Da den Berlin-baserte kunstneren Michael Sailstorfer først hadde oppdaget Henningsvær i Lofoten, ble han raskt knyttet til stedet og en hyppig gjest. Dette forteller Venke Hoff som driver galleri Kaviar Factory i det lille fiskeværet.
Sailstrofer har satt opp saltskulpturer i Henningsvær som en del av utstillingen Tear Show som er vises i galleri Perrotin New York i april. Via strømming i sanntid er havgapet i Lofoten og salt-tårenes langsomme nedbrytning levende tilstede for et amerikansk publikum.
Nedlagt fabrikk blir galleri
Fiskeri er hovednæringen i Henningsvær som huser drøyt 500 innbyggere. Tidligere fantes en kaviarfabrikk her, men etter at driften hadde ligget nede i mange år skulle den etter hvert slitne bygningen gjenoppstå som visningssted for kunst. Venke Hoff kjøpte den nedlagte fabrikken i 2006, og galleriet Kaviar Factory åpnet i 2013.
– Jeg jobber med ambisiøse utstillinger og prosjekter. Her presenteres nasjonale og internasjonale kunstnere, forteller hun.
Skarpe fjell og bråttsjø
Lofotens dramatiske landskap med skarpe fjell og mindre kystsamfunn der bråttsjøen tidvis spruter oppover husveggene, er blitt en populær destinasjon. De intense og varierte lysforholdene som veksler mellom midnattsol, mørketid, nordlys og alle valører av blå, lokker også kunstnere som jakter på inspirasjon og rekreasjon.
Den tyske kunstneren Michael Sailstorfer har etter hvert blitt godt kjent med Hoff og hennes galleri. Han har designet logoen til galleriet, der fraværet av bokstavene a, r og t former ordet art.
Utforsker tårer i New York og Henningsvær. Samtidig.
Utstillingen som Sailstorfer er aktuell med handler om tårer. Arbeidet reiser tematiske spørsmål rundt forandring, ressursbruk og tålmodighet. Men også kraften i emosjoner. Kunstneren forklarer:
– Prosesser rundt endring er et overordnet tema. Den siste og viktige brikken i prosjektet er de skulpturelle tårene av salt som er plasser på knauser ved havet i Henningsvær. Disse vil gradvis forvitre av bølgeskvulp, vind og sol. Saltet vil sakte men sikkert tilbakeføres til havet, skulpturene gjennomgår en transformasjonsprosess til sitt opprinnelige miljø.
Erosjonsprosessen viser naturens evne til forvandling, samtidig som fokus rettes mot hvordan mennesker forholder seg til naturen.
Tristhet, sinne, energi og prosess
Tårene handler også om hvordan mennesker forholder seg til eget indre landskap. Om tristhet og tap. Kan negativ energi omvandles til noe konstruktivt?
Tear Show omfatter en rekke verk. I video og foto faller store, tunge dråper fra himmelen og knuser det de treffer på bakken. Brutalt og surrealistisk. En fabulering rundt det aggressive og destruktive som kan følge i melankolien og sorgens spor. Noe som kan vokse og ødelegge. Men destruktiv kraft kan også brukes til konstruktiv endring.
Energi forsvinner ikke
Fysikkens lære slår fast at energi forsvinner ikke, den tar nye former. Tear show reiser spørsmål om denne loven også er overførbar til et landskapet av følelser. Blant annet gjennom verket Tear press. En maskin som presser sammen kullstøv til tåreformede kullbrikketter. Et brennbart stoff som gir assosiasjoner mot emosjonell lagring. Natur og følelser satt opp mot industri og profitt.
Utstillingen viser også glassblåste tåreformer som henger til tørk. Hva blir igjen om man tømmes for tårer? Verket er stillferdig, transparent og sårbart. Knuselig om det behandles uforsiktig.
Overgangen til noe nytt
Et annet verk består av 17 rammer der tårer er malt med leppestift. Leppestiften kan assosieres til munnen, ansiktet, noe nært og personlig som et portrett. Samtidig noe overfladisk og fremmedgjort. Leppestiftens funksjon er å skjule og pynte på realiteten.
Alle arbeid knyttes konkret til tåren, på en usentimental måte. Det er prosessen som interesserer kunstneren, mer enn tristhetens atmosfære:
– Jeg undersøker hvordan man kan bli kvitt materialet. Saltskulpturene i Norge er det avgjørende verket i dette prosjektet. Som en konklusjon. Tårene av salt vaskes ut i havet, tilbake til sitt egentlige miljø, sin opprinnelige form.
Med salt som forvitrer, bølge for bølge, er prosessen og prosjektet fullendt.
Strømmer til tårene er oppløst
Venke Hoff går opp i tredje etasje av den gamle kaviarfabrikken. I vinduet er kameraet som filmer salttårene i havgapet plassert, og filmer døgnet rundt. Linsen fanger også hvordan været og lysforholdene endrer seg. Storm med vilt hav og den intense solstrålen når skyene sprekker opp. Hun passer på at alt fungerer som det skal, så lenge det trengs:
– Tear show vises i galleri Perrotin New York frem midten av april. Strømmingen i sanntid vil fortsette til saltskulpturene er borte. Ingen vet hvor lang tid det vil ta før de er oppløst, avrunder galleristen i Henningsvær.