Designerne Kristine Bjaadal og Hallgeir Homstvedt har designet rammen rundt den norske utstillingen i Milano i år, et arbeid som startet med de første strekene på skisseblokka for et halvt år siden. Men hva skal til for å skape en riktig presentasjon i et fysisk rom?
Norsk utstilling i et bilverksted
Utgangspunktet er et bilverksted som tilbringer de resterende 360 dagene i året i Via Savona 35 i Milano. Under designuken forandrer byen seg til en gigantisk design- og kulturscene der tilbydere viser frem sine varer og -tjenester.
Bygninger som står tomme resten av året åpner dørene og ut stråler mektige og verdenskjente merkevarer som Gucchi, Ferrari, Louis Vuitton eller Amazon, Samsung eller bilprodusenten Peugeot, til mindre pretensiøse utstillingshaller i Zona Tortona der nedlagte fabrikkbygninger huser europas designstudenters mer og mindre famlende forsøk på å endre produktene vi lever med.
Kulturinteresserte italienere
Uansett. Stort eller lite. Milaneserne står i kø for å se utstillingene. Interesserte. Ikke nødvendigvis for å se svulmende merkevarer. Men for å ta arkitektur de endelig får tilgang til i nærmere øyesyn og sjekke hvordan de stengte bygningene ser ut på innsiden. For Italia har mye prangende arkitektur og historie, og byens beboere vil vite mer om det.
Så hvordan gjør man om et dagligdags bilverksted til en inviterende utstilling?
– Vi startet prosessen med å ha skisser ferdige på forhånd. Da vi kom fant vi fort ut at det var mye karakter i bygningene her. Men da vi var på befaring kom vi jo til et bilverksted – det sto biler overalt her. Til og med inne det lyse rommet der sto det biler.
Likte arkitekturen og gårdsrommet
Kristine peker over gårdsplassen på rommet der produsentene stiller ut. Store vinduer fronter Via Savona, som ligger Zona Tortona sentralt i Milano. Utstillingsdesignerne likte godt arkitekturen og den korngule fargen i gårdsrommet, omsluttet av en overbygning i jern. Den danner et tak og fungerer som en terrasse for etasjen over.
– Det er et fint bakrom, sier Hallgeir. – Både veldig fint, røft og hadde mange utfordringer. Og det er fine trær på overbygningen. Rommene her nede er rene og fine.
Visualiserte stedet måneder i forveien
Han sikter til utformingen, linjene i typiske rom man jobber med for å forberede en utstilling. Det var dette i tillegg til uterommet – bakgården til bilverkstedet – designduoen skulle utforme dekor for i en av årets viktigste eventer i designbransjen. Her skulle utstillingen Join materialisere seg. Mye av arbeidet for utstillingsdesigneren handler om å visualisere samlingsstedet med nysgjerrige besøkende, gjester og samarbeidspartnere måneder i forveien.
Vi fant fort ut at det var mye karakter i bygningene her. Men da vi var på befaring kom vi jo til et bilverksted – det sto biler overalt her.
Delte utstillingsområdet i tre
Det autentiske seiret. Skulle de bygge inn alt, prøve å gjøre alt helt rent og rydde opp, eller skulle de prøve å jobbe med det de hadde? Hallgeir forklarer at de fort landet på det siste valget.
– Valget førte til at vi delte utstillingen inn i tre forskjellige rom, slik at de fikk sin klare karakter, forklarer Kristine, – produsentene som en del, designerne og kunsthåndverkerne som en annen del, og fordi Vestre er utemøbelprodusent, så var det naturlig å lage en utstilling med dem i uterommet. Riggetid var også et element utstillingsdesignerne måtte ta hensyn til.
Effektiv og gjenbrukbar utstillingsdesign
– Vi måtte lage et design som gikk kjapt å sette opp. Vi hadde tre hele dager å bygge utstillingen på. Da vi kom, sto de fortsatt og reparerte biler i gården. Vi tenkte også på bærekraft-aspektet. Det følger mye forsøpling med slike messer. Så vi ville komme opp med et konsept som ville minimere mengden søppel, sier Hallgeir
– Valget har falt på materialer som er miljøvennlig produsert og gjenbrukt. Platene i utstillingen er av Macromat – en gjennomfarget MDF som er laget av presset sagflis. Og naturlige fargestoffer, sier Kristine.
Alt som er tegnet av vegger, podier og skap og disker er produsert flatpakket, satt sammen på stedet og kan igjen pakkes flatt, lagres og gjenbrukes. Det har allerede vært snakk om å sette utstillingen opp igjen i Norge.