Eller kanskje er det ikke så enkelt. Skal vi tro sosiolog Kjetil Rolness finnes det for lite forskning på feltet. Hytteavisen varsler at 60 prosent av den norske befolkningen har tilgang på ei hytte. For eier du ikke ei hytte selv, ligger det 22 000 hytteannonser ute på nett.
83 millioner på møbler og husholdning
Men det er klart. Eier du ikke hytta selv, kan du heller ikke innrede den som du vil. Og på dette feltet er nordmenn ivrige. I følge statistisk sentralbyrå brukte vi 83 millioner kroner på møbler og husholdningsartikler i 2018, tilsvarende 15 700 per person, det vil si en økning på 55 prosent siden år 2000. Tallene sier ingenting om investeringer på hytta spesielt, men interiørkjeden Fargerike kan i en pressemelding bekrefte at summen er høyere enn i noe annet Europeisk land.
Klokkestrenger og køyesenger
Hytteaviser, magasiner og glansede trykksaker, ikke minst TV-program som lover oss eventyrlig oppusning, følger opp og inspirerer til nye stiler og nye innkjøp. Her er det bare å bestille en container og bli kvitt den gamle dritten.
Fellesnevneren for all hyttekunst er at den er valgt ut fra en sammenheng og står i stil med det hytta representerer i seg selv
Men stopp en halv. Skal vi tro sosialantropologene og forfatterne av boka ”Hytta, fire vegger rundt en drøm”, Marianne E. Lien og Simone Abram, er fleste norske hyttene gamle og gjerne bygget på 50-tallet.
Middels standard
Hyttene holder det vi kalle en middels standard og er såkalt halvteknologiske i form av parafinovner, solcellepaneler og forbrenningstoalett. Innenfor disse hyttene finner vi rutete møbler, vann i brønn og veggene av gulnet panel. På veggene igjen henger antagelig de bildene som ikke lenger egner seg hjemme, bestemors klokkestrenger og for ikke å snakke om bilder, foto eller sågar broderier som viser nettopp hytta i seg selv.
Hytteselfie
Britiske Simone Abram har fordelen av å kunne studere den norske hytta fra et nytt perspektiv og synes å kunne observere en noe narsisstisk kunstart innenfor hyttas fore vegger.
– Jeg sett mange bilder av hytter på hytter, sier Abram. – Hytte-selfier, vil man vel kunne kalle dem.
Abram som sammen med kollega Lien har, i løpet av prosjektperioden på over to år, under arbeidstittelen, «Materialisering av slektskap, livssyklus på norske hytter», besøkt et godt knippe norske hytter, rapporterer at hytteeiere gjerne stiller ut bilder av familien, gjerne gamle fotografier, men også nyere.
– Ofte fremstilles det som en liten museumaktig samling av et arsenal av objekter, som farfars treskjæringer, onkels vokstroll-lys, eller mormors broderier.
Simone Abram stopper opp. Alt dette hun nå nevner, det kan kalles kunst ikke sant?
Hyttekunst i settekasser
Nettopp den debatten er for Abram mindre interessant, men kunsthistoriker og sosialantropolog Catharina Bjerke Sletner mener å tro at det kanskje finnes noe i retning av hva vi kan kalle hyttekunst.
– Jeg tror jo umiddelbart at kunst får en egen definisjon i hytte-kontekst, sier hun og peker på de ulike variasjoner av hva som kan kalles ei norsk hytte. Er det ei seter? Ei bu? Ei koie? En sommerhus eller en treetasjes leilighet i et nyere hyttekompleks.
Ny eller gammel hytte avgjør
– Hva man henger på veggen avhenger av om hytta er fresh eller gammel og nedarvet, sier Sletner, som likevel tror at fellesnevneren for all hyttekunst er at den er valgt ut fra en sammenheng og står i stil med det hytta representerer i seg selv, noe som for de fleste av oss nok er gleden av å få være for oss selv, i fred og ro, minner, tradisjoner og eller nærheten av naturen.
– Sånn sett opererer man nok på hytta med et mer fleksibelt «kunst»-begrep, mener Sletner og omtaler hytteveggen som symboltung. Her henger meningsbærende gjenstander som eksempelvis nedarvede veggtepper eller en falmet akvarell som noen i slekta våget seg å male en soldag i påsken i fjor.
Hytta, det nye hjemmet
I følge medforfatter Marianne E. Lien ser vi nå en utvikling der hjemmet er den nye hytta.
Det er hit vi inviterer til familieselskap og det er her vi feirer høytidene. Kanskje er det til og med her vi jobber best og mest uforstyrret. Disse hyttene har internett, badstue og boblebad, gjesterom og flatskjerm. Men hvordan hyttene skiller seg i innredning fra eiernes hus, det vet vi heller lite om.
– Om det er forskjellig fra hjemme er vanskelig å presisere, innrømmer Simone Abram. – Vi har besøkt hytter, men ikke alltid har vært hjemme hos hytteeierne.
Rolness kartla smaken
– Forskningsgrunnlaget er svakt, erkjenner sosiolog Rolness, som i sin tid forfattet boka ”Med smak skal hjemmet bygges” ( Aschehoug, 1995). Her kartla han den norske smaken, men den gangen altså med utgangspunkt i hus og leiligheter. Skal han likevel si noe om den gjengse norske hyttesmaken peker han på det det faktum at det gjerne er her vi tilbringer ferien:
– Vi er jo enda mer opptatt av å ha det uformelt og koselig på hytta enn hjemme, sier Rolness og konkluderer:
– Kunsten vil jo også bli deretter.
Kos med kitsch
Hytta er ikke akkurat der du henger opp moderne, «edgy» kunst. Men du henger kanskje opp noe som bygger opp om hyttestemningen og stedet, noe som er knyttet til slekta eller noe som har affeksjonsverdi. Gjerne noe du ikke synes er «fint» eller «stilig» nok for å henge i stua i primærboligen.
– Kitsch hjemme, kan være kos på hytta.