Stort kreativt register, strukturert og uredd for å prøve nye ting. Slikt kommer det mye bra lyd ut av. Men perfeksjonist er Janove Ottesen ikke. Tvert imot.
– All sjarm, enten det handler om mennesker eller kunst, ligger i det ufullkomne, sier han.
Med finstemt gehør jakter han på det som er skeivt og skakt. Det magiske, ufullkomne. PLNTY møter Janove på Polfareren Hotell i Longyearbyen, under Polarjazz 2019.
Debuterer med symfonisk storverk
Her får vi vite at Janove Ottesen har jobbet som komponist med The Mute i fire år allerede. Den 29. mars debuterer han som komponist for en symfonisk stumforestilling på 70 minutter i Stavanger Konserthus. Under premieren sitter Janove ved pianoet i samspill med Stavanger Symfoniorkester. Christian Eriksen er manusforfatter og hovedrolleinnehaver.
– Symfoniverket er det store prosjektet nå. Jeg gleder meg enormt!
Janove liker det teatralske, det iscenesatte. Som soloartist prøver han derimot å ta ned stafasjen.
Vitne til et levd liv
The Mute er kjærlighetshistorien som nå skal gå av stabelen i Stavanger Konserthus. Historien foregår mellom et eldre ektepar og vi blir vitne til deres liv gjennom bruddstykker og tilbakeblikk, og får vite hvilke hendelser som har ført dem dit de er kommet i dag.
Jeg liker å eksperimentere med det som skurrer litt. Kombinere dur og moll samtidig, spille halvtoner opp og ned
Og ikke bare er det storslått at Stavanger symfoniorkester spiller – den kvinnelige hovedrollen tolkes av Nina Ellen Ødegård. Og flere store navn står på plakaten:
Stykket spilles i Fartein Valen-salen, hvor Arne Nøst har laget storslått scenografi og skapt en helt spesiell teaterscene. Her vil du møte Reidar Richardsens lys- og videodesign. Therese Markhus er koreograf. Med i teamet er også den walisiske, men Stavangervante dirigenten, Nick Davies, som blant annet har dirigert Nobels fredspriskonsert flere år på rad. Sist men ikke minst, er musikken arrangert av Gisle Kverndokk.
– All sjarm, enten det handler om mennesker eller kunst, ligger i det ufullkomne, sier han.
Liker det teatralske
– Etter Kaizers har du jobbet bredt i ulike format og sjangre. Ble du selv overrasket over den musikalske bredden som boblet ut av soloartisten Janove?
– Egentlig ikke. Jeg har skrevet alle låtene og komponert all musikken for Kaizers. Jeg liker det teatralske, iscenesatte og har egentlig tatt ut mye forskjellig gjennom Kaizer-repertoaret. Det jeg savnet, som jeg gikk løs på som soloartist, var å ta ned stafasjen. Presentere låtene som de nyfødte, nakne babyene de er når de blir skapt, sier han.
Kreativ og strukturert
– Er din kreative brønn bunnløs?
– Jeg har blitt god til å gripe inspirasjonen, prioritere å gi ideene plass. Da blir det mange mulige prosjekter. Samtidig jobber jeg strukturert. Det er nødvendig.
– Et lydbilde som går igjen er akkorder som balanserer mot det skarpe, nesten skjærende. Hva handler dette om?
– Jeg liker å eksperimentere med det som skurrer litt. Kombinere dur og moll samtidig, spille halvtoner opp og ned. Som uskolert musiker kaller jeg dette skeive og skakke toner. Jeg jakter på det ufullkomne.
Sans for teatralsk regi
I 2001 slo Kaizers gjennom med Spellemannspris og 100 000 solgte av debut-albumet Ompa til du dør. Bandet ble elsket for sine intense opptredener, hyppige taktskifter og sigøyner-influenser. Iført gassmasker dundret de løs på oljefat mens dramatiske tekster ble formidlet på sørlandsdialekt. Låter som Evig pint, Begravelsespolka og Siste dans ble servert med hyppige taktskifter og sigøyner-influenser i klangbildet.
Også utlandet omfavnet det sære orkesteret. Under Roskilde- festivalen i Danmark samlet Kaizers 50 000 publikummere. Da bandet la opp i 2013 skjedde det med trippelt plateslipp, stor turné og finale i Oslo Spektrum. Janove har sans for solid regi.
Siden har ikke Janove vært mindre travel, bare mer variert. Han har sluppet flere soloplater, laget filmmusikk, komponert for teater og musikal.
Bare ærlig musikk
Da Ep-en Spindelvevriff kom ut i 2018 la Janove ut på turné med gitar og piano. Låten Bak en sky heim ble spesielt tatt varmt imot. En nær og personlig tekst om å slippe taket når barn blir voksne og flytter hjemmefra. Å stole på at den unge vil klare seg selv, men samtidig minne om at: «Samme kor langt du flyr frå ditt reir, Er det aldri lenger enn bak en sky heim». En nær, og personlig tekst. Konsertene ble raskt utsolgt, og det blir ny turné høsten 2019.
Dette låtmaterialet skiller seg fra tidligere dramatiske tekster:
– Selv om jeg har jobbet mye med fiction, er det nære og emosjonelle også tilstede der. Samtidig er det en egen kraft i det ekte. Bak ein sky heim er bare ærlig. Det funket.
Gull i bruddlinjen
Artisten viser med hendene hvordan en akkord kan piffes opp med å legge på halvtoner. Så kommer rytmevekslingen. Kafébordet blir et instrument for perkusjon, der Janove demonstrerer en klassisk ompa-rytme:
– Det skakke er interessant! Du må lytte videre for å høre hvor det hele skal lande. Magien ligger alltid på kanten. Når livet skurrer skjer de viktige tingene, sier han.
– Tenker du slik i ditt eget liv, at det er bra når ting går litt skeis?
– Ja, jeg prøver det. I Japan reparerer de en knust porselensskål med å legge inn gull i bruddlinjen. Det er skaden som gjør skålen ekstra verdifull. Det er et fint bilde, for det er alle merkelige feil hos mennesker som gjør at vi blir glade i hverandre. Perfekt er bare intetsigende og kjedelig.