– Jeg har solgt flere bilder enn jeg trodde, og det er jo et stort privilegium. Dette er min første pop up-soloutstilling, sier en rørt og rolig begeistret Andreas Reutz under vernissagen på Bruket i Schweigaardsgate i Oslo torsdag 28. mars, og avslører at han aldri har kuratert en egen utstilling før.
I mediens lys før dørene åpnet
Men allerede før han åpnet dørene, var han i medienes lys. Linda Hofstad Helleland skulle tale for å inspirere flere kvinner til å satse i næringslivet, men kunsten på veggen ble for sterk. Der henger motiver av kreaturer som både har bryster og peniser – og store firkantede hoder. Handler det om å tenke ut av boksen?
– Det er viktig at kunsten fortsatt skal være kunst, sier Andreas Reutz og kommenterer kontroversen som handlet om at han ble bedt om å ta ned fire bilder. Arrangøren av Female Future Days mente ble for utfordrende for kvinnene som inntok lokalene tidligere på dagen.
– Det er gøy at kunsten provoserer. Selv om det er aldri var målet mitt å provosere, sier han.
Fortsatt viktig at kunst provoserer
– Men det er viktig at kunst provoserer?
– Selv liker jeg ting som sjokkerer meg i starten. Men det er som eksponeringsterapi, det roer seg ned. Begynner man for forsiktig når man blir kjent med kunst, så blir man lei, hvilket betyr at man må begynne høyere enn komfornivået tilsier. En av de bildene som i dag har fått mest kontrovers er det som henger hjemme hos pappa, ler han. – Og pappa er en konservativ voksen mann. Det liker jeg. Første gang de så bildet, rykket det litt i ryggen. Men de har klart å se forbi det tilsynelatende, og nå er de oppriktig glad i bildet, sier Reutz.
Et bilde å finne historier i
For soloutstilleren er dette målet. Han liker at man har noe på veggen som man blir glad i, som man ønsker å studere og fordype seg i, et bilde å finne små historier i. Han er ikke tilhenger av det å spekulere i å kjøpe kunst. Selv tror han at han har et publikum som kjøper fordi de liker motivene hans. Men så er han også en person som handler fra hjertet.
Andreas Reutz har sansen for folk som bryter ut av konvensjoner og følger sin egen stemme, som tør å kjøre på med det de tror på. Inspirert av både Bjarne Melgaard og Sverre Bjertnes, snakker han om seksuelle undertoner i sine egne motiver og det å finne veier i sitt eget sinn som overrasker ham. Det er et slags kick.
Alt handler om ikke-eksistensiell frykt
– Hva er det du viser?
– Alt for meg handler nå om en ikke-eksistensiell frykt. Jeg er glad i å skremme meg selv. Glad i å vite at jeg er redd for å dø. Og jeg tror at hvis jeg slutter å bli redd så blir alt veldig kjedelig. For min del er jeg redd for så mye, redd for livet og voksenlivet – hvor jeg skal videre …
I bildene til Reutz spiller et firkantet boks-hode en viktig rolle. Når vi fabulerer rundt det, kommer tanker om samfunnets kontroll frem, og hvordan alt er forutbestemt til vi er 18-19 år. Deretter slippes man løs til hensynsløse og altomgripende valg om hva livet skal være.
– Dette er første gang jeg har prøvd å sette sammen noe til en utstilling. Så er jeg fornøyd med at det ikke har blitt et antiklimaks, at det fortsatt er et klimaks i det.
– Hvordan kunne det blitt et antiklimaks?
– Det virker som at de som er her liker det de ser, og når snakker de om det så snakker de om at de finner små historier i bildene, og på en eller annen måte klarer å se forbi det første de ser.
Satser på sin indre stemme
For Aldreas Reutz har det å kaste seg ut i kunst vært en svært personlig reise. Han har øst fra eget bryst og har ingen formell kunstutdanning. Reutz er som alle oss andre, bare litt annerledes; han har turt å satse på en indre stemme og nå prøver han ut den kunstneriske siden så remmer og tøy får holde. Men de firkantede boksene som går igjen i motivene, har han drevet med siden barndommen, får vi vite.
Han har kastet seg ut i livet og er klar for å spre vingene i en alder av 33. Skole er for perfeksjonister, selv har han gradvis funnet veien inn mot sin egen kjerne. Han tenker at han ikke har noe tidsperspektiv i forhold til det å finne seg selv. Men at han gjør det gjennom å skape personlig kunst.
Måtte tenke ut av boksen
En allerede tom utdanning på kammerset. Det vil si, en utdanning han ikke vil bruke. Men han var livredd for ikke å få seg jobb var starten i livet. Mye energi er brent på å bekymre seg. Frykten er en viktig drivkraft. Selv startet Andreas Reutz voksenlivet i riktig dress og sjampanje i helgene. Det har tatt tid å endre kurs. Nå tør han å vise mer av seg selv.
Men det ble altså for mye for arrangørene av Female Future Days. Ifølge avisen Natt & Dag var det arrangøren som reagerte:
– Vi som arrangører ønsket ikke at denne type bilder skulle henge der under vår konferanse. Vi syntes det var upassende innhold, sa leder for Female Future Days Hanna Hunstad til avisen.