Det er en uvanlig beretning fra kommune-Norge, å fordype seg i kunstneres arbeidsvilkår, det å satse langsiktig for å lokke til seg profesjonelle kunstnere. Men det var dette som skjedde i 2006 da Kunstnerbyen Skien ble etablert. Prosjektet har gradvis utviklet seg og nå blomstrer kunstmiljøet. Flere andre kommuner tar kontakt og vil lære av erfaringene.
Spesiell satsing i norsk målestokk
Tom-Erik Lønnerød er prosjektleder for Spriten Kunsthall. Han mener satsningen Skien kommune har gjort for å legge til rette for kunstnere er spesiell i norsk målestokk.
— I en undersøkelse av kunstneres lønn og arbeidsvilkår som kom i 2006, så man tydelig at denne yrkesgruppen har tydelig trangere økonomi og mer utfordrende arbeidsvilkår enn gjennomsnittet. Vi tok funnene på alvor og satset mot lønn og praktisk tilrettelegging, forteller han.
Stipender, arbeids- og visningsrom
Resultatet ble ulike kunstnerstipender, gode atelierer med langtidskontrakter og lav leiepris. I tillegg kom det etter hvert også et større visningsrom for ulike prosjekter og utstillinger. Skien manglet tilbud om høyere utdanning, de ville også bli et sted som utøvende kunstnere skulle ønske å søke seg hjem til for å etablere seg.
Trespritfrabrikk fra 1917 blir kunsthus
På Klosterøya i Skien ligger en gammel trespritfabrikk bygget i 1917. Denne har man renovert til Spriten Atelierfelleskap for 13 kunstnere, samt visningsrommet Spriten Kunsthall.
honnør GÅR til en samlet politisk ledelse i Skien som ikke har vært for utålmodige med å kreve resultater. Kunstnerbyen Skien har fått tid til å utvikle seg.
– Hallen kan brukes til utstillinger som gjester Skien, som for eksempel Nakamuras «Hold My Gaze». I tillegg kan kunstnere disponere lokalet over en periode og skape helt nye verk, forteller Lønnerød.
I tillegg har ytterligere sju atelierer i Skien sentrum kommet til. Kunstnerstipendene strekker seg fra prosjektstøtte til Artist in residence-opphold over 12 måneder. Det er et ettertraktet opplegg som inkluderer gratis leilighet, atelier og 155 000,- kroner å skape kunst for.
Dedikerte kulturpolitikere avgjørende
– En uvanlig historie fra kommune-Norge. Hva startet det politiske initiativet med?
– Flere forhold har vært avgjørende, som at kommunen hadde en grei økonomi i prosjektstarten. Så fantes det dedikerte kulturpolitikere som så utviklingspotensial for regionen. Samtidig har en god prosjektstyring vært betydningsfull, sier Lønnerød.
Han forklarer at prosjektet har holdt seg innenfor økonomiske rammer med en nøktern ressursbruk. Ytterligere støtte har kommet fra Kulturrådet. Prosjektlederen sender samtidig en stor honnør til en samlet politisk ledelse i Skien som ikke har vært for utålmodige med å kreve resultater. Kunstnerbyen Skien har fått tid til å utvikle seg.
Motomichi Nakamura forsker i blikkontakten
Dette er kunstneren som er animatør, projeksjonskunstner og foredragsholder. Han jobber med en grafisk stil der portretter og spesifikke karakterer går igjen som en signatur. Uttrykket strekker seg via maleri, skulptur, animasjon og videoprojeksjon på objekter.
Utstillingens tittel «Hold My Gaze» antyder at dette handler om dynamikken i et møte. En utforskning av hva som bor i et blikk. Blikkontakt kan først kanskje virke forlokkende, men holdes blikket over tid kan ubehaget melde seg. Kanskje oppleves det skremmende?
Utstillingen, som er Nakamuras første i Norge, blir stående ved Spriten Kunsthall til 23. mars.
Et privilegium å tilhøre Spriten Atelierfellesskap
Berit Kowalski er en annen av de profesjonelle utøverne som har holdt til i Spriten Atelierfelleskap siden åpningen i 2007. Filigransølvsmeden og smykkedesigneren uttrykker stor begeistring over måten Skien kommune ivaretar kunstnere.
– Tilhørigheten ved Spriten Kunsthall gjør at jeg kjenner meg privilegert. Lokalene er romslige, gode og rimelige. Det å leie av kommunen gir forutsigbarhet og trygghet, noe som ellers ofte er mangelvare i kunstneriske yrker, sier hun.
Kontraster innen smykker
Kowalski jobber med to kontrastfylte linjer innen smykkefaget. Filigransarbeidet – som betyr å lage bunadsølv – benyttes i søljene til Telemarksbunadene. Det er et detaljert og teknisk krevende arbeid med lange tradisjoner. I tillegg lager hun moderne, eksperimentelle smykker av varierte materialer som for eksempel lavastein, nylon og gummi.
– De to retningene er svært forskjellige, jeg jobber derfor i avgrensede perioder med de to prosessene. Enten fordyper jeg meg helt og fullt i det presisjonstunge filigransarbeidet. Eller jeg slår ut håret i fri eksperimentering, Da bobler og surrer ideer og prosesser dag og natt. Det er intense, kreative perioder.
Appellerer til voksne og stilsikre damer
– Innen smykkefaget representerer du det tradisjonelle og eksperimentelle. Hvordan møtes uttrykket ditt?
– Filigransfaget har lenge hatt lav status, men dette er i ferd med å endre seg. Det er en økende interesse og anerkjennelse av kvaliteten i håndverket. Det er jeg glad for, ikke minst med tanke på bevaringen av yrket. Mine mer eksperimentelle smykker appellerer til voksne damer med en tydelig stilbevissthet.
Fellesskapet inspirerer
– Hva inspirer deg som designer og kunsthåndverker?
– Alt fra arkitektur, natur, former, moter og trender. Jeg lar den kreative prosessen styre formgivningen når jeg jobber eksperimentelt. Kontrastene og forskjellene i de to smykkeretningene er nødvendig for meg. I min praktiske hverdag er det også enormt givende å tilhøre et dynamisk kunstnerfellesskap som dette på Spriten Kunsthall, sier Kowalski.