Kunstutstillingen «…fordi rusmisbrukere føler seg tråkka på», som frem til denne uken har vært presentert i vestibylen i Ski rådhus, er konfronterende. Her er det ingen vakre avsporinger som duller med hodet ditt, ingen abstrakte landskap å la tankene flyte inn i. Her snakker vi ikke om høyterskel- eller lavterskel-kunst. Prosjektet har til og med spor av reklamens tøffe elementer fra reklamekampanjen i seg. Se her! Se på meg!
Kunstner Bente Kystad Syr ønsket først og fremst å gi narkomane en pustepause med tegnesaker. Det ble til et kunstprosjekt med et sterkt budskap.Fargerikt innhold, svart-hvitt budskap
Og det stilles vanskelige spørsmål, her kommer hjerteskjærende meldinger. Til tross for det fargerike innholdet, er budskapet ganske svart-hvitt:
«Jeg har bare en tanke igjen».
Denne utstillingen består av matter, riktignok i rike farger, med budskap på. Og emosjonelt er det. Her levnes ingen tvil om at håpet er skjørt – like skjørt som et menneskeliv på randen. Meldingene er fra de som har havnet på skråplanet i samfunnet.
Prosjektet fikk et mål: Verdens overdosedag, som gikk av stabelen i august 2017.Et kunstprosjekt om rusmisbruk
– Hvorfor handler dette kunstprosjektet om rusmisbrukere?
– Jeg er født i 1966, forteller Bente.
Da ble veldig mange barn født i Norge, og selv var hun en av det enormt store kullet som skulle befolke Ski og Norge forøvrig. I klassen til Bente var det 33 elever, og klassene talte langt utover D-bokstaven, stoppet ikke før F. Det vrimlet av unger, og i den lille skogen ved ungdomsskolen ved Langhus på Ski fantes den største omsetningen av hasj i Norge. På landsbasis!
I vestibylen til Ski rådhus har kunstprosjektet konfrontert kommunens politikere med personlige sterke meldinger fra rusmisbrukerne i kunstprosjekter «…fordi rusmisbrukere føler seg tråkka på».Har mistet mange kjære venner
I årene på ungdomsskolen satt elevene der helt åpenlyst og røyket og omsatte hasj, bare fem meter fra skolens grense. Bente Kystad Syr er selv et menneske som har mistet flere kjære venner til rusens fortærende kraft.
Det er mange ting kunstneren ikke forstår med dagens ruspolitikk, særlig at land som for eksempel Sveits har fått ned overdoseantallet radikalt ved å behandle mer individuelt. Hvorfor kan vi ikke gjøre det samme i Norge? Er vi egentlig opptatt av at rusmisbrukere skal bli friske i landet vårt?
Da rusmisbrukerne dro avgårde med tegningene Bente Kystad Syr ønsket å bruke i prosjektet, og hun ikke hadde hjerte til å kalle dem tilbake, sto hun tilbake med ordene deres. «Fuck NAV».Jeg vil jo ikke dø
En sort matte ligger på gulvet og ser opp på oss.
«Jeg vil jo ikke dø, det er bare så vanskelig å leve».
Kunstneren mener Norge gjør for lite for å få ned dødstallene. Actis, rusfeltets samarbeidsorgan kan i en rapport fra 2017 kan fortelle at det var 289 narkotikautløste dødsfall i 2015. 221 av disse var overdosedødsfall. Rapporten opplyste at dødsfall ikke nødvendigvis er resultat av en for stor dose narkotika, men at også dagsformen kan ha noe å si. En sliten kropp en dag kan være nok til at dosen blir til overdose. Har man sittet inne eller fått behandling, og det er en stund siden det er brukt stoff, er kroppen såkalt «ute av trening». I slike tilfeller kan overdose ofte skje. Bente Kystad Syr er skeptisk til at alle narkomane skal behandles likt, hun tror at mange ikke blir bedre.
Her levnes ingen tvil om at håpet er skjørt – like skjørt som et menneskeliv på randen
«Vi trenger en debatt om overdosedødsfall som er basert på kunnskap om situasjon og sammenhenger, slik at innsatsen settes inn der den faktisk virker og utgjør en forskjell» , skriver Actis i rapporten.
Ideen om å bruke tepper som kommunikasjonsplattform oppsto som en konsekvens av at rusmisbrukere føler seg tråkka på.Kunst som de narkomane hadde skapt
Kunstprosjektet som Bente Kystad Syr iverksatte sammen med Ski kunstforening hadde som mål å stille ut til Verdens overdosedag i august i 2018. Planen var å stille ut kunst som de narkomane hadde produsert på store pleksiglassplater ved togstasjonen. Men prosjektet ble for dyrt.
På veggen: dobbeltmeningen med at teppene skulle tråkkes på, ville rusmisbrukerne i prosjektet ikke ha noe av.– Del en av prosjektet var å gi de narkomane et friminutt. Jeg lånte en garasjen på Kjeppestad gård, og der inviterte jeg dem en gang i uka. Jeg stilte med tegneutstyr. Meningen var at jeg skulle beholde tegningene deres, så skulle jeg trykke dem på store flater. Men det som skjedde var at når tegneseansen var over, brettet de tegningene sammen og putta de på innelomma. De hadde jo prestert noe!
Ord ble erstatningen
Da tegningene hadde funnet veien inn i jakkelomma, hadde ikke Bente Kystad Syr hjerte til å kalle dem tilbake. Men det var de narkomane selv som bidro til den kreative løsningen prosjektet fikk, ved å sette ord på hvordan de faktisk har det.
– De føler seg tråkka på, sier kunstneren. Dermed ble også ideen om mattene skapt som et foretrukkent alternativ etter pleksiglass-plater.
Matter – ikke til å gå på
– Vi hadde tenkt at folk skulle gå på mattene – eller i alle fall la vi dem ut på bakken foran togstasjonen i Ski og så hva som skjedde. En film som støtter prosjektet viser en tidlig morgen på stasjonen. Løpesedler blir delt ut til folk som skal på jobb. Folk ser ut som om de er opptatt med sitt, men man ser at mattene på asfalten vekker interesse. Budskap leses. Bare én person traver uanfektet over mattene der de ligger i en lang rekke på bakken. De andre går forsiktig utenom.
I etterkant av utstillingen på Verdens overdosedag oppsto en diskusjon blant rusmisbrukerne i prosjektet om hvorvidt mattene skulle tråkkes på eller ei. De ønsket ikke det.
Hodeskallen er tegnet av en av personene i prosjektet og «Overdosetreet» er tegnet av Bente Kystad Syr. Her har både hun og de andre med stor sorg plottet inn hvor mange venner de har mistet.Fargerike konfrontasjoner
I dette øyeblikk er mattene tatt ned fra veggene. Men enn så lenge de har hengt på veggene i vestibylen i Ski rådhus har de konfrontert de lokale politikerne som går inn og ut av bygget hver eneste dag.
– Jeg håper at prosjektet mitt kan åpne øynene til folk, slik at vi tar denne problematikken mer på alvor, sier kunstneren.