Randi Nygaard om hva som sømmer seg

Under hele sin karriere som kunstner har Randi Nygaard Lium kjempet for tekstilkunstens anerkjennelse. I dag synes hun å kunne se lyset i renningen, men mener at akademia ikke må utelukke ordet «søm».

En sunn utvikling til tross, sterke unge stemmer og uredde arvtakere, Nygaard Lium poengterer at begrepet ”tekstilkunst” er sårbart. 

– På den tiden jeg da jeg var direktør  ved Trondheim kunstmuseum og ønsket å snakke om tekstil som kunst,  da kikket av og til de mannlige kollegene mine ut vinduet. 

Husk å feste tråden

I dag kan den erfarne damen le litt av disse scenene og se tilbake på en karriere som  kunsthistoriker med førstekompetanse, tilsvarende doktorgrad innen moderne nordisk kunst, tidligere førstekonservator ved Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum samt direktør ved Trondheim kunstmuseum. Ved siden av har hun praktisert som veverske og under tiden har tekstilkunsten kommet mer og mer på banen. 

Stemmen er sindig, men ikke uten brodd og med blonder av trøndersk dialekt. Det at Utdanningsdirektoratet nå vil endre studiet ”Kjole- og draktsyerskefaget” på videregående skoler til å i stedet hete ”Design og tradisjonshåndverk”, vil ikke utelukkende gagne faget, mener Randi Nygaard. 

Ikke så nøye med begrepene

– At man i dag ikke er så nøye på forskjellene mellom begrepene, «kunst», «kunsthåndverk» og «design», gjør at unge utøvere henter litt fra her og der. Søkere til kunststudier, kommer da kanskje like gjerne inn på grunn av utrykket, og ikke nødvendigvis teknisk kompetanse? Spør Nygaard Lium som i utgangspunktet er kritisk til utviklingen, men som også ser klare fordeler ved en slik overskridelse. 

Når definisjoner og kategorier ignoreres, kan resultatene være svært kreative. Dagens tekstilkunstnere kaller hun både eksperimentelle og ekspressive, men i følge Nygaard Lium vil fremtidens kunstnere også trenge den tradisjonelle teknikken i bunn.
– Tekstilkunsten må få fotfeste! 

Fra data til håndverk

Når man allerede i studiets navn på videregående unnlater ordet «søm» er 

Randi Nygaard Lium redd mye går til spille. Når ordet «design» kommer inn, er det lett å havne i den klemmen at de kreative sjelene setter seg til rette ved datamaskinen og kreerer mønster og former for så å sende ideene til Korea for produksjon. 

– Men kunstnerne må lære å få det i hendene, sier hun og mener videre at studiets andre ord «tradisjonshåndverk» muligens kan implisere kunnskap som hun selv setter svært høyt. Det nye navnet vil kunne lokke til seg mennesker som vil bli billedkunstnere eller kunsthåndverkere. Men Nygaard Lium spør seg: – Vil studentene tas inn på grunnlag av uttrykket, eller teknisk ferdighet? 

Å jobbe tett på materialene

Seniorforskeren tar en kunstpause og liksom vever ordet «design og tradisjonshåndverk» inn i setningen. Er hun skeptisk til «design» er hun mer åpen for «tradisjonshåndverk». 

– Dette kan vel ikke tolkes annerledes enn at det å jobbe tett på materialene er en verdi som settes høyt? Da har man i alle fall godkjent at ikke alt kan gjøres på data. 

To tanter og en vev

Selv vokste Randi Nygaard Lium opp på en gård på Tynset i Nord-Østerdalen hvor hun allerede fra barneskolen av, tredde nåler, broderte og vevde, når klassekameratene gikk på ski eller sang i kor. I bygda sto Norske Kvinners Sanitetsforening svært sterkt, de sto for spebarnkontroller og barneforening. Her startet Randi 8 år.  

– I tillegg hadde jeg to barnløse tanter, forteller Randi Nygaard Lium og via dem fikk hun innlæring i både vev og hardangersøm. Til konfirmasjonen fikk hun en helautomatisk Bernina og nå var jenta solgt. 

Hevdet seg med søm

– Fra jeg var 15 år sydde jeg alle klærne mine selv, sier Randi. Stemmen blir mykere, men stolt. Ikke bare ble talentet hennes verdsatt i familien og på bygda, med denne kunnskapen klarte hun å hevde seg i møte med en noe dominerende storebror. 

– Han var verbal, men jeg hadde jo håndarbeidet, smiler hun. På den tiden var det ingen selvfølge at foreldrene staket ut et utdanningsløp for jentene, men lillesøster Nygaard fikk støtte; 

– Du må begynne på Den Kvinnelige industriskole. 

Nål og tråd

Siden har hun altså kjempet for tekstilkunstens stilling innen kunstakademia. 

– Vi har virkelig hatt nytte av sterke stemmer utenfra poengterer den snart avgående førstekonservatoren ved det Nordenfjeldske kunstindustrimuseet. Hun har stått museet bi siden 1986, og dessuten vært avdelingsleder ved Sverresborg i Trondheim. 

– Jeg har fremdeles mye på hjertet, kvitterer Nygaard Lium, som ikke slutter å jobbe, men, som hun sier – nå går ut av det offentlige. Nå er det skrivingen som gjelder og også veving i eget atelier samt ønske om å holde foredrag. Foredraget «Livslang kjærlighet for nål og tråd» settes i så måte opp på Nordenfjeldske kunstindustrimuseum 25. april. Og plakaten til dette arrangementet har kunstneren hentet fra et av museenes innkjøpte verk «Mors tårer» av Ingrunn Oddny Myrland. 

De unge ser mulighetene

– Tittelen står fint til et annet verk som jeg trekker fram, «Mors hjerte» av Hannah Ryggen (1894 – 1970), forteller Nygaard Lium som er glad for at Ryggen nå er en kunstner som både de eldre og den yngre garde vil se mer av. Selv ønsker hun også følge Myrlands arbeider i fremtiden. 

– Myrland er en særdeles god eksponent for faget, sier Lium. 

Selv om Myrland nå er rundet 40, blir hun av Nygaard Lium, kalt «ung». 

– De unge tar tak og ser mulighetene, avslutter tekstilkunstneren som på tampen av sin karriere synes å se at faget har fått mer tyngde og annerkjennelse. Nå finner vi tekstilkunst på både Nasjonalgalleriet, Hennie Onstad Senteret, ja på hele den totale scene. 

Ser lovende ut for tekstilkunsten

– De unge ser på kunsten på en overgripende måte, jo, for tekstilkunsten ser det virkelig lovende ut, sier Randi Nygaard Lium som nå blir pensjonist, men har ikke vevd sitt siste teppe, ei heller sagt det siste ordet. Uansett om tekstilkunsten står sterkt i dag, må vi hegne om håndverket. 

Close