Oslos østkant. Rått og kreativt, forfallent og nyoppusset – en lekeplass for kulturelite og ungdomskriminelle. Dette er bydeler hvor befolkningen tar byen tilbake. Som er på en måte på dagtid, men blir en annen på nattestid.
Gjenskapte østkanten i sin visjon
Viktor Rakov Gjengaar vokste opp her og var sulten på å forme rommet. Nå er han 38 og har gjenskapt Østkanten i sin visjon. Han startet med å tilrettelegge for kunstprosjekter i det offentlige rom i 2011, og grunnla Foreningen for Urban Samtidskunst i 2012.
– Jeg ville vise hva denne generasjonen kunstnere kan gjøre, kunstbevegelsen jeg er en del av. Vise potensialet i det offentlige rom. Gi flest mulig folk kunstopplevelser og følelse av stolthet og identitet.
Kuraterer gatekunst
Han prosjekterer og kuraterer gatekunst lokalt, nasjonalt og internasjonalt, og samarbeider med både lokale og internasjonale kunstnere. Det må være riktig kunstner til riktig prosjekt.
– Et prosjekt vi skal gjøre i år begynte vi å planlegge for fem år siden, men først i år lander vi kunstnere. Andre ganger tar det fem minutter med et google-søk eller gamle kjente.
Det neste prosjektet, det beste
Det er ingen favoritt blant de mange veggmaleriene han har vært en del av. Det neste pleier å være det beste.
– Forskjellige verk er best på forskjellige måter. Men verkene hvor aktivisme har vært drivkraften, oppleves som de mest meningsfulle.
Viktor er drivkraften bak Tøyen Utegalleri, som har smykket bydelen med blomster, fugler, farger og følelser. Verkene gir naturkvaliteter til byen.
Avduking av gatekunst i Hamar
Han liker også å tilføre urbane kvaliteter til bygda. Dette etterspørres av aktører innen byutvikling, stadig oftere på mindre plasser. Den 9. februar var det avduking i Hamar. 334 kvadratmeter med myldreillustrasjon av Ingunn Dybendal. Hun er både illustratør og lærling i tatoveringsstudioet Lucky7 og jobber på mange forskjellige flater: hud, papir, tekstil og vegg.
– Kunsten min er mye forskjellig. Jeg er glad i å blande søtt med groteskt, for å få den store kontrasten. Når du ser et bilde på avstand og tenker at «det var veldig søtt», og så er det ikke det likevel, når du kommer nærme.
Jeg liker å spille på kontraster med landskaper hvor du har lite og stort og så er jeg veldig glad i å tegne detaljer.
– Ingunn Dybendal
Valgt på bakgrunn av barnebokillustrasjon
Egentlig jobber hun mye i sort-hvitt, men har valgt å bruke mer farge de siste årene. Hun har klart å bryte ut av sorthvitt-komfortsonen sin. Viktor valgte Ingunn til å skape veggmaleriet på Hamar etter bidraget til barneboken «Jeg elsker Norge». Tegningen «Jeg elsker Hamar» skulle blåses opp i kjempeformat over Stortorget.
– Utfordringen var at det ikke er samme format på boka og veggen, pluss at illustrasjonen i seg selv var i lite format. Så jeg måtte vektorisere den, altså tegne alt på nytt og legge til noen ekstra elementer slik at den kunne blåses opp i det uendelige, forklarer hun.
– Tegningen viser alt det jeg synes er fint med Hamar.
Tegning trykt på plater av resirkulert plast
Teknologien som ble brukt er helt ny. Tegningen ble trykt, i stedet for malt, på veggen. Den består av 116 plater av resirkulert plast. Platene tåler vær og vind, så tegningen blir sittende i 100 år eller mer. Om platene blir skitne kan de bare skylles rene, og blir noe ødelagt kan platen det gjelder trykkes opp på nytt.
– Jeg har aldri jobbet med noe sånt før. For meg var det en veldig ålreit løsning fordi jeg har skikkelig høydeskrekk, så jeg hadde ikke vært komfortabel med å måtte opp og male i de høydene.
Utfordringen for Ingunn var å kappe til alle platene i Adobe Illustrator. 116 plater måtte være helt på millimeteren. Om en plate ble feil måtte hun begynne helt på nytt igjen.
– Heldigvis er jeg ganske sta. Jeg skulle ikke sende det til andre, men gjøre det selv. Og jeg er blitt ganske god på Illustrator.
Kunst fremfor for reklame på Bislet
Ingunn bor på Bislet i Oslo, og skulle ønske hun kunne gå løs på området med malerkosten. Særlig når hun ser vegger som det kunne ha vært kunst på, i stedet for kjipe reklameplakater. Hun vil inspirere folk i hverdagen, fargelegge bybildet som Viktor.
– Plutselig har du et flott, stort maleri på veggen som tar pusten fra deg når du ser det. Det har mye å si for hvordan folk trives i nabolaget sitt. Jeg har fått meldinger fra naboer av Hamar-veggen som lyder: «dette har vi ventet på i 20 år, og nå kom den endelig!»
Mitt syn på gatekunst er at den er levende. Hvis du har tagget på en vegg det er lov å tagge på, kan du ikke bli lei deg om noen tagger over det senere. Det er noe av sjarmen med det.
– Ingunn Dybendal
Fra grafitti til politikk
Viktor Rakov Gjengaar brenner ikke bare for å endre verden rundt seg visuelt. Med årene har skapertrangen har tatt nye former. Trangen til å produsere grafitti selv ble erstattet med politisk engasjement.
I politikken kan han forme samfunnet. Som MDG-representant og nestleder i bydelsutvalget i Gamle Oslo, ble han kalt «Gamle Oslos ordfører» i fjor. Han er kandidat på MDGs bystyreliste til høstens lokalvalg, og var en viktig del av Tøyenløftet.
Viktor vil redde verden. Bekjempe klimakrise og skape bærekraftige lokalsamfunn i byen. Fremme kultur, idrett og frivillighet. Men tilbake til kunsten. Hva er hans neste prosjekt?
– Kommuner. Barneskoler i Løten og Rygge. Kanskje noe mer på Hamar, trolig noe på Tøyen.
Det blir den del reising. Han er del av en internasjonal kunstbevegelse, og deltar på internasjonale gatekunstkonferanser og i paneldebatter. Men det er Oslos Indre østkant som er hjemme.
– Jeg har vokst opp på Sagene og alltid bodd nære Akerselva. Her er det trangt, lite tilrettelagt og mye sjel, sier han.