Alle de fine ordene de slår seg om med

Bertil Greging tegner. Det er i den tilstanden han eksisterer best. Men han liker også å klippe, rive, lime og male over til det hele finner en slags balanse. Og han tar gjerne tilskueren med på en reise – et hint i et bilde her bringer deg videre til et hint der. Og så kommer utstillingen; selve sidesporet. Forøvrig synes han mye handler om ord.

Tekst og foto: Sofie Vesterøy

– Jeg er i prosess hele tiden, jobber kontinuerlig hele veien, forteller Bertil Greging. Han er utstillingsaktuell med utstillingen «Visp» på Galleri Golsa i Oslo, en samling collager med direkte språk og tegninger.

– Dette er et etterslep av en lengre prosess som har pågått i mange år. Han snakker om arbeidsprosessen frem mot utstillingen, som står frem til 15. mars.

Bertil Greging. Han er utstillingsaktuell med utstillingen «Visp» på Galleri Golsa i Oslo, en samling collager med direkte språk og tegninger. Utstillingen står til 15. mars. Foto: Galleri Golsa.

Sidesporet er prosessen

– Se for deg et tog som går med vogner, visualiserer han. – Jeg er på det toget hele tiden, og plutselig – når det kommer en utstilling – går jeg av på et sidespor. Da er sidesporet prosessen som blir til en utstilling. Og så starter jeg opp på nytt igjen. Om og om igjen.

– Si litt om valg av navn på utstillingen – Visp?

– Den kunne i grunnen hete hva som helst, og like godt Etterslep. Visp er en sammenblanding. Jeg blander en del ting sammen her, i collager, for eksempel – ødelagte tegninger.

LES OGSÅ: FØLELSESMONSTRENE. Tekstilkunstner Pia Antonsen Rognes drar publikum inn i et motstridende landskap av forvokste, gjemte følelser når hun utforsker selvskading.

“Alle de fine ordene de slår seg om med”, er tittelen på bildet. – Det står i Bibelen: «I begynnelsen var ordet». Og det er det som er kraften og makten i samfunnet; ordet. Og jeg driver bare og tegner. I samfunnet er det ordet som gjelder, mener Greging. Bildet er produsert 2018-2019, blandet teknikk, 198×180 cm.

Er tilstede når han tegner

Men ødelagte verk eller ei, det er når Greging tegner at han beskriver det som å være tilstede her og nå.

– Jeg tenker verken fremover eller bakover. Det er derfor jeg kunne kalt utstillingen for Etterslep. Alt på utstillingen er jo fortid nå. Det er det som skjer inn mot øyeblikket som er viktig for meg, sier han.

– Hvilke teknikker bruker du?

– Jeg er i utgangspunktet en tegner, og papir kan jeg ta med over alt. På utstillingen her er det rene tegninger og bilder som er revet i stykker og bygd opp igjen til et større format i collager.

– Jeg er i utgangspunktet en tegner, og papir kan jeg ta med over alt. På utstillingen her er det rene tegninger og bilder som er revet i stykker og bygd opp igjen til et større format i collager, sier Greging.

Collage gir rom for raske beslutninger

Greging forklarer at han godt liker å jobbe med collage, det er en teknikk som gjør at han kan jobbe raskt. Det faller ham naturlig. Han bestemmer seg ikke for å jobbe med den teknikken, men det oppstår fordi det er en naturlig måte. Intuitiv. Og på de store formatene jobber han helt uten skisser.

Dette er et etterslep av en lengre prosess som har pågått i mange år.
– Bertil Greging

Jeg vil lage et godt bilde som henger i hop. Gode komposisjoner, farger, og gode uttrykk. Selve uttrykket er viktig for meg.Det er privat. Nå skal alt være så fancy, og det skal være tema, men jeg jobber ut i fra min egen eksistens. Jeg er ikke en robot. Jeg er et menneske.Jeg er en del av naturen og miljøet og verden og alt som er. Temaet er mennesket. Så hvorfor skal vi prøve å løpe fra individet og mennesket som skaper? Man kan kalle det for hva som helst, men det er bare det det er.

Bertil Greging liker også å klippe, rive, lime og male over til det hele finner en slags balanse. Og han tar gjerne tilskueren med på en reise – et hint i et bilde her bringer deg videre til et hint der. Foto: Galleri Golsa.

Tenker ikke på å lage kunst

Tegneren sier at han ikke tenker på kunst i det hele tatt. Det er bare slik at han har uttrykt seg gjennom kunst bestandig. Og han ser på det å skape kunst som noe han gjør istedenfor å velge å gjøre noe annet. For Bertil Greging er dette jobben han utfører, slik andre har en jobb, de også.

– Hva inspirerer deg?

– Arbeidet. Det å jobbe generelt. Med papir og lim og farger og form. Og prosessen. Kjernen i mitt arbeid er at jeg lager bilder. Jobben inspirerer meg til å jobbe videre. Bilde for bilde. Jeg sitter hjemme og tegner så godt som hver kveld, foruten det jeg foretar meg i studio.

Greging forklarer at han godt liker å jobbe med teknikken collage, for det betyr at han kan jobbe raskt, og det faller ham naturlig. Han bestemmer seg ikke for å jobbe med den teknikken, men det oppstår på en naturlig måte. Foto: Galleri Golsa.

Eksistensberettigelsen, å tegne

– Verkene kan definere deg som åpen og leken?

Ja, det er sånn jeg er som menneske, forklarer Greging åpnehjertig og sier som svar på spørsmålet om hvorvidt kunsteren saboterer seg selv i det å være tro mot sin egen kunst, at han har revet i stykker bilder som han ikke var fornøyd med og lagd de bedre ved å skape collager av dem. I den prosessen oppstår det noe nytt. Og om han noen gang blir fornøyd?

Tegneren sier at han ikke tenker på kunst i det hele tatt

– Det er en evig bevegelse, og en eksistensberettigelse for meg – det å tegne. Og egentlig verken konsept, prosess eller tematikk.  Det er mange som har det – og det skjønner jeg – for da får de plassert det på en eller annen måte. Mange har problemer med å forholde seg til prosessen i seg selv uten ord og fokus. Det står i Bibelen: «I begynnelsen var ordet».  Og det er det som er kraften og makten i samfunnet; ordet. Og jeg driver bare og tegner. I samfunnet er det ordet som gjelder.

Bertil Greging fastholder på tanken om at det er den intuitive prosessen som er hans drivkraft. Foto: Galleri Golsa.

Tegning er direkte og tilgjengelig

Men Bertil Gregings kunst går ikke upåaktet hen.

– Tegning er veldig direkte. Det er ofte et publikum som ikke kjenner særlig til kunst som gjerne kommenterer og liker tegningene mine. Man trenger ikke å ha enormt mange referanser innenfor kunst for å forstå en tegning, sier han.

Selv er Greging reklameutdannet på Westerdahl Reklameskole, hvor han gikk ut i 1976 etter tre års utdanning. Men det var ikke reklamen som skulle få Gregings talent. Det var kunsten. Samme år begynte han på Einar Granum kunstskole i Oslo, hvor han var ferdig i 1977. Han hadde sin første utstilling samme året på berømte Club 7 i Oslo.

LES OGSÅ: MÅNEN I KUNST OG VITENSKAPELIGE STUDIER PÅ HØVIKODDEN. Vitenskap, kunst, fortid og fremtid møtes på Henie Onstad Kunstsenter i utstillingen om Månen.

Sidesporet: – Joda, avslutter Bertil … Ja, livsprosessen. Forandringene i livet. Alt forandrer seg kontinuerlig. Huden og alt er i evig forandring. Samtidig stivner ikke dette i en fastlåst klisjé, sier Bertil Greging.

I don’t know where I am

– På den tiden drev jeg med detaljer i tusj. Veldig mange detaljer. Det går igjen i de du ser på veggen nå. «I don’t know where I am», står det på en tegning. Jeg kjente meg igjen i det, sitatet er hentet fra en sang. Jeg visste ikke hvor jeg var i livet mitt den gangen og gikk på en smell …

Bertil Greging fastholder på tanken om at det er den intuitive prosessen som er hans drivkraft.

– Joda, avslutter Bertil … Ja, livsprosessen. Forandringene i livet. Alt forandrer seg kontinuerlig. Huden og alt er i evig forandring. Samtidig stivner ikke dette i en fastlåst klisjé, avslutter han.

Close