– Begge har røtter og baser i nord. Førsteinntrykket er at de jobber svært forskjellig i format og uttrykk, sier kunsthistoriker og kurator Charis Gullickson.
Den Tromsø- baserte tekstilkunstneren Aslaug M. Juliussen (f. 1953) er for tiden aktuell i en omfattende utstilling ved Nordnorsk Kunstmuseum (NNKM). Utstillingen Skjæringspunkter, som står til til 31.03.19, presenterer Juliussens 40 år lange kunstneriske virke. Hun kombinerer tekstil og tråd med hverdagslivets materialer, for eksempel restmaterialer fra reindriftslivet i Karasjok.
Lokal kultur gjenspeiler seg i kunst
Dyreskinn, horn, hår, glass og bein. Gjennom omfattende prosesser har elementer som dette fått en viktig rolle i kunstnerens særegne og til dels underlige objekter og veggtepper. Fortid, nåtid og framtid speiles i mange lag av referanser. På en åpen måte reflekteres lokal kulturhistorie mot universelle tema som menneskets forhold til natur. Det moderne versus det tradisjonelle.
Kalk, kritt og marmor
I museumets samling finnes også verk av Ingeborg Annie Lindahl (f. 1981). Kunstneren fra Harstad stilte nylig ut ved Høstutstillingen, og er antatt til Tegnetriennalen 2019. Kalk, som kritt og marmor. Det er sentrale materialer i Lindahls kunstneriske praksis, både som metafor og redskap. Jordsmonnet er rikt på kalk som frigjøres når levende organismer dør og nedbrytes. For eksempel består menneskets skjelett av kalk.
Lindahl begynte å tegne på utrangerte skoletavler med kritt. Aspekter som verdi, gjenbruk og det forgjengelige er sentralt, men også naturforvaltning og ressursbruk. Etter hvert har Lindahl reist rundt og tolket miljøer gjennom storformat krittegninger i inn- og utland, den største 3 x 42 meter. Noen ganger tegner hun på gallerigulvet slik at besøkende direkte bidrar til slitasje av verket. Det hender at hun, som en performance, både tegner og visker ut arbeidet mens publikum ser på. I 2018 vant hun kritikerprisen i vandreutstillingen Nordnorsken, for sitt verk Uforløst.
To generasjoner samtidskunstnere
Gullickson reflekterer over likheter og ulikheter mellom de to:
– Begge har røtter og baser i nord. Førsteinntrykket er at de jobber svært forskjellig i format og uttrykk. Lindahls tegninger er forgjengelige. Juliussens skulpturer er tredimensjonale, solide objekter. Men når man fordyper seg i prosjektene deres finner man fellesnevnere, begreper som tid og en konseptuell tilnærming.
For Juliussen er tidsbruk et verktøy i arbeidet. Veving, knyting og brodering er langsomme teknikker, det møysommelige arbeidet er også en hyllest til dyret, materialet og tradisjonene.
Lindahls interesse for tid speiles i bruken av kalk. Naturen bruker mange år på å utskille kalk fra døde organismer. Landskapet kunstneren gjengir er tilsynelatende stabilt men naturen er alltid i endring, ikke minst gjennom menneskelig påvirkning. Lindals tegninger bevares heller ikke over tid.
Begge kunstnere belyser verdi, varighet, liv og død gjennom naturens materialer.
Nær naturen i nord
– Er naturen i nord en typisk referanse hos kunstnere fra regionen?
– Ja, det kan man nok si. Det er ikke så merkelig, Nord-Norge er mye natur. Høye fjell, vilt hav, sterke lys- og klimakontaster gjennom året. Selv om begge kunstnerne henter inspirasjon fra det globale er lokal natur fremtredende. I nord lever og arbeider mange nært naturen. Dermed blir klimaendringer og industrielle inngrep ekstra tydelige her. Gruvedrift og oljeutvinning, fiskeoppdrett og forurensing har direkte konsekvenser for manges hverdagsliv. Bekymring og protest rundt ressursforvaltning og miljøhensyn er ofte tematisert i samtidskunsten, sier kuratoren.
Kulturelle forskjeller
Norge er langt. Det er omtrent like stor avstand fra Kirkenes til Oslo, som fra hovedstaden til Roma. Derfor er kulturelle forskjeller mellom nord og sør naturlig, både klimatisk og kulturhistorisk.
I nord lever og arbeider mange nært naturen. Dermed blir klimaendringer og industrielle inngrep ekstra tydelige her
– Kunstmiljøet i nord samarbeider og utveksler tett over grensene i det sirkumpolare nord, som betyr alt nord for Polarsirkelen, kloden rundt, sider Gullickson og forklarer videre:
– Fellesnevnere i det sirkumpolare nord er mange, som materialvalg, kulturhistorie og utfordringer knyttet til miljø og forurensing. Juliussen planlegger en utstilling ved Blaafarveværket, Modum, til sommeren. Neste vinter stiller hun ut ved Anchorage Museum i Alaska. Det er like naturlig. Lindahl bidro nylig med verk ved Konstmuseet i Norr, i svenske Kiruna.
Kunstforståelse handler i stor grad om kulturkunnskap, sier kuratoren. Et eksempel er Juliussens bruk av reinhorn:
– Geviret symboliserer en samisk kulturarv. Hos reinen har også hunnene gevir mens de bærer fram kalver. Geviret sikrer dem en hierarkisk posisjon slik at de får nok mat. Vet du dette, kan du lese inn referanser rundt kjønn, status og maktforhold i verkene. Den felles kulturelle referanserammen gjør at det i nord kan være mer naturlig å knytte bånd sirkumpolart enn nasjonalt, sier kuratoren.
Kunstformidlere legger premisser
– I et nasjonalt perspektiv, er nordnorsk kunst særlig opptatt av geografisk tilhørighet?
Ikke nødvendigvis, mener Gullickson og påpeker at tilhørighet og personlige referanser hos kunstneren alltid er viktig. Kanskje handler det mer om at kunstformidling i nord har fokus på å løfte regional kunst.
– Vi arbeider med å sette de regionale kunstnerne inn i en nasjonal og internasjonal sammenheng. For eksempel i utstillingen Skjæringspunkter, som ikke bare viser Juliussens arbeider. Nasjonale og internasjonale kunstnere som speiler lignende tema er også representert. De fleste besøkende ved Nordnorsk Kunstmuseum er tilreisende fra utlandet. Vi får gode tilbakemeldinger på formidlingsfokuset av regional kunst.
Vi ser en større referansebredde og dybde i naturskildringene fra kunstnere med en grundigere forståelse av regionen, enn hos gjestekunstnere
Vil motvirke platt kunst av nordlys og midnattsol
Naturen i nord har gjennom lang tid tiltrukket seg tilreisende kunstnere som avbilder de spesielle naturforholdene. I kunsthistorien skiller man mellom «innsider- og outsider-perspektiver».
— Vi ser en større referansebredde og dybde i naturskildringene fra kunstnere med en grundigere forståelse av regionen, enn hos gjestekunstnere. Derfor anbefaler flere «Artist in residence»- aktører i nord lengre opphold. Et eksempel er Polar Lab ved Anchorage Museum i Alaska, der oppholdet varer i flere år, sier Gullickson.
Hva kreves for å lykkes som kunstner i nord?
– Færre gallerier, store avstander og små kunstmiljø legger et stort ansvar på kunstneren selv for egen karriere. De kunstnerne som lykkes, jobber hardt og fleksibelt. Både Juliussen og Lindahl har engasjert seg fagpolitisk. Gjennom ulike verv tar de ansvar for å utvikle kunstfeltet, samtidig som de selv står på flere ben. Lindahl har en rekke prosjektansvar og kuratoroppdrag bak seg. Nylig åpnet hun Garasjen i egen hage, et atelier og arbeidsrom som fremover vil huse ulike kunstneriske prosjekter. Både Juliussen og Lindahl har en utpreget fighter-vilje. Det er ikke tilfeldig at begge er blitt markante samtidskunstnere, avrunder kuratoren.