For det er klart. Skal man på ball må man ha noe å ha på seg. Hvordan løser man det? Og hva koster det? Ifølge Ranveig Bråtveit velger noen å gjøre det helt enkelt med en fin festkjole, mens en annen vil vise seg i et tidsriktig antrekk. Man finner også operaball-festdeltakere som tråkker til og tar kostymet helt ut med humor og abligøyer. Kreativitet behøver ikke koste dyrt.
Inspirert av barokk med lysende hår
– De lager gjerne sine egne varianter av kostymer, inspirert av barokk, men med en moderne vri. Noen har for eksempel pyntet seg med lysrenker inni parykken. Det jo absolutt humor, ler hun og understreker at det er mye lek og rollespill i det å gå på operaball.
Hilde Maren Schjager er pressesjef. Hun har fullt hus hjemme hos seg når kulturmagasinet Plnty kommer for å være med på vorspiel for Oslo Operaball. Gjester fra utlandet er kommet en dag for sent på grunn av et kansellert fly og talen er ennå ikke klar denne lørdag ettermiddagen.
– Det er åttende året vi lager ball, forteller pressesjefen for arrangementet. Tidligere var det operasanger Gjøril Songvold som dirigerte. Hun er nå festivalsjef for Kirsten Flagstad Festivalen på Hamar. Selv har Hilde Maren vært gjest på ballet siden 2009. Hun og venninnene Riikka Aubert og Karina Birkeland Lome bestemte seg for å ta over da Gjøril i 2011 annonserte at hun arrangerte for siste gang.
I år arrangeres ballet for 31. gang. Arrangørene bedyrer at det er et arrangment med bred appell. Bare dager etter årets ball kan man kjøpe billetter til det neste.
Det var en gang en operaentusiast
Historien om ballet startet med operaentusiasten og den tidligere realfagstudenten Bjørn Einar «Mozart» Sakseid. 50 venner ble invitert til forestilling i operaen i 1986. Året etter var 250 personer med, og snart hadde Sakseid skapt et event med etterfest på Songsvann. I 1989 sto Den Gamle Logen på Grev Wedels plass, bak Akershus festning, klar etter omfattende restaurering.
I år arrangeres ballet for 31. gang. Arrangørene bedyrer at det er et arrangment med bred appell.
Det som hadde blitt til et operaball var akkopagnert av Oslo symfoniorkester. Dansende mennesker har siden fylt huset med gallopp, vals, menuetter og deutche danz. For 250 kroner arrangeres det dansekurs i operaens prøvesaler i dagene før ballet. Telefonen ringer. Et øyeblikk, skal bare …
Ikke så stivt som de skal ha det til
– Det er egentlig i vår tid at dette med opera er blitt til noe veldig stivt. Hun er tilbake. – Før var det mer skåling og fest. Mozart var for eksempel en leken fyr og spilloppmaker som tok ting svært lite alvorlig, sier Hilde Maren.
– Når man sier ordet «opera» er det lett å tenke «kulturelite» og at dette arrangementet ikke er særlig folkelig. Hva tenker du om det?
– Vi ser av påmeldinger at de aller fleste som deltar kommer fra Kampen, svarer Hilde Maren tørt og avverger det kritiske spørsmålet. For er ikke egentlig opera bare noe elitetull for fiffen på Oslos beste vestkant?
Noen har for eksempel pyntet seg med lysrenker inni parykken. Det jo absolutt humor.
Pressesjefen synes det er interessant hvordan ballet samler folk fra absolutt alle sosiale lag. Hun synes også det sier sitt at dette er et sted hvor en av byens millionærer kan stå og skravle med en av byens mindre bemidlede kantinemedarbeidere. På ballet finner de hverandre. Sosial status og eventuelle formuer nøytraliseres. Her har folk fokus på hvor morsomt de synes det er å gå på ball.
Fornemt besøk fra Paris
Det er gått mer enn en halvtime av vorspielet. Fotografen vimser rundt fjær, velfylte sminkebager med øyenskygge og eyelinere spredt utover, en koffert ligger oppslått med kostymer midt på gulvet. En videofotograf fotfølger den franske Wienerball-representanten Aurore Jessica Brou fra Paris. Hun snakker varmt om hvor imøtekommende, høflige og morsomme de norske balldeltakerne er. I motsetning til de parisiske. Om hvor stemningsfullt og eksotisk fakkeltoget er, som innleder reisen tilbake til 1800-tallet og Grev Wedels plass, om menneskene i Norge og hvordan hun eeelsker dette ballet. Høystettede glass settes på bordet. Alle vil ha? Stråfarget boblende innhold blir servert av en venn fra Argentina.
Barokk i høyden
Det er Great Garlic Girls-parykkmakeren Stian Fuglerud som har lært Ranveig å sette opp håret, hun jobber intenst med en frisyre som nærmer seg en halv meter i høyden. Krølltangen er i flittig bruk. Men først skal alt henges opp med hårnåler. Hun inntar posisjon med høye hender. Hun har lært hvordan.
Med «doughnuts» i et skumgummi-lignende materiale i varierte størrelser, har hun bygget et tårn og legger håret møysommelig omkring. Frisør Fuglerud er også barokk-ekspert, kan hun fortelle, og en det er verdt å snu seg til om man har noen kroner til overs ikke ønsker å bruke en halv dag på oppkledningen.
Tager det man haver
Første året Hilde Maren selv var med på operaballet, brukte hun bare en vanlig fin kjole hun hadde. Så tok hun i bruk brudekjolen og knøt en sort strømpebukse under bysten. Nå har hun gått til det skritt å bestille kjole og topp på en nettbutikk. Men ikke av det dyre slaget.
– Er det noen som har et underskjørt å låne meg? undrer hun seg når hun ser fallet i skjørtet.
– I have hips! You can maybe borrow mine, annonserer den franske og sikter til puter festet til et bånd man knyter rundt livet under kjolen.
Ranveig har leid kostyme på kostymelageret til Norsk Film. Det medfølger et korsett som må snøres. Alle må i arbeid for å få det på plass. Hun gleder seg allerede til å krype ut av det ved ballets slutt. Ellers skaffer folk seg kostymer på operaens årlige utsalg. Noen får sydd. Andre syr selv.
Må konsumere mer kultur…her
– Vi må konsumere mer kultur, for vi kan ikke konsumere flere ting, oppfordrer Hilde Maren Schjager like før hun og hennes entourage skal møte resten av styret og flere likesinnede operaball-elskere på enda et vorspiel på Theatercafeen i hovedstaden.
– Det er nok viktig at vi også konsumerer færre reiser. Dermed desto viktigere at vi lager mye gøy og flere verdifulle møter her, sier hun og peker mot gulvet.
Om noen få strakser kommer barnevakten. Riktig snart er folkene fra både Kampen og Trondheim og andre operaball-entusiaster klare, ikledd kostymer og fargerike masker de skal kaste ved midnatt. Men før det skal ballet samles i fakkeltog og deltakerne danses inn i polonaise.