Et knippe journalister er samlet når glassverket Magnor slipper sine nye produkter på Majorstua i Oslo. Glassverket ble etablert i 1896 og kan sies å være en hjørnestensbedrift på Magnor i Hedmark, et stenkast fra svenskegrensa. Så var også den første virksomheten her underlagt svenske Eda glasbruk frem til 1917, og da ble virksomheten lagt ned. I 16 år sto bygningene tomme før Birger Funnermark kjøpte bruket og gjenopptok glassproduksjonen i 1933.
18 norske designere i stallen
– Alle disse designerne er med i vårt team, sier administrerende direktør Bjørn O. Waage og peker på bildene på veggen. Ikke alle som står på listen hans produserer hele tiden, men de representerer personer med variert bakgrunn. Designerne som pryder veggen har variert fagmessig utdannelse, men alle har lang erfaring innen sine fagfelt, som for eksempel interiørdesign.
– Det er en god blanding av det jeg vil kalle interiørdesignere som kanskje ikke har den fagmessige utdannelsen, som Finn Schjøll, Halvor Bakke og tildels Jan Thomas. På den andre siden har vi Bjørn van den Berg som er nyutdannet produktdesigner og selvfølgelig Camilla.
Camilla Prytz, utdannet glassdesigner
Administrerende direktør sikter til Camilla Prytz. Hun har bakgrunn fra Kosta Boda-glasskolen i Sverige, og som i mange år har jobbet som glassdesigner, både i Glasshytta i Stavern og i flere år drev hun et eget glasstudio i Oslo. Prytz fikk sitt gjennombrudd som smykkedesigner, og er kjent for å jobbe med emalje.
– Camilla er utdannet glassblåser, presiserer han og uthever også Vivvi-Ann Huse. Hun jobber fast på fabrikken med glassblåsing og design.
– Så her har vi mye god kompetanse. Og så har vi Simen Stålnacke. Waage slår ut med hånden. Han har designet kolleksjonen «Tokyo». Bordet er dekorert med servise i blått og hvitt.
Staalnacke støtter seg på Japan
Produktene Staalnacke har skapt fanger oppmerksomheten. Det har han gjort ved å bruke farget, gradert farget glass, som oppleves intenst for øyet. Man legger også godt merke til de helt enkle formene. Det er ikke vanskelig å forstå at Staalnacke støtter seg på Japan og de enkle linjene som gjerne fremkommer i deres kultur. Produktene har en nesten brutal minimalistisk form. Kan dette være en ukjent side av klesdesigneren, som tidligere skapte maksimalistiske mønsterdesign på tekstil med en traktor i spissen? De romslige vasene som kan romme enten blomster eller lys oppleves som sterk form uten feminine trekk.
«Thipi» betyr «å bo sammen»
Bjørn van den Bergs «Thipi»-serie, består av karafler. I sin tilnærming til form, er det også det særs enkle som står ut fra mengden. Berg har tidligere designet et skap i aluminium, som med et spesielt hengsel som gjør at dørene, når de er lukket, gjør at objektet ligner en svevende firkant. Her utforsker han forholdet med å vise objekter eller å gjemme dem i et veggskap. Dette ble vist på den norske paviljongen og utstillingen «Everything is Connected» under designuken i Milano i 2017. «Thipi» utforsker det å gjøre noe sammen, som å drikke vin eller å sosialisere rundt et bord. Ordet «thipi» betyr å bo sammen.
Det bys på noe godt i solide krystallglass av Theresa Bergerud på Majorstuen, og tiden er inne for å bli introdusert for vårens nyheter. Tilstede på pressesamlingen er Halvor Bakke, Finn Schjøll, Bjørn van den Berg og Jan Thomas. Produkter fra Kristine Bjaadal, Dagny Thurmann-Moe, Caroline Olsson og Simen Staalnacke er utstilt.
Klassisk i den skandinaviske tradisjon
Halvor Bakkes klassiske design fornekter seg ikke. Han holder seg i den solide og elegante skandinaviske tradisjonen og byr på krystall, munnblåst med håndskåret mønster. I tillegg har han dekket bordet med et gullfarget stålbestikk. Tungt og elegant å holde i. Stikk i strid med denne tradisjonen, stiller Finn Schiøll med grønn brilleinnfatning for anledningen.
– Maksimalistisk, kaster han ut til publikum, bare hiv på mer!
Schjøll sikter til fargehavet på bordet. Det synes ikke å ha noen grenser. Og fargen han selv har festet seg ved, er limegrønn. Den er sær, men interessant, synes han.
Bjørn O. Waage forteller at designprosessene gjerne starter med tegninger fra designerne. Deretter blir disse bearbeidet sammen med hyttemester, som lager de første prøvene.
– De sitter sammen ute i glasshytta og jobber?
– Ja, da er de ute i det varme verkstedet. Jan Thomas er en som har lært seg å blåse glass veldig raskt. Han bruker kroppen og hendene riktig, sier han.
Fra stylist til glassdesigner
– Si litt om valget av Jan Thomas, som er en annen av årets nye satsinger?
– Vi lager alltid designbord på Magnor, et juleutstillingsbord, forklarer Waage. I forbindelse med dette var Jan Thomas tilstede for et par år siden. Det ha så, resulterte i at han hadde et sterkt ønske å bidra som dekoratør. Det syntes vi var interessant, og begynte ganske umiddelbart å jobbe med ideutvikling, sier han.
Det vi ikke ønsker å angre på
Det har resultert i to produktlinjer, en svært klassisk utgave av sjampanjekjøleren i glass og et mer personlig uttrykk i koppeserien «Love» i porselen, som Jan Thomas har dekorert med gullhjerter på svart porselen med et avkappet hjerte i gull som hank.
«The Bucket» er navnet på sjampanjekjøleren, som også er laget som lysholdere og vaser, og refererer til en historie om en samtale stylisten hadde med sin mor om å ikke glemme å gjøre viktige ting her i livet, også kalt «The Bucket List».
Introduksjonsbildet gjengir Halvor Bakkes kolleksjoner i krystall og porselen.