Bob Dylan har sin egen whisky. Opplysningen kommer tørt fra forfatter Levi Henriksen. Han har en kort pause mellom signering av ny novellesamling og konserter med rockebandet Babylon Badlands. Ikke bare er han forfatter, han er også vokalist og låtskriver.
To boktitler på øletiketter
Bøkene er oversatt til 14 språk, en av novellesamlingene hans er blitt til film. Men nå har også av to av boktitlene hans endt opp på øletiketter, en annen setning en av historiene har gått den samme veien. Samtidig, nå i uke 51, skal forfatteren også styre morgenandakten i P1. Spriker det litt i merkevaren Henriksen?
Når verden er et gårdstun
Levi stryker handa over hodet, sprer fingrene slik at den blir en kam for manken der bak. Han sitter på en liten kafe i en liten by, som han selv har beskrevet som for kald eller for varm. Det er Kongsvinger. Så kort er det til Sverige at alle reiser dit for å handle. Så kort er det til Oslo at alle reiser dit hvis de skal ha det litt gøy. Levi Henriksen blir. Det samme gjelder karakterene hans.
– De lengter bort de fleste av dem, retter Levi Henriksen, – ikke alle gjør alvor av å reise, men de sitter ikke fast. Nei, de sitter ikke fast. Det er en misforståelse.
Han tar etter kaffekoppen. Dette spørsmålet har han visst fått mange ganger. Hvorfor han er så stillferdig. Om personene hans ikke eier tiltak.
– Mange av mine figurer finner ro i de små opplevelsene, og finner glede over å observere små endringer der de er, de kan gå over gårdsplassen og glede seg over det.
Henriksen, en del av karakterstaben
I så måte kan Levi Henriksen selv være en naturlig del av karakterstaben. Han er sindig, til dels asosial og vil helst ikke ha for mye oppmerksomhet. Men som suksessforfatter reiser han også langt og lengre enn langt. Nå for tiden er det mest adressen som viser vei til Kongsvinger. Henriksen selv er et helt annet sted.
Det nyeste prosjektet hans har ført ham helt til Afrika. Nærmere bestemt Kenya. De som trodde det er en programerklæring å kun skrive fra Kongsvingerdistriktet, tar grundig feil, forfatteren ville bare vise at det går an.
– Det var en type trass, innrømmer Levi. For jovisst går det an å basere et helt forfatterskap på ei lita, nesten fraflyttet bygd. Titter vi inn bak gardinene her, skjer det da alltids noe å skrive om. Temmelig dramatiske ting til og med. «Det lyser i stille grende», står det i sangen, men er det egentlig så stille?
I boka «Her hos de levende», står deT å lese at historiens største skurk, «Taterfaan», ikke en gang er tater
Taterfaan og finnefant
Joda, Henriksen kan gå med på at det muligens er mindre stress på bygda. – Alle skor nok ikke samme dag som vi kjører, innrømmer han, men i stedet for å lyde harselerende, får forfatteren uttrykket til å lyde som et kompliment, en evne resten av befolkningen nok kan lære litt av.
Ikke liker han å generalisere, men denne sindigheten, denne roen, er kanskje noe som kan spores i det finske folkelynnet? Og der, rett på den andre siden av Glomma ligger jo den dype skogen hvor Finnene en gang mellom 1550 og 1700-tallet bosatte seg og dannet egne samfunn. I Kongsvinger fikk dette folkeferdet tilnavnet «skoginger» og for under en generasjon siden var dette et skjellsord. Nå er det en udiskutabel sannhet at det renner finneblod i årene til de fleste av innbyggerne langs riksgrensen.
Løfter hatet og rasismen
Skal vi tro fotograf Terje Abusdal har flere hundre tusen nordmenn med slekt fra «de djupa finnlandsskogar». Fram til i dag er det mange som ønsker å skjule opphavet sitt. Ordene «finnjævel», eller også bare «finn», kan fremdeles kastes som beinharde skjellsord. Det samme gjelder hvis man mistenker at en personen er tater. Tater er om mulig verre enn å være finne. Har du taterblod, er det best å holde tyst om akkurat det. Henriksen løfter i stedet hatet og rasismen opp slik at alle kan se.
I boka «Her hos de levende», står det å lese at historiens største skurk, «Taterfaan», ikke en gang er tater.
En gang nisse, alltid nisse
Heller ikke Henriksens julenisser, er ekte nisser. Det vil si, de er nisser noen og en hver. For det er noe med Henriksens forfatterskap og koplingen til jul. I 2005 kom han med novellesamlingen «bare mjuke pakker under treet», en tekst som samme år ble til filmen «Hjem til jul», filmatisert av Bent Hammer. Året før fikk han bokhandlerprisen for «Snø vil falle over snø som har falt», om boka ikke er en julebok å regne, er den vinterkald og har like mange lag som vinteren får snøfall.
Jeg tror på Jesus, og det har jeg gjort hele livet, men jeg er jo også ganske glad i øl
Hovedpersonen Dan kommer hjem for å begrave sin egen bror. Skal han nå brenne alle bruer til hjembygda og begi seg ut i det uvisse, eller kan han la snø falle over snø som har falt, og fortsatt elske Mona og glede seg over samværet med barnet?
Også i årets «Jern og Metall» finner vi tekster som tematiserer brorskap. I novellen «Sin brors vokter», handler det om en kriminell tvillingbror som får jobben som nisse på det lokale shoppingsenteret.
Plutselig i desember
Og midt i forfatterens burleske tekster om høytiden, som for mange av hans karakterer nok snarere må kalles lav og ikke høy, har forfatteren så langt i år holdt tre andakter på P1. Nå i desember er han bedt å bidra i den helligste andakt-tiden.
– Jeg er sønn av en søndagsskolelærer, forklarer forfatteren som ikke helt usannsynlig er oppkalt etter Lewi Petrus, grunnleggeren av den svenske pinsevennbevegelsen. I Levi Henriksens lokalsamfunn var det pinsekirken Zion som gjaldt.
– Mitt favorittsted fra Bibelen er Johannes kapt. 8. 2 – 11, der de skriftlærde og fariseerne kommer til Jesus med en kvinne som er grepet i ekteskapsbrudd. Til mesteren sier de:
– Mester, denne kvinnen er grepet på fersk gjerning i ekteskapsbrudd. I loven har Moses påbudt oss å steine slike kvinner. Men hva sier du?
Den som er uten synd
Levi Henriksen kan teksten utenat. Har hørt det ofte. Lest det oftere. Kjenner Jesus svar.
– Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne.
Nå vender forfatteren tilbake til det aller første spørsmålet i samtalen. Dette med hans setninger og titler på øletiketter. Om ikke dette er et brudd på imagen.
– Nei, mener Henriksen, -du må gjerne kaste stein på meg, men slik jeg ser det blir man ikke nødvendigvis mindre som menneske selv om man tilsynelatende er full av motsetninger. Jeg tror på Jesus, og det har jeg gjort hele livet, men jeg er jo også ganske glad i øl.