Ja, vi elsker Munch – for helvete! - PLNTY | kulturmagasinet

Ja, vi elsker Munch – for helvete!

Filmen «Munch i helvete» er en nedslående og ganske brutal fortelling om hvordan vi, Norge og Oslo kommune har behandlet en av verdens mest kjente kunstnere.

«Munch i helvete» beskriver historien om Munchs liv og forhold til Norge, og undersøker hvordan Oslo kommune har forvaltet arven som kunstneren skjenket kommunen og Norge. Den største gaven noen enkeltkunstner har gitt.

Regissørens historie

Gjennom filmen blir vi oppmerksomme på hvor hardt Edvard Munch ble ignorert her hjemme. Stig Andersen er kunsthistoriker og filmens regissør. Da han var ung jobbet han med å registrere grafikk på Munchmuseet. Han er aldri kommet over hvor smålig behandlingen av den verdenskjente kunstneren har vært fra både kommunen og staten sin side. Og slik har filmens tilblivelse skjedd gjennom lidenskapen til å fortelle denne historien.

Den rauseste gaven: Edvard Munch, en av verdens mest kjente kunstnere skjenket en gigantisk arv til Oslo kommune. Filmen Munch i helvete gir et overblikk over hvordan den ble forvaltet. Edvard Munch, «Skrik» 1893-1910, Munchmuseet.

Oslo kommune ignorerte Edvard Munch

Dokumentasjonen av Oslo kommunes manglende evne til å ta vare på Munchs livsverk er brutal. Men filmen gir også et historisk tilbakeblikk på de økonomiske tilstandene etter krigen, og hvordan hovedstaden måtte prioritere utbygging for å demme opp for boligmangelen. Dette kan forklare valg som ble tatt overfor Munchs eiendom på Ekely slik at den forfaller slik den gjør etter hans død.  

Men sett i sammenheng med en svart-hvitt-scene der Edvard Munch arbeider, vises maleriet «Skrik» bakgrunnen, tilforlatelig opphengt på en spiker i atelieret på Ekely, sammen med andre malerier fra hans produksjonsrike liv. Det lille maleriet er i privat eie frem til 2012, og selges til famøse 119,9 millioner dollar på Sotheby’s i New York – på dette tidspunkt verdens dyreste omsatte maleri. Burde vi ikke kjenne ærefrykt?

Arven til Oslo kommune inneholdt ca. 1150 malerier, 17 800 grafiske blad, 4500 akvareller, tegninger, 13 skulpturer samt skrifter og litterære notater. Foto: Edvard Munch, Munchmuseet.

Ekelys forfall til fordel for en by i utvikling

Tilbake på 50-tallet hersker moderninseringstrangen i byen. Byens kunstnere oppfordrer til at to av atelierene på Ekely rives til fordel for den såkalte «kunstnerkolonien», boliger for bildende kunstnere. Men vi lurer på hvorfor Edvard Munchs bolig, sveitservillaen hvor han bodde og hadde sitt virke, forfaller så ille. Huset blir hjerteskjærende plukket ned av to snekkere i 1960 – 16 år etter at han dør i hjemmet sitt. Plankene selges til hyttebyggere.

Les Også:  Elise Storsveens dypdykk i Henie Onstads kunstsamling
Forfall: Edvard Munchs eiendom Ekely, hvor han også døde, ble etterlatt til forfall og revet av to snekkere 16 år etter hans død.

Flere gisp går gjennom publikum i løpet av filmen. Og selv om TV-versjonen er kortere, skaper den samme reaksjon. Regissør Andersen retter sverdet utrettelig mot Oslo kommune. Ved å ignorere og fjerne sporene av Munch, reduseres også forståelsen av hans kunst, mener han. Og stopper ikke der. 

Skandaleinnbruddene på Munchmuseet

Manglende offentlige bevilgninger svekker Munchmuseet – som til slutt blir bygget etter år med dragkamp. Vi ser at kommunen allerede har investert store penger i Gustav Vigeland og anlegget i Frognerparken. Blir han ignorert, eller er også timingen dårlig for Edvard Munch? Byggets svake konstruksjon skildres, slik som lekkasjer, og påfølgende skader på kunstverk, langt opp på 80-tallet.

Mangel på midler fortsetter på vedlikeholdsbudsjettet til Oslo kommune. Man vrir seg i salen. Hvordan har dette vært mulig?

Mennesker som de var: Edvard Munch ble motarbeidet her hjemme i store deler av sitt virke. Han ville male mennesker slik de var – også sterke kvinner fulle av begjær. Det ble ikke godt mottatt.

Strømlinjeformet fortelling

Elegante fortellergrep driver dokumentaren fremover. «Horror-aspektet» forsterkes gjennom bruk av illustrasjonsbilder og historisk materiale, stills og film. Under, en dirrende spenning forsterker fortellingen. Og det er nok av galgenhumor. Det skaper god underholdning og engasjement. Lydbildet skaper interessant dramaturgi som holder seeren på tå og hev. Produsenten Indiefilm er samtidsorientert.

Den største skandalen: Oslo kommune lot urnen med asken til kunsteren støve ned på en hylle på krematoriet i 16 år. Han ble ikke begravet før i 1960.

Munchs grav – den aller største skandalen

Lavmælt varsler filmen om oppgjørets time. Kanskje ikke for Munchs del, han er for lengst i graven – etter at Oslo kommune lot urnen med asken hans støve ned på en hylle på krematoriet i 16 år. Dette blir tilfeldig oppdaget av en Aftenpostenfotograf i 1959. som skal ha et bilde av Munchs grav. Men den eksisterer rett og slett ikke. Kunstneren er ikke begravet. I 1960 begraver Oslo kommune Edvard Munch på Vår Frelsers gravlund. Han får en enkel gravsten, og intet monument. 

Kunstneren kjøpte sitt første Kodak fotografiapparat i 1902. Edvard Munch © Munchmuseet 2014

Galgenhumor og vantro latter preger festsalen på Munchmuseet. Det er vanskelig å forstå hvordan arven med ca. 1150 malerier, 17 800 grafiske blad, 4500 akvareller, tegninger, 13 skulpturer samt skrifter og litterære notater er så vanskjøttet.

Les Også:  Arkitekt Gisle Nataas gjør lyden av gaffatape til kunst

Dumpet på vedlikeholdsbudsjettet

I filmen er vi i 2002 vitne til «Munch-ranet», hvor to bevæpnede menn stormer inn stjeler «Skrik» og «Madonna» på høylys dag gir lattermusklene noe å jobbe med. Det er ikke til å tro.

Kjente TV- og avisreportere lager nærmest komikveld på kveldsnyhetene, og rapporterer om hvor enkelt det er rappe med seg Munch-kunst til millionbeløp. Bildene kommer til rette i 2006.  

Munchs kjærlighetsaffære med Tulla Larsen var intens og satt hardt i kunstneren. Han malte dette for å beskrive hvordan han var dratt mellom poler. Edvard Munch, «Livets dans».

En av verdens mest anerkjente kunstnere

Edvard Munch. I dag, en av verdens mest anerkjente kunstnere. Neglisjert og motarbeidet på alle vis. Munch ville male menneskene slik de var, ikke slik de så ut. Han malte kvinner med begjær, ikke slik et pyntelig og borgerlig Christiania ha noe av. Filmen spør om Norge er et for lite land for et stort geni.

Kunstkritikerne uteblir fra utstillingene hans og dermed gjør også publikum det i viktige deler av karrieren. Edvard Munch skjenker likevel sin arv til kommunen Oslo, med det ønske at kunsten skal nå ut til menneskene.  

Motstanden Edvard Munch møtte i sin samtid holdt stand i årene etter hans død og kanskje helt frem til det ble besluttet å etablere et helt nytt Munchmuseum i Bjørvika. Men historien om Edvard Munch er ennå ikke over …

Hva var kampen mot Edvard Munch fylt av?

Edvard Munch møter hovmod, arroganse, antisosiale og fornedrende holdninger. Selv har han en inderlig trang til å være i pakt med kunststrømningene fra Europa og gå egne veier. Det perfekte misforhold. Munch i helvete tar også et oppgjør med oppfatningen av en maler som utelukkende blir beskrevet som et offer for nervøse lidelser.

Gjennom filmen “Munch i Helvete” blir vi oppmerksomme på hvor hardt Edvard Munch ble ignorert her hjemme. Stig Andersen er kunsthistoriker, filmens regissør og registrerte grafikk på Munchmuseet som ung.

Konfrontasjonen utenfra

Regissør Stig Andersen har aldri kunnet akseptere behandlingen av Edvard Munch. Med filmen håper han på bedre innsikt. Også internasjonale kunstprofessorer ytrer sin mening i filmen. De spør hvordan vi har kunnet tillate det som har skjedd? Ingen er overbevist om at kommunen er den rette forvalteren. Så hvordan skal vi unngå neglekt i fremtiden? Det kan komme som en konfrontasjon utenfra.

NRK-versjonen av filmen kan du se her.

Close