– Når mennesker ser på naturen som en ressursbank vi kan hente ut verdier fra, oppstår det ofte en ambivalens rundt utvinningsdriften.
Kunstnerisk refleksjon over utvinning
Kurator Lisa Rosendal forteller at det var i Nord-Sverige hun først kom i kontakt med utvinning som tema for kunstnerisk refleksjon.
Der holder man i dag på å flytte hele Kiruna by for å nå jernmalmen som ligger gjemt under gatene. Det er et fellestrekk for alle steder der man jobber med utvinning av naturressurser, for eksempel gruvedrift, at landskapet omformes og redefineres.
Utvinning og ambivalens
Strømmer av følelser, kropper av malm tar utgangspunkt i Trondheim, som fra 1700 tallet drev kopperutvinning i stor skala. Parallellene er store til hele Norden. Utvinning av naturressurser har vært hovednæring og utgangspunkt for en rekke samfunn.
Oljeutvinning langs norskekysten, kullgruver på Svalbard, og jernmalmutvinning i Nord-Sverige er bare noen eksempler.
Om vi forstår hvordan vi selv utvinnes til kommersielle formål, forstår vi kanskje bedre hva vi faktisk gjør med naturen
– Lisa Rosendahl, kurator
Med mineralutvinning som bakteppe, speiles samtiden der menneskets sinn er gullgruven. Vil kunstverk i fremtiden bli fossiler som vitner om menneskets tapte følelsesregister? Utstillingen står på Kunsthall Trondheim frem til 21.12.18
Refleksjoner over mineralressurser og menneskets følelsesliv
Utstillingen i Trondheim plasserer samtidskunst og historiske materialer i dialog med hverandre. Utvinning av naturressurser er et ladet tema og i utstillingen dras paralleller mot det som er blitt dagens mest attraktive ressursbank for kommersiell utvinning, nemlig menneskesinnet. Rosendal forklarer:
– Metallene og de fossile materialene har blitt skapt i jordskorpen over enormt lang tid og under helt spesielle temperatur- og trykkforhold. På samme måte har også den menneskelige adferden – vårt følelsesregister og reaksjonsmønster – utviklet seg over lang tid, gjennom evolusjon. Slik mennesker tradisjonelt har utvunnet naturressurser, jobber nå datateknologien i forhold til mennesker, sier hun.
Mennesket leses, tolkes og utvinnes
Kuratoren beskriver at alt vi gjør på nett, hvordan vi reagerer og responderer, registreres av analyseprogrammer. Daglig etterlater mennesker elektroniske avtrykk. Samtidig lærer vi å uttrykke oss og vise følelser på helt nye måter enn det som er biologisk nedarvet i oss.
Vår evne til å lese kroppsspråk, ansiktsuttrykk, høre den usikre valøren i en stemme og lese den andres blikk kan bli overflødige egenskaper i en tid da sosiale medier bytter ut nærhet og samvær med data-klikk og emojis.
– Hva bruker dataselskapene den informasjonen vi etterlater oss til?
– Analysene forteller hva vi er villige til å bruke penger på, så tilpasses markedsføringen direkte mot individet. Menneskene leses, tolkes og utvinnes, til og med de mest intime aspektene ved våre sinn og kropper blir kommersialisert, sier Rosendal.
Bruk og misbruk
På den ene siden generer mineral- og oljeutvinning overskudd, arbeidsplasser og økonomisk vekst. Positive ringvirkninger, i alle fall i følge selskapene som henter ut profitt. Ser man driften fra naturens side, utgjør utvinning ofte en trussel. Frigjøring av miljøskadelige stoffer og ødeleggelse av naturområder.
Eller selve driften kan representere potensielle naturkatastrofer. Et eksempel på en slik konflikt er dagens politiske drakamp om hvorvidt man skal åpne for oljeutvinning utenfor Lofoten, Senja og Vesterålen.
et fellestrekk for steder hvor man jobber med utvinning av naturressurser, er at landskapet omformes og redefineres
Hva kunst kan gjøre for å belyse utvinning
Man mener det finnes betydelige mengder olje og gass i havbunnen, men en eventuelt driftslekkasje vil ha katastrofale følger for blant annet den store skreistammen som gyter i området. Oljedrift vil potensielt true både livet i havet og en stor fiskerinæring.
– På hvilken måte spiller kunst en rolle i dette?
– Om vi forstår hvordan vi selv utvinnes til kommersielle formål, forstår vi kanskje bedre hva vi faktisk gjør med naturen. Men man kan også tenke seg at kunst kan spille andre roller enn bevisstgjøring i framtiden. Dersom utviklingen er i ferd med å tappe den menneskelige bevissthet for ressurser, gjøre våre nedarvede egenskaper overflødige, kan man forestille seg at kunst i fremtiden blir de eneste gjenværende fossilene som vitner om de følelsesmessige landskapene som en gang var bebodd av mennesker, avslutter kuratoren.
Bok som bidrag til utstillingen
En publikasjon med nyskrevne tekster skrevet av Johanna Dahlin & Martin Fredriksson, Sean Dockray, Mats Ingulstad & Pål Thonstad Sandvik, Jan M. Padios og Lisa Rosendahl lanseres i starten av november, som et bidrag til de visuelle arbeidene i utstillingen Strømmer av følelser, kropper av malm. Les mer om den her.
Utstillingen presenterer arbeider av Lise Autogena & Joshua Portway, David Blandy, Liv Bugge, Sean Dockray, Bodil Furu, Marianne Heier, Louis Henderson, Lawrence Lek, Hanna Ljungh, Rikke Luther, Ignas Krunglevičius, Eline McGeorge, Karianne Stensland og Anja Örn, Tomas Örn & Fanny Carinasdotter.