– Testvanvidd, fnyser Øivind Varkøy. Han er professor i musikkpedagogikk ved Norges Musikkhøgskole med kompetanse fra blant annet musikkpedagogisk grunnlagstenking, idehistorie og -filosofi og musikkfilosofi. Kunnskapsdepartementet er uenig og mener at måling av elevene legitimerer kunstfagene.
Testvanvidd, målingshysteri og lite kvalifiserte lærere.
Sven Henriksen er skuespiller, dramatiker, musiker og forfatter. Han er samfunnsengasjert til tusen og ytrer seg gjerne. I våres ga han ut boken «Men Hold kjeft da, Henriksen», en bok med lyrikk, utdrag fra skuespill og flere av blogginnleggene hans. Han mener at kunstfagene ikke ser ut til å være særlig høyt prioritert.
– Hva tenker du om rekrutteringen til de kreative yrkene?
– Dette er ikke yrker samfunnet ønsker å rekruttere til, svarer han. – Det første ungdom får høre når de forteller at de vil satse på musikk, kunst eller teater er: «Ja, men få deg en ordentlig utdanning først!».
Selv får Henriksen ofte spørsmål om hva han egentlig lever av.
– Jeg arbeider som kunstner, uten stipender. Alle kreative yrker krever hard jobbing og en utpreget stayerevne. Likevel møter jeg ofte folk som ikke forstår at de ulike kunstneriske retningene er yrker. Engasjert legger han til:
– Holdningene speiler hvor lav status kunstfagene i Norge faktisk har.
Men hvordan kan egentlig kunstfagene styrkes?
Kunstfag. Verdi i kraft av seg selv.
I Norge består kunstfagene i grunnskolen av kunst- og håndverksfag samt musikk. Fagene omtales som praktisk-estetiske fag. Professori musikkpedagogikk Øivind Varkøy mener dagens skolesystem jobber med en feilslått tilnærming til kunst og musikk.
– I utdannings- og kulturpolitiske diskusjoner vises en forståelse av praktisk-estetiske fag som gjør debatten vanskelig, sier han og kaller dette instrumentell tenkning.
Regjeringen har satset på å styrke lærernes kompetanse i de praktiske og estetiske fagene
– Det vil si at fagene ikke anses som viktige i seg selv, men som et middel for å oppnå andre goder. Professoren peker blant annet på bedre klassemiljø eller økt prestasjon i teoretiske fag.
– Det er ingen tvil om at praktisering og tilgang på musikk og kunst har positive ringvirkninger, men fagene har verdi i kraft av seg selv, sier Varkøy. Videre mener Varkøy at musikkundervisningens fremste mål i grunnskolen bør være å fremme musikkopplevelse, gi rom for inntrykk, at interesse og lidenskap kan vekkes. Det kan for eksempel formidle og introdusere barna for en bred tilgang til ulike musikksjangre. Men han peker på at det ofte er et problem at elevene ikke møter kvalifiserte lærere.
A- og B-fag i grunnskolen
Signe Kalsnes er dosent og underviser i musikkpedagogikk og -formidling ved Norges Musikkhøyskole og deler Varkøys syn. Hun forklarer at det for eksempel er lavere kompetansekrav til lærere som skal undervise i musikk, kunst og håndverk fremfor matematikk, norsk og engelsk. – På barnetrinnet er det ingen krav til fagkompetanse for lærere i praktisk-estetiske fag, og kravet på ungdomstrinnet er bare 30 studiepoeng, tilsvarende et halvt års studium. Til sammenligning er kravene til studiepoeng i matematikk, norsk og engelsk på barnetrinnet 30 studiepoeng og 60 påungdomstrinnet, sier hun.
– Hva tenker du at denne ulikheten i kompetansekrav betyr for kunstfagene i skolen?
– Man kan med rette stille spørsmål om ikke dette fører til A- og B-fag i skolen. Særlig er det uheldig at lærere ikke har den kompetansen de ber elevene om å mestre, sier Karlsnes.
Kunnskapsdepartementet vil vurdere endring
Hva tenker så kunnskapsdepartementet om ulike kompetasnsekrav for lærerne? Statssekretær Rikke Høistad Sjøberg arbeider i departementets politiske ledelse sammen med kunnskapsminister Jan Tore Sanner, og representerer regjeringens syn i saken.
– At lærerne behersker de praktiske ferdighetene elevene forventes å utvikle er spesielt viktig når det gjelder undervisning i de praktisk-estetiske fagene, poengterer Sjøberg.
Om ulike kompetansekrav, sier Sjøberg at de på sikt vil vurdere om det skal stilles kompetansekrav i flere fag for nye lærere.
Det er viktig at elevene møter kompetente og engasjerte lærere i de ulike fagene, og det er grundig dokumentert at lærernes fagkunnskap er viktig for elevenes læringsutbytte
– «Vurdere på sikt» er kanskje ikke en offensiv tilnærming hvis man faktisk mener at kunstneriske fag som musikk, kunst og håndverk er viktige?
Statssekretæren sier videre at det i 2017 ble det satt av inntil 30 millioner kroner til videreutdanning i praktisk-estetiske fag, som nå er en del av videre-utdanningstilbudet «Kompetanse for kvalitet». Fra og med høsten 2017 ble lærere i praktiske og estetiske fag også inkludert i utprøvingen av lærerspesialistordningen.
Skuespiller Sven Henriksen mener vi må styrke kunstforståelsen fra tidlig alder.
– I Frankrike, for eksempel, har skolen et tydelig fokus på å ta barn med på museum, lære dem kunstforståelse og kulturhistorie fra de er små. Den kunstneriske dannelsesreisen er vektlagt der. Svein Henriksen kan ikke være mer tydelig:
– Vi må begynne tidlig å utdanne det kunstneriske intellektet!
Karakterer og stress-belastede barn
Professor Øivind Varkøy mener at barn i dag lider under skoleprestasjoner som skal måles, som fører til stress- og angstlidelser. Han er kritisk til måten skolesystemet er organisert på.
så lenge man ikke anerkjenner verdien av kunstopplevelser i seg selv, annet enn i festtaler, kommer ikke diskusjonen videre
– Øyvind varkøy, musikkprofessor
– Ikke bare kommer de kreativefagene i skyggen av testvanviddet. De blir også rammet. I fagmiljøene diskuteres detom karakterer helst bør fjernes frakunstfagene, som blir lettere å formidle om man slipper maset om måling. Samtidig kan det da bli enda vanskeligere å legitimere de praktisk-estetiske fagene, siden vurderingstrangen gjennomsyrer skolen, sier han.
Privatisering gir klasseskiller
Varkøy forklarer at så lenge man ikke anerkjenner verdien av kunstopplevelser i seg selv, annet enn i festtaler, kommer ikke diskusjonen videre.
– Nå ser vi stadig flere private aktører på banen med kunst, musikk og kulturskoler til barn. Hvilke effekter kan dette gi?
Det er viktig at elevene møter kompetente og engasjerte lærere i de ulike fagene, og det er grundig dokumentert at lærernes fagkunnskap er viktig for elevenes læringsutbytte men bredden i tilbudet varierer geografisk, forklarer Varkøy.
– Private kunst- og kulturskoler for barn holder generelt et høyt faglig og pedagogisk nivå. Men tilbudene er ofte kostbare og sentrert til byene. I praksis betyr dette sosiale, økonomiske og geografiske forskjeller for hvilke barn som får tilbudene.
Kunnskapsdepartementet vil ikke gi slipp på testingen i skolen
– Privatisering av kunstopplæring med et klasse- og geografisk skille som resultat. Bekymrer dette regjeringen?
Statssekretær Rikke Høistad Sjøberg sier at alle kommuner må ha et kulturskoletilbud nettopp fordi det er viktig at barn og unge i hele landet har tilgang til dette. Hun åpner gjerne for privat virksomhet.
– Et tilbud i privat regi kan være et godt supplement til det kommunale tilbudet, sier han.
– Professoren tegner et bilde av en grunnskole preget av testvanvidd og stressbelastede elever.Er Kunnskapsdepartementet fast i sin tro på måling i skolen?
– Jeg er ikke enig i at fastsettelse av karakter medfører at faget ikke kan gi spennende opplevelser og verdifulle praktiske erfaringer. Tvert imot mener jeg at vi skal stille krav til disse fagene nettopp for å løfte frem deres store betydning og viktighet for elevenes læring. Derfor har vi også et forsøk med muntlig eksamen i disse fagene, sier statssekretær Rikke Høistad Sjøberg.
Kunst er en enorm kraft
– Kunst og karakterer. Har vi vanskelig for å forstå betydningen av kunst i Norge, Sven Henriksen?
– Det er en enorm kraft når kunst treffer et menneske. Det er større enn alt. Det ser man tydelig når for eksempel en katastrofe inntreffer. Da tyr vi til musikken og lyrikken. Det er et stort problem at kunst, musikk og kultur oppfattes som en hobby i Norge og Norden, avsutter han.