Det er tid for lyd. Tid for Tromsø Soundline. Via stedsspesifikk lydkunst åpnes en ny dimensjon av byen i nord. Alt du må gjøre er å laste ned appen Soundline på Google Play, hvor den foreløpig kun er tilgjengelig for Androidbrukere. Så kan vandringen starte, lyttingen, en auditiv opplevelse, der øret viser vei. Hører du din egen tilstedeværelse?
Når du nærmer de utvalgte lydpunkt i byen, koples du på og lyden inn. Seks kunstnere akkompagnerer vandringen din og i tråd med urbefolkningens tradisjoner med å synge et sted, spille et vær og joike et landskap, har stedet du står på fått utdelt sitt skreddersydde lydbilde. Det du hører beskriver bygningenes historie, veier og smug, estetikken, historien og plassering.
Lyd som rom
Tromsø Soundline oppfordrer folk med dette prosjektet til å undersøke forholdet mellom lyd og rom. KORO, kunst i offentlige rom, har støttet satsningen og på oppdrag av Tromsø kommune, har Hanne Hammer Stien, kuratert kunstprosjektet.
– Når publikum beveger seg rundt i byen «vekkes» lydverkene og gir deg sin umiddelbare tolkning, forklarer hun.
– Opplevelsen kobler det fysiske byrommet til et psykisk rom.
Lydverkene kan også lyttes til etter at du har forlatt stedet. Appen sørger for at verkene lagres i en egen spilleliste.
Musikken i mørke smug
Kunstnerne som bidrar i prosjektet har alle en relasjon til byen. Noen er født og oppvokst i her, andre er utdannet her, atter andre er tilflyttere. Felles for de alle, er at de nettopp er ulike og representerer forskjellige nisjer, er skolerte innen kunstfag eller utøvende musikere. Kurator Stien peker på verdien av varierte innfallsvinkler og metoder. Lydverkene kan forstås som verktøy publikum kan bruke når de navigerer seg gjennom byen med.
Verkene bringer sammen det vi kan se med det vi ikke kan se, det som har vært med det som ennå ikke er
Vi går inn i det såkaltet Lehnesmottet, et smalt smug i Tromsø sentrum med opprinnelse fra 1800-tallet. Dette er kunstner Charlotte Bendiksens sted. Punktet på kartet som hun har lydsatt. I dag er smuget oppgradert, med marmordekke og pen belysning. Men opprinnelig var dette en dunkel, upolert og en litt fryktet passasje. Det er nettopp den mørke fornemmelsen Charlotte Bendiksen har tatt utgangspunkt i med verket Female or otherwise.
Verdens elektronika
Charlotte Bendiksens lydinstallasjoner er hinsides sjanger og umulig å sette i boks. Det samme gjelder kunstneren selv:
– Jeg er DJ, produsent og artist. Jeg gjør også workshops og er mentor for nye talenter i ulike prosjekter. Når jeg lager musikk alene i studio, setter jeg sammen lyder fra analoge instrumenter som synthesizere og trommemaskiner, i tillegg bruker jeg akustiske instrumenter.
Den nisjen jeg jobber i er lite kjent i Norge, det bor nok litt for få mennesker her til at det har etablert seg et miljø og marked av betydning
Bendiksen beskriver musikkens sin som undergrunns- og eksperimentell. Men siden hun alltid prøver å sprenge uttrykket ut av sjangre, er det heller ikke lett å sette kunsten i en spesifikk skuff. Stilen passer ikke inn i noen kunstkategori, men skal den likevel få et navn må det være: «Art by accident».
– Jeg beveger meg i et flytende lydbilde som mer eller mindre bindes sammen av groove, rytme og perkusjon, forklarer artisten.
Bendiksens lydsamling er brokete, tilfeldig og kommet til ved et uhell. Et eksempel er lyden fra slushmaskinen på Narvesen. Maskinen har nemlig en helt unik sound. Noe surklende, suggerende, en tiltalende bass. Lyden er nå trygt dokumentert i hennes mobil. I kommende utgivelser er det bare å lytte godt. Kanskje er lyden identifiserbar og kan spores i musikerens kortere soundtrack eller større musikkutgivelser?
Import og eksport
Charlotte Bendiksen er opererer i fire verdensdeler og er blitt en av Tromsøs og dertil Norges betydelige eksportartikler. Under den prestisjetunge kunstutstillingen Dokumenta 14, i Kassel 2017, var kunstneren Joar Nango fra Alta representert med en installasjonen “European Everything”. Her akkompagnert av Bendiksen impro-konsert, – et lydbilde vi knapt kjenner her hjemme.
Å høre til
Charlotte Bendiksen er ønsket på klubber som for andre står øverst på egen ønskeliste: Festivalen Dekmantel i Amsterdam, Berghain i Berlin og Mutek i Montreal. I møte med internasjonale stjerner, benytter hun anledningen til å inviterer dem med seg til Nordens Paris, 69 grader nord.
Det er lett å lokke folk til Tromsø, stedet er annerledes enn de store byene.
Å trekke kolleger til Tromsø har etter hvert blitt Bendiksens visjon. – Det er viktig for meg å bringe spennende artister og kunstnere til hjembyen, gi inspirasjon og input tilbake til miljøet her. Samtidig blir det høyt verdsatt å kunne oppleve nordlyset når hverdagen ellers sentrerer seg om klubblivet.
Dans deg gjennom et skummelt smug
For den som kanskje er litt engstelig for gamle bysmug, anbefales det å nærme seg lydverket Female or otherwise mens det er dagslys. Eller ta med en venn. For verket kan beskrives som mørkt, suggerende og litt gjennomborende med en pulserende beat. Eller kanskje er Tromsø Soundline en anledning til å konfrontere redselen for mørke passasjer? Med Bendiksens bidrag kan man nemlig fint danse seg gjennom Lehnesmottet før man fortsetter byvandringen til øvrige verk.
Kunstneren Joar Nango stilte ut installasjonen «European Everything» under Dokumenta 14 i Kassel 2017, akkompagnert av Charlotte Bendiksen
Lydverkene kan oppsøkes når man vil, eller man kan bli med på en av flere guidede turer som vil bli gjennomført i regi av Tromsø soundline fremover. Lydverkene vil være tilgjengelige i 2 år.
Soundline-kunstnere:
Margrethe Pettersen, med verket I min favnved Tromsøbroen. Betongbroen står som en moderne kontrast mot naturen og fjellandskapet som omkranser byen.
Marit Følstad, med verket White Noiseved det travle Prostneset, et knutepunkt for mennesker som reiser inn og ut fra byen.
Peder Niilas Tårnesvik, med verket På hjørnetved Strandtorget, som daglig drar store folkemasser mot shopping og handel.
Simon Daniel Tegnander Wentzel, med verket Voices on the Seaved det sjønære Skansen, et område som har hatt betydelige funksjoner både i forhold til havet og samfunnsstrukturen.
Geir Jenssen, med verken Miroviaved Torghuken. Flytebryggen har lenge vært inn og utgangsport mellom Tromsø by og sjøveien, både i forhold til varetransport og fiske.