– Du har en sånn perfekt instakropp! Kommentaren var ment som et kompliment til en litt lubben kvinne i badedrakt. Er det slik at sosiale medier ikke bare redigerer kroppene våre, men også avstøpet av dem?
Tekst: Marte Østmoe. Foto: Anders Haugum.
De skal til Beirut, Paris og Manhattan. Men uten instagram, ville kanskje aldri Lene Kildes skulpturer kunne settes på flyet ut i verden.
– Jeg har ingen strategi på når jeg poster eller hva jeg poster, ler Kilde. Hun jobber i betong, leire og stål, men sosiale medier tar hun tilsynelatende lett på. Kunstneren virker både fascinert og litt overrasket over hvor stor betydning disse små instabildene har for hennes karriere.
12000 følgere på Instagram
– Det begynte med at en som hadde mange følgere likte kunsten min og valgte å poste et bilde av en skulptur på sin fid. I løpet av det neste døgnet hadde Lene Kilde 3000 nye følgere på sin egen side. Dette var i 2016. I dag er hun oppe i 12000.
Norgespakker
Kilde har ingen instagram-strategi på egen markedsføring, men nesten med det samme en skulptur er tørr, tar hun bilde. Ut skal det, rått og ferskt. Kunsten distribueres nå for hele verden. Den som vil, kan kjøpe. I en notis lørdag 12. oktober problematiserer Morgenbladet denne formen for salg. En ting er å vise kunst på dette viset. Kunsten når kjøperne, men løser ikke problemet med å levere varen, mener Morgenbladet. For kunstnere som er knyttet til et galleri er saken kanskje enklere. Lene Kilde er en av dem.
– Jeg kan jo ikke være utro, poengterer hun og viser til flere gallerier som viser hennes verk. Når kunden kontakter henne privat og sender en e-post eller melding direkte på instagram, sender Kilde bestillingen videre og lar som regel galleriene ta seg av resten.
Instagram – ett element av flere
Instagram er viktig, men dikterer ikke Kildes verk, hva hun skal lage eller hvordan hun skal jobbe. Avdelingsdirektør ved Nasjonalmusseet Stina Högkvist sier det samme:
Vi ser at Instagram kan være ett av flere elementer for å skape nysgjerrighet hos publikum, men det bestemmer ikke vår måte å kuratere utstillinger på.
Nasjonalmuseet mener bestemt at bruken av sosiale medier ikke går på bekostning av utstillingenes innhold og uttrykk.
Heller ikke skulptør Kilde lar seg diktere. Hun tar avstøp rett fra kroppen og velger å være trofast mot sin metode ”Lifecast”. Riktignok er modellene gjerne barn, men dimensjonen blir uansett naturtro. Denne malen for egne verk tar hun også med seg når hun blir bedt om å konstruere tunge monumenter.
Diktat og muskat
I skulpturparken under vann på Grenada i Karibien, løste hun dette ved å la skulpturen strekke seg opp fra en muskatnøtt og også holde en muskatnøtt i hendene.
Resultatet ble en 3, 5 meter høy muskatprinsesse på 8 tonn. Nå ønsker også et nyetablert galleri i Beirut skulpturer større enn de hun vanligvis lager.
Da Kilde kommenterte de praktiske utfordringene ved skulpturens dimensjon, svarte bare kuratoren i Beirut.
– Her i Libanon liker kundene store ting.
Halvt om halvt
Hvis alle gallerister tenker som dette, preger nødvendigvis ikke instagram kunstens form og uttrykk. I en artikkel i BBC ”How has instagram changed the way we experience art?” påstår man på en annen side at selve utstillingene kureres med tanke på sosiale medienes hunger etter mer.
Både Morgenbladet og BBC vektlegger det problematiske med denne formen for påvirkning og føyer seg dermed inn i rekken av tradisjonell medieskepis. For et det ikke slik at appene gjør oss litt dumme? Fratar oss selvstendigheten, eller for å si det med Trond Viggo, evnen til å tenke sjæl?
Lene Kilde tror ikke det. Kanskje er det tvert om? At skulpturene snarere appellerer til publikums evne til å fantasere videre, til å konstruere resten, finne sammenhenger og lage egne assosiasjoner?
Halve mennesker, eller bare føtter
Menneskene hun skaper er bare halve, eller også bestående av kun føtter, noen avrevne buksebein eller personen hun skaper består av bare en hånd. En hånd som dertil, surrealistisk nok, trekker en lekeand. – Publikum må på ingen måte undervurderes, sier Kilde:
Hvordan tilskueren mottar kunsten min, sier mye om hva de har i bagasjen.
Når Instagram installerer
”Mediet er budskapet” sa den canadiske medieteoretikeren Herbert Machall McLuhan i sin bok «Understand Media» fra 1960. Han skilte seg dermed fra mange andre eksperter som fikk oppleve hvordan TV og radio preget menneskenes tankesett og handlingsmønster.
Flere så på mediene som en ren trussel. Andre igjen mente å kunne gjennomskue budskapet som redigert og uten sannhetsgestalt. Til denne kritikken valgte McLuhan bare å le. Nøytrale, objektive kanaler et bare en illusjon, mente han. Medieteoretikeren døde i 1980 og fikk aldri oppleve hvordan instagram preger valgene våre, eller den visuelle kunstens tilstedeværelse i hverdagen. Ville han snudd seg i grava?
Hjerte, smerte
Mye tyder vel på at medieteoretikeren ville trykket instagram til sitt hjerte. Ja, på lik linje som Kilde. – Intsagram og sosiale medier i seg selv er med på å aktivisere brukeren, sier hun og mener dette utelukkende er positivt.
– Jeg liker godt at publikum inviteres til å ta del i verkene. Lene Kilde peker på instagramvennlige utstillinger som eksempelvis Kusama på Hennie Omstadsenteret. Når museene og gallerier kuraterer utstillingene på dette viset, får de i følge Kilde, en gratis markedsføring.
Jungeltelegrafen er jo noe av det mest effektive som finnes, – Et pyramidespill uten grenser.
Mat for media
BBC rapporterer at Intagram kan sjalte med over en billion brukere hver måned.
Intragram er som skapt for visuell kunst og flere kunstnere bare elsker denne appen.
Lene Kilde er en av dem.
– Du har en sånn perfekt instakropp, lød kommentaren fra en fremmed mann til en tilfeldig, litt tykkfallen kvinne i badedrakt. Uttalelsen var ment som et kompliment. Passer du til Instagram, passer du inn i tiden. Replikken kunne like gjerne vært ment til en av Lene Kildes tunge skulpturer. De er skikkelig instamat.
