Jubileumsforestillingen belyser historikken, betydningen universitet har i dag og hvilken rolle institusjonen kan spille i fremtiden. Petter Næss har regi og forteller engasjert om hvordan dette stykket skiller seg fra det man normalt møter i teateret.
Handler om universitetet i fortid, nåtid og fremtid
– Publikum vandrer gjennom teaterhuset og underveis presenteres de for universitetets fortid, nåtid og fremtid. Tre ulike rom og scener representerer ulike fakulteter som alltid har vært sentrale for Norges arktiske universitet: Rettigheter, klima og ressurser.
70-tallet i mønstre og farger
Teateret har jobbet mye med rekvisitter og visuelle presentasjoner. Publikum får innblikk i et 70- talls studentkollektiv, revolusjonært engasjement og flat struktur på gulvmatter med tidsriktige mønster og farger. Baren, der landsdelens forvaltning og andre verdensproblemer løses med stort engasjement, er pimpet opp med 5000 flasker som glitrer i dunkel barbelysning.
– Publikum vandrer gjennom teaterhuset og underveis presenteres de for universitetets fortid, nåtid og fremtid.
– Petter Næss, regissør
Gjennom lyssatte tuneller møter publikum Platons hulelignelse. Hele tiden er det fenomenet Universitet i Tromsø som er hovedpersonen – helt frem til 20. oktober.
– Vi ser på universitets betydning for byen, studentene og nordregionen, forklarer Næss.
Norges Arktiske Universitet – 50 år
Det er 50 år siden Norges Arktiske Universitet (UiT) ble etablert i Tromsø. Etableringen som ble akkompagnert av en rødglødende debatt i 1968, skulle vise seg få stor betydning for hele Nord-Norge. Hålogaland teater feirer jubilanten med denne forestillingen.
Også luftrommet tas i bruk under forestillingen. Odins ravner, Hugin og Munin, sirkler over publikums hoder og historiene som fortelles. Figurene er sentrale i logoen til Norges arktiske universitet. Navnene betyr Tanke og Erindring – den ene peker fremover, den andre tilbake. Det passer godt når man i forestillingen får tilbakeblikk fra historien, men også mulighet til å reflektere over fremtiden.
29 aktører i stort ensemble
Et stort ensemble er i sving. I alt 29 aktører; sangere, dansere, skuespillere og musikere. Publikum oppfordres til å kle seg etter vær og vind, for den store finalen skjer utenfor teatret – på havet i ei fiskemerd. Det loves et spektakulært avslutningsshow med dans akkompagnert av urfolk-elektronika, flott lysshow og breakdans.
– Virkelig, på havet? Forklar!
– Vi har fått låne en laksemerde som er tauet inn mot havkanten ved teateret. En slik som normalt brukes til lakseoppdrett. Det er lagt ned mye arbeid i å lage en scene i midten av den, i selve havet der avslutningen av forstillingen finner sted. Publikum tar også plass på selve ringen av fiskemerden.
Inviterer publikum til fiskemerden
Med assistanse fra brann- og redningstjenesten, har teateret testet at det går helt fint å invitere ut 210 publikummere på fiskemerden.
Peter F. Hjort, som fikk jobben med å etablere Universitetet i Tromsø, var en ivrig syklist. Også på vinteren.
Næss forklarer videre at den har form som en stor sirkel. Det ligger mye symbolikk i denne. Ringen speiler den samlende og styrkende rollen som universitetet har hatt for regionen, nysatsninger og selvtilliten til landsdelen.
Teater og universitet, hånd i hånd
Også Hålogaland teater ble etabler kort tid etter universitetet, som en direkte konsekvens. Det forskningsarbeidet universitetet har gjort i forhold til rettigheter, ressurser og klima er betydelig. Ikke minst i de nordlige områdene. Så kan man spørre seg om for eksempel dette med den enorme etableringen av fiskeoppdrett i regionen er den nye oljen, eller en enorm miljøkatastrofe som dreper naturressursene og livsgrunnlaget i nord?
Må tåle granskning
Regissøren utdyper:
– Universitetet, som er den store forskningsinstitusjonen, må her tåle å bli gransket. Mens teateret i sin natur er voldsomt utadvendt og alltid vil invitere publikum inn, kan universitet oppfattes som litt lukket. Vi spør hva som skjer med all forskningen? På hvilken måte bruker universitetet sin stemme i regionale og nasjonale saker?
– Hvordan har teateret gått fram i sin forskning på universitet?
Nysgjerrighet – en fellesnevner
Forfatter Liv Heløe har skrevet manuset på bakgrunn av intervjuer med forskere og studenter fra Norges arktiske universitet. Hun ser på materialet med en kunstners nysgjerrige blikk. Nysgjerrighet er en fellesnevner mellom kunst og vitenskap, en pådriver både i forskning og teaterkunst.
– Hvorfor tittelen «Sykle i snøstorm»?
Næss forklarer at både engasjementet for og motstanden i forkant av etableringen av universitet var stor. Motargumentene var at ingen studenter ville velge å studere i nord, og i alle fall ville man ikke få lærerressurser knyttet til et universitet i Tromsø.
Oslo, for tidligere akademiske ambisjoner
Man anså at det å flytte sørover var naturlig forbundet med akademiske ambisjoner. Da universitetet likevel ble etablert i 1968 sto hierarkiske samfunnsstrukturer generelt lavt i kurs.
– Man jobbet med så flate strukturer som mulig, der alle stemmer skulle ha like stor vekt enten du var student eller direktør. Peter F. Hjort, som fikk jobben med å etablere Universitetet i Tromsø, var en ivrig syklist. Også på vinteren. Det å sykle i snøstorm ble et symbol på den dedikasjon og utholdenhet som var nødvendig for jobben. I dag er det helt vanlig å sykle året rundt i Tromsø. Mange av byens studenter får god trening i å sykle i snøstorm.
Blant de medvirkende finner vi blant annet Kristian Fr. Figenschow, Guri Johnson, Ketil Høegh, Kristine Henriksen, Jørn Fuller-Gee, Nasra Omar, Marita Solberg, Lille Hålogaland teater, med flere. Idé og konsept er av Inger Buresund og Yngvar Julin. Manus, Liv Heløe.
Stykket spilles fra 15. september til 20 oktober.