I overkant av 300 personer fra ulike land meldte sin interesse. Alle som ville delta, kunne melde seg på «Bodø Bodyscape». Fotoprosjektet er det første i prosessen mot å bli Europeisk kulturhovedstad, som Bodø søker om å få status som i 2024. De ferdige fotokunstverkene vil avdukes under Bodø Biennale, en festival for visuell kunst og dansekunst som avvikles 6. – 9. september. Bodø kommune, Bodø Biennale og Nordland fylkeskommune samarbeider om fotoprosjektet.
Spencer Tunick utfordrer nakenhet
Plnty har tidligere omtalt den anerkjente fotografen Spencer Tunick, kjent for å ta bilder av nakne mennesker som bidrar til å forme et landskap. Åshild Opøyen er en av de som deltok i fotoet.
– Hvorfor melder man seg på noe slikt?
– Min motivasjonen handlet om å utfordre meg selv. I vårt samfunn er vi ikke vant til å være nakne sammen med andre mennesker. Det er ikke bare de helt unge som kan slite med negativ kroppsfiksering, til og med med i bassenggarderober ser man jevnlig at folk dusjer med badedrakten på fordi det oppleves ubehagelig å være naken med fremmede, også av samme kjønn.
– Hvordan opplevde du fotodagene?
– Det var en fin og sterk opplevelse. Men også utfordrende. Da vi som skulle delta møttes, hersket det en god atmosfære. Vi utvekslet historier, det var mange fra andre land som hadde reist til Norge og nord for første gang for å oppleve dette. Følelsen av samhold i gruppen, at vi skulle gjøre en viktig jobb sammen, var utrolig fint og gjorde egentlig avkledningen underordnet da vi kom så langt.
Min motivasjonen handlet om å utfordre meg selv. I vårt samfunn er vi ikke vant til å være nakne sammen med andre mennesker.
Åshild Opøyen
Fokuset handlet om fellesskap
Åshild beskriver at det likevel var rart å være naken i starten. Den første av fire fotoshooter var litt ubehagelig. Hvor skulle man hvile blikket? Hun forsøkte unngå å se på de andre. Men allerede ved andre fotoshoot hadde fokuset endret seg:
– Da var jeg mer avslappet, spenningen rundt nakenheten hadde gått litt over. Fokuset dreide mot at vi gjorde noe stort og fint i fellesskap. Å bidra til å skape kunst. Jeg ble rett og slett beveget av å få delta i prosjektet.
– Var det noe underveis som ble problematisk?
– På noen ganger det veldig kaldt. Vi skulle levere samlet ut fra instruksjoner, det var utfordrende å kontrollere kroppen til å gjennomføre i kulden. Men det ble også en god mestringsfølelse etterpå. Gruppen klarte det sammen.
– Har du gjort deg noen refleksjoner rundt prosjektet i etterkant?
– Ja, flere. Jeg har tenkt at erfaringen med å være naken sammen med andre normaliserer kropp på en god måte. Menneskekroppen er også et tidløst tema innen kunsten. Vi trenger å normalisere kropp, både vår egen og gjennom å se variasjonen av kropper gjengitt i kunstneriske rammer. Jeg er glad for at jeg meldte meg på og fikk denne erfaringen, og stolt av den arktiske galskapen som streifet Bodø disse dagene. Et minne for livet, avrunder Opøyen.
Bodø Bodyscape under Bodø Biennale
Astrid Arnøy ved Nordland Fylkeskommune er prosjektleder for Bodø Bodyscape. Hun forteller at prosjektet har krevd mye logistikk som skulle sys sammen med de store linjene. Det var også en lærerik og inspirerende erfaring å samarbeide med Spencer Tunick og hans team.
Underveis i helga ble det røffere. Saltstraumen kokte. Vi fikk regn og vind. Særlig ble det tøft under den siste lokalisasjonen på Ramnfloget.
Astrid arnøy
– Tunick jobber veldig grundig og var forberedt på alle forhold som kunne påvirke fotoarbeidet, som lysforhold gjennom døgnet, værvariasjoner, flo og fjære. I teamet hans var det seks personer som håndterte hele prosjektet på en svært profesjonell måte.
Som det ofte er i nord, måtte været måle krefter mot de menneskelige intensjonene. Arnøy beskriver:
Trosset været i nord
– Det startet rolig, med opphold og en vár stemning, både blant deltakere og værmessig. Det var vakkert. Men underveis i helga ble det røffere. Saltstraumen kokte. Vi fikk regn og vind. Særlig ble det tøft under den siste lokalisasjonen på Ramnfloget, et utsiktspunkt på fjellet der du kan skue utover Bodø by og Lofoten. Der vurderte vi å avlyse på grunn av forholdene. Kunstneren vurderte også fortløpende, men vi fikk gjennomført. Pledd og varm drikke var klargjort til iskalde deltakere etterpå. Det ble en flott opplevelse samlet sett, deltakere sa at de opplevde å skape noe sammen som var større enn dem selv.
Debatt om Bodø som Europeisk kulturhovedstad
I Avisa Nordland går samtidig regionale kunstnere ut og skaper debatt. De mener den totale kunstneriske potten på 600 000 kroner som er brukt på dette prosjektet ikke kommer andre tilgode. Videre ser de med skepsis på byens søknad om å bli europeisk kulturhovedstad i forbindelse at ECC skal kunne gjøre regionen mer attraktiv. De skriver blant annet:
«Vi trenger ikke å sminke fasaden for å gjøre oss lekre for Europa. Vi må våge å tro at det er vår egenart og komplekse identitet som gjør oss attraktive. I Nordland har vi et mangfold av utøvere spredt ut over hele fylket, som skaper kunst og kulturprosjekter i sine nærmiljø men som også samarbeider med aktører over hele verden. For å videreutvikle kulturbyen må vi nettopp styrke underskogen, alle lagene av fylkets eksisterende kulturliv.»
I tillegg er det i debatten påpekt en manglende inkludering av kunstnere i forprosessen av Kulturhovedstad- søknaden.
– Har du kommentarer til disse innspillene, Åshild Arnøy?
– Debatten er konstruktiv og nyttig. Vi kommer også til å få flere diskusjoner fremover, det er nødvendig. I saken om Spencer Tunick gjorde vi et bevisst valg ved å innhente akkurat ham. Vi ønsket en kunstner som så regionen og menneskene her utenfra. Samtidig likte vi hans demokratiske konsept der alle mennesker som vil kan delta i kunstverket.
– Når det gjelder søknaden om å bli Europeisk kulturhovedstad, så er det Bodø kommune som står for søknaden, men Fylkeskommunen er en støttespiller. Jeg tenker at de lokale kunstnerne absolutt skal inkluderes i prosessen fremover. Og hvis søknaden går gjennom, vil 300 millioner tilfalle Bodø for å løfte og styrke byen gjennom ulike prosjekter. Disse midlene vil blant annet gå til prosjekter og oppdrag for lokale kunstnere, forsikrer Arnøy.