Tegningen var hans håndverk. Kroki selve essensen. Så snudde han alt på hue. Om ikke lenge kan Sølve Sand Venås (26) kalle seg smed.
Tekst: Marte Østmoe Foto: Fredrik S. Isaksson
– Innenfor kunstfaget er det for mye fokus på kunstneren som person. Dette mener Sølve Sand Venås fra Gvarv i Telemark. Han er selv sønn av to kunstnere og da han satset på tegning, var det ingen der hjemme som mente han var gal. Tvert i mot. Det var vel helt naturlig?
Nå fulgte to år ved Einar Granums kunstskole i Oslo og et år ved Arts University Bournemouth, i England. Men det måtte da handle om noe mer?
Om å være kunstner – banner i kirka
I skade for å gjøre seg upopulær, retter Sølve pekefingeren mot kunstneriske miljø og akademia.
– Femti prosent av dem som velger en slik utdannelse gjør det med et ønske for å være kunstner, mener han.
SØLVE velger å tro det. At flere og flere innser at vi snart må slutte å bruke og kaste, men heller produsere noe som holder mål
– De resterende femti prosent, vil sikkert uttrykke noe, men i begge tilfeller handler det om selve tanken, om ideen, om hvem du er som kunstner som person, om konseptet som prosess.
Han banner i kirka nå og vet det. Banner likevel.
– Uansett hva du lager som kunstner, kan du kalle det kunst, men som håndverker er det umulig å jukse!
Slår tilbake
Så var det smed han skulle bli, og visjonen er å fylle et tomrom, lappe på en stor utilgivelig tabbe. For er det ikke litt vel dekadent av et samfunn å bare glemme en tradisjon som har hatt virkekraft i tusenvis av år?
Sølve er skarp. Med en smeds tygde hugger han setningene ut og vil til sakens kjerne. Her ligger et svik. Et sted på 1900-tallet tok maskinene over og fra nå av er alt verktøy laget i et emne. Uten sjel. Uten noe form for historie i bunn. Ta øksa som et eksempel. Så å si alle skaft er laget av hickory?
da han satset på tegning, var det ingen der hjemme som mente han var gal. Tvert i mot. Det var vel helt naturlig?
Hvorfor er det slik når bjørk, ask og rogn gir samme nytte? 26-åringen retter på sitt eget utsagn:
– Faktisk er det slik at norsk trevirke har bedre egenskaper. Et økseskaft av bjørk gir svikt og ingen harde tilbakeslag.
Hardt mot hardt
Slik er det også med jernet. Faktisk er det slik at økser laget av et stykke, har en dårligere virkekraft.
– Jern har fram til i dag vært en dyr vare. Kunsten var å sette mange små bitene sammen til en større homogen konstruksjon, man klarte man dette, ble resultatet av en mye høyere kvalitet enn noe maskin i dag kan mestre.
Med en smeds tygde hugger han setningene ut og vil til sakens kjerne
Sølve skryter sjeldent men er overbevist om at hvis en av hans økser fant veien til fabrikken hvor man masseproduserer det man i dag kaller verktøy, ja da var det maskinene og ikke øksa hans som ville kollapset.
Mesternes mester
Sølve griper et kritt. På hatten over essa tegner han små sirkler. Molekyler. Han snakker om herdet stål. Om vedlikehold, verdien av varighet.
– Vi har å gjøre med en tradert kunnskap som ikke kan formidles med ord, om en viten som ikke er nedtegna, om kunnskap man ikke kan resonere seg fram til, men noe vi må erfare, kjenne og gjøre for å kunne forstå.
Han er ingen nihilist og har et positivt blikk på fremtiden, men kan likevel ikke la være å spørre seg:
– Hva hvis vi en gang kommer i den situasjonen at denne kunnskapen på nytt får sin relevans? At vi rett og slett trenger den. Hvor skal vi da blikke?
arrangerer kortere kurs innen samme emnene, som trevirke, kunstvev, møbeltapetsering, ullbroderi og veskeverksted
Det var fasinasjon og respekt for håndverkets nytteverdi som fikk en frustrert kunstnerstudent til å skifte beite. Han ville fortsette med form og funksjonalitet, men ikke lage kunst for kunstens egen del. Som smed er det produktet som står i sentrum og han som person skal stå i skyggen av produktet selv.
I kunstneriske miljø kan det lett bli omvendt.
Forsker, lever og jobber
På skolen i Sätergläntan, noen mil nord for Falun i Värmland, får han tid til å fordype seg i faget. Forske. Leve og bare jobbe, jobbe. Om ikke lenge skal han avlegge sitt svennebrev. En port han har tegnet selv. En stor massiv sak med alle buer og alle detaljer som i seg kan bevise at han kan sitt fag.
På en annen side er det planlagte Gessällbrevet bare en start. Tradisjonelt sett skal han deretter vandre i åtte år. Tradisjonelt sett skal han på denne vandringen hente inn andre smeders kunnskap og ydmyk som en lærling, skal han ta i mot mesternes vink og råd.
Ikke før han selv har praktisert i ti år, er han selv en mester.
Men mester i hva?
Skarp spisskompetanse og brede skuldre
Sølve legger øksa i essa. Venter. Skifter stilling. Ikke raskt og rastløst, men traust og omtenksomt. Det er en tyngde der. Et lodd. Han legger en ganske ren hand mot hjerte.
– Det er en intern debatt jeg har inne i meg. Skal jeg kunne en ting skikkelig. Eller skal jeg bli allsidig?
Han tar en pause. Har all verdens tid.
– Uansett finnes det visse tekniske grunnleggende ting som man må ha på plass. Det er essensielt å kunne beherske materiale.
På denne skolen er det tretten menn i samme lære, likevel er det få mennesker i dag som kan sjalte med en kunnskap av denne arten.
Hvem ansetter en smed
– Ha, avfeier Sølve. – Ingen av oss blir ansatt. Hvem skulle vel ansette en smed i dag? Det er ikke derfor vi går her. Arbeid er det likevel nok av, mener han og viser til byggevern, husflid og museumsvirksomhet. Han legger dertil til at interessen for noe varig, noe holdbart og tradisjonelt faktisk er på vei inn. Ja, han velger å tro det. At flere og flere innser at vi snart må slutte å bruke og kaste, men heller produsere noe som holder mål. Noe som ikke går i stykker. For et slik visjon er han villig til å gi jernet.
Fakta om Säterglänten
Säterglänten er et institutt for sløyd og håndverk hvor du etter tre år kan avlegge svennebrev innen smie, søm, tre og vev. I tillegg arrangerer kortere kurs innen samme emnene, som trevirke, kunstvev, møbeltapetsering, ullbroderi og veskeverksted. Etter noen uker eller år her, vil du få kunnskap om grunnleggende og tradisjonelt håndverk. Du blir en del av et avsindig samfunn og får ro til å konsentrere deg om arbeidet, kulturen og utvikle en unik overlevingsdyktighet.