– Når du kommer gående, er den ganske «in your face», sier Pippip Ferner. Naturen utenfor kommer helt inn gjennom de store vinduene i atelieret hennes i Asker. I sommer skal PlastoZilla, et bestillingsverk fra Oslo Kommune, reise fra Jernbanetoget til miljøbevisstheten. Og ta oss med på turen.
Tekst og foto: Annicken Dedekam Råge
Den er fire meter høy. Den er skrekkinngytende på en pirrende måte. PlastoZilla er en magnet på barn og stopper turister og andre forbigående i det travle strøket på Jernbanetorget i Oslo sentrum. Figuren står i sin egen protest mot miljøet og plasten vi kaster fra oss, og er det første kunstprosjektet som Kulturetaten gjennomfører i offentlig rom gjennom Bilfri by-prosjektet.
Har jobbet med plastproblematikk i 10 år
– Jeg har mast om plastproblematikken i over 10 år. Men jeg har ikke vist frem så mye. Det er lettere for folk å forstå hva jeg snakker om når de også ser hva jeg lager av plast. Det er flere kunstnere som jobber med plast som med tema, men kanskje ikke så mange som jobber med det som installasjon, sier Pippip Ferner om prosjektet som ble avduket i juni.
– Jeg har mast om plastproblematikken i over 10 år. Men jeg har ikke vist frem så mye. Det er lettere for folk å forstå hva jeg snakker om når de også ser hva jeg lager av plast. Pippip Ferner
Ser du nærmere på den svære skapningen som står plassert midt i det kanskje mest trafikkerte senteret av Oslo, legger du først merke til hodet som stikker opp i det travle bybildet. Med store grove tenner skuer PlastoZilla utover plassen og skuer over mot inngangen på Sentralbanestasjonen.
Uten detaljene er PlastoZilla ingen
Går du litt nærmere, begynner de morsomme studiene. Det er nå det kunsteriske møtet med installasjonen og kunstneren Pippip Ferner begynner, for her er du er nærme nok til å se detaljene. Og uten detaljene er PlastoZilla ingen. Alle delene av den gigantiske dinosauren av gjenglemt og mistet plast, har Ferner samlet og gjenbrukt. Her finner du igjen det gamle båtrattet ditt, spadene fra barnehagen, alle korkene brusflaskene vi kaster fra oss, fiskegarn i nylon, gamle tannbørster og plastbestikk – for ikke å snakke om alle snusboksene.
En leken og barnslig kunstner
– At valget falt på meg er fordi jeg er litt leken og barnslig. Det vil si, jeg tar kunsten alvorlig – men jeg knytter humor inn i det. Jeg hadde to ideer til Kulturetaten; en ganske streng og arkitektonisk en slags klokketårn med en klokke som skulle gå baklengs… så vi kan begynne på nytt. Eller en dinosaur-inspirert installasjon. Det var ingen tvil om hva de ønsket. Dinosauren. De visste nok at jeg ville gå med på et så stort prosjekt, ler Ferner.
– Det er mange detaljer å studere på PlastoZilla?
– Ja, jeg hadde lyst på ennå mer – jeg har garasjen full av lenker med mange små detaljer, sier Ferner. Men hun besinnet seg.
– Jeg tenkte om dinosauren at den skulle være litt Godzilla-aktig. Den kommer jo tross alt tilbake fra hundre millioner år i fraværenhet. Men også i forhold til at vi utrydder arter i stor hastighet, tenkte jeg at den ikke kunne være en liten pisle.
Stabler uten mål og mening
– Når du jobber, så starter du med en skisse, og så går du ut og ser hva du har samlet av plast?
– Vanligvis så stabler jeg ting opp uten mål og mening, jeg har kanskje prefabrikert noe. I et annet prosjekt i Røyken laget jeg en øgle uten at jeg egentlig hadde tenkt på det. Men jeg fant et dolokk som skulle være munn. Jeg starter ofte å lage hodet. I dette tilfellet er det laget et skjelett i tre ut i fra en skisse som Kulturetaten også fikk.
Blir minnet på noe man kastet
Et møte med PlastoZilla er en klar konfrontasjon med samvittigheten. Etter at den første fascinasjonen over hvordan den store og omfattende formen brekkes ned i enkelte enheter, fra store bilkapsler og kanner i plast, gamle taustumper og fendere til båt, blir man fort minnet på alle de gangene man selv har kvittet seg med noe lite og i øyeblikket ubetydelig i plast. For så å møte det igjen på en kroppsdel på PlastoZilla. Plastfotballen som ble skutt over et gjerde og aldri hentet. Du finner den på Jernbanetorget.
Etatene bidrar til Bilfritt byliv
Det er Kulturetaten i Oslo som gjennom prosjektet Bilfritt byliv er Pippip Ferners oppdragsgiver. Dette er et prosjekt i kommunen hvor alle etater har sin rolle og bidrar inn mot målet om å gjøre byen grønnere og mer levelig. Kulturetatens rolle i denne sammenheng er å håndtere kulturfeltet og på et overordnet nivå invitere kunstnere og kulturaktører inn for å si noe om bytuviklingen.
Oslo kommune utvikler Bilfritt byliv som er en total endring av Oslo sentrum. Ett formål er at folk skal inviteres til å bruke byen på en annen måte enn tidligere.
Det handler ikke bare om å lage kunst i offentlige rom som en form for utsmykning, men etaten er også interessert i stemmen og ytringen som ligger bak kunstnernes prosjekt.
Vil gjøre Oslo miljøbevisst
– Bilfritt byliv handler blant annet om å gjøre Oslo mer mijøbevisst. Det er en enorm bevisstgjøring om dette gjennom Pippip Ferners verk, sier Mari Fredriksen Sundet fra Kulturetaten. Hun jobber i avdeling for kulturutvikling og følger opp bytuviklingsprosessene i prosjektet Bilfritt byliv. Hun bekrefter at Pippip Ferner ble valgt på grunn av sitt miljøengasjement.
Det handler ikke bare om å lage kunst i offentlige rom som en form for utsmykning, men Kultretaten i Oslo er også interessert i stemmen og ytringen som ligger bak kunstnernes prosjekt.
– I Ferners kunst står også havet sentralt. Og man kan si at PlastoZilla er naturens hevn på mennesket for forsøpling, sier hun.
– Og på det området kan vi si at vi er i trøbbel?
– Ja, og Oslo er en voksende by, så her trenger vi bevisstgjøring, sier Sunde.
Satt av 7,5 millioner til kulturtilskudd
Oslo kommune utvikler Bilfritt byliv som er en total endring av Oslo sentrum. Formålet er at bilene skal reduseres og at befolkningen både skal ha bedre fremkommelighet, men også at de skal inviteres til å bruke byen på en annen måte enn tidligere.
Totalt har Oslo kommune satt av en ramme på 212,149 som skal brukes til kulturtilskudd til fordeling til kunst- og kulturtiltak i 2018. Av denne summen er blant annet 7,5 millioner avsatt til løpende tilskudd, som alle med et kulturprosjekt de vil gjennomføre i hovedstaden, kan søke på.