Dette sier gatekunstner AFK i intervju med PLNTY. Det handler om verket «Makin a martyr – Distraction by polarization» som natt til annen påskedag ble satt opp i Bergen sentrum. Verket viser en lidende, avgått justisminister, korsfestet i et hav av blomster med alle mikrofoner rettet mot seg. I bakgrunnen, skjult i mørket, kan man skimte konturene av tekst: «Norsk våpenhandel», «Mass Surveillence», «Yemen».
Polarisering er en distraksjon
Samtidig publiserer kunstneren et statement i sosiale medier:
– Hvor ville vi være hvis vi diskuterte årsakene til tvungen migrasjon i steden for å dehumanisere innvandrere for å lindre egen samvittighet? Hat kan ikke bekjempes med hat. Polarisering er en distraksjon.
I Bergen ønsker privatpersoner og bedrifter gatekunsten velkommen. Et eksempel er det 70 meter lange bestillingsverket «Emipre of Sweet Dreams».
Christer Holm / Gategalleriet i Bergen
En nasjon på kokepunktet
Det tar noen timer før nasjonen Norge når kokepunktet denne 2. april-morgenen 2018. Et maleri er malt på en bygning i løpet av natten. I offentlig rom. Alle nyhetskanaler rapporterer. Kommentarfeltene er nær selvantenning. Begeistring. Hat. Irettesettelser så rasende og engasjerende at det ryker av tastaturene. Kunstneren får så ørene flagrer: «Du skal skamme deg!»
Maleri går i svart
I to døgn står verket uberørt mens diskusjonene går høylytte. Så gjør kunstneren en endring i verket. AFK forklarer:
– Jeg markerte teksten tydeligere . Dette var ment å være den siste finishen av arbeidet der fokuset skifter. Så tagget noen bildet – og før det ble morgen hadde det blitt malt helt svart.
– Hva tenker du om at verket er blitt ødelagt?
– Jeg synes verket tjente godt til sitt formål, nemlig å skape debatt mellom fremmede mennesker, ansikt til ansikt på åpen gate. Dette synes jeg er fantastisk i en tid da de fleste diskusjoner foregår bak tastaturene, noe som gjør at alt kroppsspråk går tapt.
Avkledt retorikk
– Hvor spennende det er rent visuelt og formmessig kan diskuteres, innholdsmessig er dette bildet imidlertid ganske interessant. Dels handler det om den offerfortellingen Listhaug selv har formidlet: Hun gikk av for en større sak, hun satte regjeringen foran seg selv. Men en annen mer uhyggelig konnotasjon her er jo frelseraspektet, som henspiller på at hun i enkelte kretser betraktes som en som skal redde Norge. Fra hva, kan man spørre?
Mona Pahle Bjerke er kunsthistoriker og arbeider til daglig som kunstkritiker i NRK. Hun reflekterer rundt «Makin a martyr – Distraction by polarization», som har engasjert både fagmiljøer og bredt i befolkningen.
– Og svaret er fra en fiktiv fare som man i den mørke folkefantasien vil påstå at det er Arbeiderpartiet som har skapt. Og det er denne dobbeltheten som gjør dette bildet litt interessant; at det nærer fortellinger fra begge fronter; dels viser det dyrkelsen av Listhaug som en ensom motstrømspolitiker, og dels harselerer det med selvmedlidenheten, og offerretorikken. Og siden det er et nakenbilde, så kan det jo sees som den fundamentale avkleding av henne som politiker og som retoriker. Og det er jo noe mange av oss vil mene, at mye av det stygge som vanligvis kamufleres bak et vakkert smil, i denne saken kom frem i lyset i all sin grellhet.
Et visuelt sjokk
– Hva tenker kunstneren selv om det voldsomme engasjementet verket har skapt?
– Det var interessant å observere folks reaksjoner, sier AFK og utdyper: – Kommentarene jeg mottok varierte fra hele spekteret. Flere var reflekterte og innsiktsfulle mens mange ikke klarte å reflektere forbi det visuelle sjokket og klarte ikke se poenget. Det hele viste både hvor polariserte vi er, men også at det finnes aksept. At vi kan møtes til tross for forskjeller.
Mister synet av viktige problemstillinger
AFK forteller videre at intensiteten i oppmerksomhet som arbeidet fikk, understreket hovedbudskapet: at media, og hver enkelt av oss , blir så opptatt av detaljer at vi mister det større bildet av viktige problemstillinger:
– Eksempelvis eksport av norske våpen til utlandet og hvordan det bidrar til tvungen migrasjon. Hvorfor stopper vi ikke med det? Hvis vi skal oppnå en slags harmoni må vi ta et kritisk blikk på oss selv og vårt eget hykleri før vi demoniserer andre, avslutter AFK.
– Det er jo noe mange av oss vil mene, at mye av det stygge som vanligvis kamufleres bak et vakkert smil, i denne saken kom frem i lyset i all sin grellhet.
Mona Pahle Bjerke / kunsthistoriker
Bergen – et sted for gatekunst
Christer Holm driver Gategalleriet i Bergen. Her selges print og trykk av arbeider fra et 20-talls gatekunstnere, blant annet AFK. Bergen har lenge vært et viktig sted for utvikling og formidling av gatekunst. Holm forklarer at gatekunst blir en viktig del av et steds identitet:
– Det har skjedd en enorm utvikling av kvaliteten innen det vi kaller gatekunst, til forskjell fra tagging eller bare tilgrising.
Gatekunst som bestillingsverk
I Bergen ønsker privatpersoner og bedrifter gatekunsten velkommen. Et eksempel er bestillingsverket fra Comfort Hotel Bergen Airport, der AFK har laget det 70 meter lange verket «Emipre of Sweet Dreams».
– Hva skjer med gatekunsten når den kommer inn i galleriet?
– Gatekunst var lenge ansett som en undergrunnsbevegelse, delvis er det enda slik. Det gjør at det er vanskelig å få tak i kunstverk da kunstnerne ofte ønsker å være anonyme. Å tilby verk via galleri har dermed blitt en praktisk løsning hvor tilgjengeligheten har økt samtidig som kunstnerne kan opprettholde sin anonymitet, sier han.
– Hvordan vil du beskrive AFK sitt omdømme?
– AFK har markert seg på internasjonale og nasjonale festivaler og har høy kunstnerisk anerkjennelse, spesielt i Bergen. Jeg ser arbeidet «Makin a martyr – Distraction by polarization» som en gigantisk kritikk mot det å lukke øynene for det som virkelig er viktig. Spesielt er dette en mediekritikk. Vi ser ikke skrifta på veggen, de store sakene i verden.
