Subtil Tråd og Kroppslig Gips - PLNTY | kulturmagasinet

Subtil Tråd og Kroppslig Gips

– Vi gjør det enkelt for oss selv når det kommer til skiftende utstillinger av samtidskunstnere. Vi velger, eller rettere sagt; spør en kunstner om han eller hun har lyst og mulighet til å stille ut i museet sier Vigeland-museets direktør Jarle Strømodden. 

Det er kun sju år siden Passero gikk ut av Kunsthøyskolen i Oslo og Glasgow School of Art.

Vev-malerier og nylontråd danner utstillingen «Silvery Actions» som nå er aktuell på Vigeland-museet. Hva gjør en slik utstilling med opplevelsen av Vigelands skulpturer? Kan man i det hele tatt forsvare å sette en samtidskunstner opp mot våre fremste billedhugger? Vil det uansett falle igjennom? Og har det i det hele hatt en hensikt- og i såfall hvorfor? Eller er det berikende at man kan bruke en arena som Vigelands-museet til å vise nye stemmer? Plnty vet ikke svarene, men stiller spørsmålene. 

Kan man egentlig bli rettferdiggjort ved siden av en slik kunstner som Vigeland?

Interessante kunstnerskap

– Våre henvendelser er basert på et enkelt prinsipp; vi ønsker å presentere kunstnere og kunstnerskap vi synes er interessante. I hovedsak handler det om uttrykksformer innenfor det vi kaller det tredimensjonale feltet, forteller Strømodden, mens noen turister går forbi de vibrerende tekstilarbeidene og spør forsiktig om dette også er Vigeland? 

LES OGSÅ: SKRIFTEN PÅ VEGGEN. Hva skjedde egentlig natt til 2. april da en avgått minister ble til et gatemaleri?

Aktiv kunstner: I vinter viste Passero parallelt med Vigeland-museets arbeider på Galleri Haaken.

Vi tenker høyt mens vi undrer oss over om utvalgte samtidskunstnerne må gå i dialog med Vigeland? Kan man egentlig bli rettferdiggjort ved siden av en slik kunstner som Vigeland? 

Tung, lett-lett: Assosiasjonene er luft, letthet, himmel og skimring gjennom nærmest oppløste masker og tråd, i kontrast til Vigelands tunge og ganske kompakte skulpturer.

Ingen fellesnevner med Vigeland

– Hva er Auroras Passeros fellesnevner med Vigeland? 

Til det er det å svare; ingen overhodet, ler Strømodden og fortsetter: – Nei, spøk til side. Det er ingen fellesnevner i utgangspunktet. Når vi forespør en kunstner så er det, fordi vi finner vedkommende interessant. Dersom, eller når, det oppstår en forbindelse til Vigeland, så er det en bonus, men i utgangspunktet stoler vi fullt og helt på kunstnerens integritet og verk. 

Mellom tekstilarbeidene skimter vi Vigelands gipsskulpturer i døren – litt morsomt– uten en tråd.

Lynkarriere med tekstil 

I 2013 viste Aurora Passero to tekstilarbeider på åtte meter fra tak til gulv i Fontenesalen under Skulpturbiennalen, og museet inviterte henne til en separatutstilling.

Får Vigelands studier av relasjoner mellom mennesker i alle aldre en ny dimensjon med en ny inngang gjennom Passeros tekstile verden i sølvaktige farger som henger som malerier på veggene rundt oss?

De fleste arbeidene er nyprodusert til denne utstillingen hvorpå hun i to av de mindre salene har komponert nye arbeider sammen med eldre. Selve vevingen tar ikke så lang tid, og Passero beskriver den som en konkret, kontrollert prosess, mens innfargingen er mer intuitiv og risikabel. 

Ingen fellesnevner med Vigeland: – Når vi forespør en kunstner så er det, fordi vi finner vedkommende interessant, sier direktør Jarle Strømodden.

En aktiv kunstkarriere

Det er kun sju år siden Passero gikk ut av Kunsthøyskolen i Oslo og Glasgow School of Art – og i vinter viste hun parallelt med Vigeland-museets arbeider på Galleri Haaken. Siden 2011 har hun hatt utstillinger med navn som «Affections» på Kunstnerens Hus, «Channel Units» på Galleri Haaken, samt deltatt i gruppeutstillinger som «Hengende Hager» på Grenland Kunsthall, «Tusen Tråder» på Lillehammer Kunstmuseum, «NN-A, NN-A, NN-A» på Astrup Fearnley Museet og «I tråd med tiden» på Haugar Kunstmuseum. 

– På samme tid er det en skjørhet i verkene ved at de synes å rakne. De er tilsynelatende hjelpeløst fremstilt, med åpne partier og masker.
Jarle Strømodden, direktør.

Men tilbake til spørsmålet: endres vår opplevelse av Vigeland? Får hans studier av relasjoner mellom mennesker i alle aldre en ny dimensjon med en ny inngang gjennom Passeros tekstile verden i sølvaktige farger som henger som malerier på veggene rundt oss?

Assosiasjonene er luft, letthet, himmel og skimring gjennom nærmest oppløste masker og tråd, i kontrast til Vigelands tunge og ganske kompakte skulpturer. Tauet fra veven til Passero fortsetter fra opphenget og ut på gulvet, kveilet opp, eller surret sammen i klaser. De vakre, håndverksmessig presise tekstilene rammes inn av en nesten skjødesløs behandling av tauet som er festet i knuter vi ser ikke vil holde vekten av så mye. 

I 2013 viste Aurora Passero to tekstilarbeider på åtte meter fra tak til gulv i Fontenesalen under Skulpturbiennalen, og Vigeland-museet inviterte henne til en separatutstilling.

Vil ikke låse publikum

Passero har tidligere uttalt at hun ikke vil si for mye om innholdet, i frykt for å låse publikum, men at hun er opptatt av kontrasteringer på mange plan. Det være i titler, bruk av materiale, farger – og ikke minst verkets møte med arkitekturen. Tauet blir her en slags strek, en skulpturell tegning, som Passero tegner med i rommet. 

LES OGSÅ: SKINKAPIFFVARMT. Sånn blir det når arkitekter leker med design og ord.

– Dette enkle, ja, simple materialet som nylonet er, sammenlignet med andre typer natur-garn, gis en opphøyet verdi, forklarer Strømodden.

Uten en tråd

Mellom tekstilarbeidene skimter vi Vigelands gipsskulpturer i døren – litt morsomt– uten en tråd. Det blir også her en kontrast mellom Passeros subtile tråd og de monumentale kroppslige formene til skulptøren. Begge kunstnerne jobber med materialer, avtrykket av håndverksprosessen – og ikke minst lyset som kommer inn og spiller over gips og tekstil. Det er noe meditativt over rommene på Vigeland-museet nå, et slags nytt kirkerom.

Vev-malerier og nylontråd danner utstillingen «Silvery Actions» som nå er aktuell på Vigeland-museet.

Tradisjonsbinding uten binding

Så hvorfor Aurora Passero? 

Aurora Passero er en av sin generasjons kunstnere som vi mener utforsker og utprøver materialer og muligheter. Hun jobber innenfor en tradisjonsbunden uttrykksform, som jo tekstilkunsten er, men hun er på mange måter uten bindinger. I denne utstillingen benytter hun nylontau, som jo er et syntetisk fremstilt materiale og som ofte benyttes i industriell eller maritim sammenheng, sier Strømodden.

– Aurora Passero er en av sin generasjons kunstnere som vi mener utforsker og utprøver materialer og muligheter, sier Jarle Strømodden.

Han forklarer at det dermed er lavkulturelle og industrielle referanser innenfor et rammeverk som i utgangspunktet er både tradisjonsrikt og høykulturelt.

– Dette enkle, ja, simple materialet som nylonet er, sammenlignet med andre typer natur-garn, gis en opphøyet verdi. På samme tid er det en skjørhet i verkene ved at de synes å rakne. De er tilsynelatende hjelpeløst fremstilt, med åpne partier og masker. Men, dette er jo enhver dyktig kunstners styrke, nemlig å la verkene fremstå som noe annet enn de faktisk er, avslutter Strømodden.

Close