Klesdesigneren Frank Remme har lang fartstid i den kommersielle klesindustrien som designer for Hennes og Mauritz og deretter sjefsdesigner for WeSC i fire år før han returnerte til hjemlandet 2011. Men altså tidlig i karrieren, en tur innom Dior i Paris. En ung, nyutdannet nordmann fra La Chambre Syndical de La Couture Parisienne ble bråvoksen og kastet inn i klesbransjen.
Kaster ideer, skaper og forkaster
Han høstet også tidlig erfaring i atelieret til Christian Lacroix hvor han lærte søm og couture. I dag er det forholdet til design som verktøy, som gir ham driv til å skape og produsere klær. Det å kaste ideer på bordet og til enhver tid ta de rette beslutninger, er han ikke bare vant med, men det er en del av arbeidet han virkelig engasjerer seg i. Nå med eget merke Frankremme, har han gjort seg noen refleksjoner om norsk design:
Remme mener at det norske formspråket må kunne stå opp mot sine skandinaviske og nordiske naboland, som er veldig sterke og har tydelig identitet.
– I lys av den positive utviklingen i filmindustrien, musikkindustrien, design- og klesindustrien – som jo er min nisje – så har det jo skjedd utrolig mye de tre siste årene. Se bare på artisten Sigrid, hvordan hun ble oppdaget av BBC. Det handler om at noen ser kvalitet, og samtidig handler det om at vi må våge å tro på at det vi skaper er av høy kvalitet.
LES OGSÅ: ÆRLIG MENT
Kan nordmenn utnytte sitt potensial?
– Folk ute i verden er klar over at norsk design er i utvikling, og de finner det interessant. Men er vi nordmenn klar over det – klarer vi å utnytte vårt potensial?
– Det ønsker og håper jeg vi gjør. Vi kan ikke gjøre noe med det før vi selv ser vårt eget potensial. Jeg startet Frankremme fordi jeg hadde en visjon om et norsk merke med internasjonal apell. For oss vil det å være «norsk» si at vi jobber ut fra Norge – vi får mange henvendelser fra designere som vi jobbe for oss. Så vi blir sett.
Norge er en smeltedigel av mange ulike formspråk. Frank Remme tror at det er vår styrke; vi klarer å skape mangfold.
For så det er jo en interessant diskusjon: hva er norsk design når det kommer til klær – hvordan ser det formspråket ut – gjerne sammenlignet med våre naboland, Danmark, Sverige og Finland?
Skandinaviske merker med sterk identitet
Remme mener at det norske formspråket må kunne stå opp mot sine skandinaviske og nordiske naboland, som er veldig sterke og har tydelig identitet.
– Jeg knytter alt dette opp mot det jeg gjør, jeg lever og ånder design 24-7, og jeg tror mitt merke er blitt et resultat av hvem jeg har blitt som kreativ person. Og det handler om alle de erfaringene jeg har gjort meg underveis, sier han – som har tilbrakt minimalt med tid i Norge i løpet av sin yrkeskarriere. Motemagasiner og innkjøpere i utlandet har vist interesse for Frankremme-kolleksjonene.
Klesdesigneren mener at det som er veldig spennende med Norge kontra våre naboland, er at vi er et sted hvor ideer samler seg. Norge er en smeltedigel av mange ulike formspråk, og Remme tror at det er vår styrke; vi klarer å skape mangfold. Han mener vi ikke blir så stereotype. Alle de forskjellige stilartene! Selv har designeren bodd i Stockholm i 14 år, og han understreker at man ikke ser kles- og stilbruk på samme måte. Der dikteres en mer homogen look.
– Dette mangfoldet er noe vi skal ta vare på og pleie i Norge, for det kommer mye spennende ut av.
Kompleksfulle Norge
– Er vi nordmenn rebelske i forhold til våre naboer og samtidig litt sta – hver på sin tue?
– Ja, dette er kompleksfylt, for vi er også Norge, hvor alle skal være like. Men samtidig har vi egenart. Jeg tror kanskje er vi mer åpne for at ting ikke nødvendigvis er rett eller feil. Det synes jeg vi er flinkere til å utnytte bedre enn de andre landene i Norden.
Remme høstet tidlig erfaring i atelieret til Christian Lacroix hvor han lærte søm og couture. I dag er det forholdet til design som verktøy, som gir ham driv til å skape og produsere klær.
– Så når «Norsk design» er i fremdrift – er det ikke da sånn at vi må lete etter vår egen stemme blant for eksempel lusekofter og tovede votter først – for å finne den?
– Utenlandske aktører kontakter oss og er nysgjerrig oss fordi vi er norske. Og når internasjonale journalister ser uttrykket Frankremme, får vi ofte kommentarer på at kolleksjonene har en nordisk stramhet men med en tydelig internajonal lekenhet.
Vi vil hevde oss i verden
På lik linje med arkitektur og musikk, så skjer det veldig mye i norsk designverden. Mange innovatører reiser mye, og ser. Så vil vi ikke være noe dårligere i Norge. Vi vil jo gjerne hevde oss der ute.
– Det er mange flinke og hardt arbeidende nordmenn som gjerne vil fremme seg og få vist at norsk design er bra. Og det er viktig å si at vi ikke alle vil lykkes heller.
LES OGSÅ: FÅR SOM FORTJENT
Den bratte læringskurven
Gjennom praten om kultur, bakgrunn, forskjeller, fordeler og ulemper ved å være norsk, er vi kommet til kjernen: alt handler om håndverket, designerens identitet og den merkantile forståelsen av markedet. Og veien dit. Forstyrrende elementer blir færre når man blir sikrere i sitt fag.
I følge Remme er det snakk om en læringskurve. Han er helt uenig i at nordmenn er trauste og liker seg best i komfortsonen. Han rett og slett berømmer norske kvinner for å være annerledes. Og vågale. Det er stikk i strid med den kjente saueflokk-mentaliteten.
Håp for Norge som designdestinasjon
– Hver gang noe i vår kolleksjon er annerledes eller stikker seg ut, så vil våre norske innkjøpere ha det. Det har overrasket meg. Og norske kvinner dyrker sin kvinnelighet på en mye mer feminin måte enn for eksempel sine svenske søstre. Min observasjon er at svenske designere ofte er influert av parisisk androgynt formspråk. Det kan være feminint også, men det har tydelige maskuline referanser. De norske kvinnene på sin side, liker å kle seg mer ut i fra et åpenbart feminint ståsted. Det kan for eksempel handle om mønstre eller kvaliteter – de dyrker kvinnelighet og tillater seg å være kvinne med tradisjonell, kvinnelig eleganse.
– Øyner vi et håp for Norge som designdestinasjon?
– Ja. Absolutt. Det gjøres mye i Norge nå. Mange er engasjert – også Staten – nå favoriseres norsk design. Men jeg tror vi fortsatt har en vei å gå før vi opparbeider kunnskap om hvordan vi markedsfører oss som et internasjonalt, norsk produkt, sier Frank Remme.