Det er travel stemning i et populært kaffehus i Barcode i desember i Oslo. Camilla Rosenlund synker ned i en myk sofa. Med seg har hun et kakestykke og en stor kopp kaffe. Eller kaffi, som hun uttaler det der hun kommer fra.
– Musikken er mitt eget uttrykk
– Jeg liker å se på musikk som jeg ser på alt annen kunst: alle skal kunne tolke musikken selv, uten å ha for mange retningslinjer. Det er en stor forskjell på å jobbe som grafisk designer for andre og å designe for seg selv. Når du jobber for andre må du blant annet forholde deg til en spesifikk målgruppe du skal nå. Min egen musikk og design har jeg laget helt uavhengig av dette. Jeg har laget den for å uttrykke meg selv.
Fortune of Memories
Camilla, som til vanlig bor i Stavanger, er grafisk designer når hun ikke lager musikk. Nå er hun på besøk i Oslo for å gjøre flere ærend, men også å møte gamle venner fra designstudier i Italia. Det alltid like hyggelig å se dem igjen. Camilla stråler. For henne har mye skjedd på kort tid; hun har spilt inn musikk hun har båret inni seg over lenger tid, gitt ut plate og holdt flere konserter i hjembyen.
EP-en Fortune of Memories ble spilt inn ved siden av jobb og ble lansert i oktober i år.
Fra coverdesign til konsert
– Jeg tok en uke fri bare akkurat da vi var i studio for å spille inn plata, sier Camilla. Hun har travelt holdt på med alt fra utforming av coverdesign til å holde konserter, ved siden av full jobb.
Hun forteller at det først og fremst har vært et bra samarbeid plateselskapet som har gjort at de har klart å lande et uttrykk hun er fornøyd med.
– Tematikken for denne plata var sorg, smerte og begravelse.
Melodiøs og melankolsk pop
For seks år siden tok Camillas forlovede sitt eget liv, og hennes liv ble brått snudd på hodet. Å skrive sanger ble som terapi gjennom sorgprosessen, i løpet av årene som har gått siden dødsfallet har stadig flere sanger blitt til. Musikken er det hun selv kaller melodiøs pop, men en kan også kalle den melankolsk.
Tap og sorgfølelser er utgangspunktet
– Det musikalske resultatet bærer preg av å ha kjent på livets mørkeste sider. Ikke alt handler om at jeg mistet en kjæreste, men med et slikt tap kommer mange sorger og følelser til overflaten. Dette har blitt utgangspunktet for musikken min.
– Jeg liker å se på musikk som jeg ser på alt annen kunst: alle skal kunne tolke musikken selv, uten å ha for mange retningslinjer.
CAMILLA ROSENLUND
I duetten Empty Seat blander Camillas lyse og såre stemme blander seg med den kraftige, mørke stemmen til Oliver Hohlbrugger – en hyllest til han som ikke lenger er der:
I light a candel to remind them all
this room is dark and incomplete.
Drink to a new day and a happy life
still I look at your empty seat.
– Interessen for musikk har alltid vært der, sier hun, når vi lurer på hvor grensene går mellom musikk og grafisk design. Gjennom studietiden for å bli grafisk designer hendte det at Camilla trakk frem gitaren. Men det er først og fremst som designer mange kjenner henne.
Går seg bort i egne følelser
I løpet av over ti år som designer har hun tilegnet seg bred designerfaring i grafisk bransje, og har blant annet laget logoer, platecover og merch for en rekke artister.
– Å designe for andre er én ting. Men hvor lett eller vanskelig er det å lage sin egen identitet gjennom grafisk design?
– Ser man godt etter på platecoveret, vil man se at noe som ligner hvitmaling males over de sorgtunge bildene. Selve vinylplata er også hvit.
Camilla tar en stor slurk av kaffin og nøler litt før hun sier noe.
– Man blir liksom litt blind og går seg så lett bort i følelser når man skal designe for seg selv.
Når jeg designer for andre musikere går jeg alltid ut fra en brief. Jeg prøver å finne ut av hvem artisten er, hvordan jeg skal tolke musikken og hva de har sett for seg. Jeg prøver meg frem, men kjenner det fort når «det sitter». Å lage noe for meg selv og min egen merkevare var derimot mye vanskeligere.
Laget design som reflekterer musikken
– Så hvor startet du da du skulle lage design til din egen plate, som du er følelsesmessig knyttet til?
– Det ble mange runder frem og tilbake med cover-designet, men ved hjelp av bilder og kontraster for å underbygge temaet, landet jeg et design jeg synes reflektere musikken godt. Ser man godt etter på platecoveret, vil man se at noe som ligner hvitmaling males over de sorgtunge bildene. Selve vinylplata er også hvit. Hvitt overtar for det sorte, på samme måte som livet blir lysere over tid. Det er for meg et symbol på det som ligger foran meg nå.
Klar for By:larm 2018
Så hva nå? Noe veldig vakkert, som musikken hun spiller, har oppstått og kommet ut av mørke og tung sorg.
– Jeg håper jo ikke jeg skal behøve å synge om begravelser fremover, smiler hun, men melankolien vil nok alltid stå støtt i min sjanger. Sorgen er der jo alltid, men savnet blir gradvis mindre.
Camilla gleder seg til å fortsette med konserter i det nye året. Under By:larm 2018 vil du få mulighet til å høre henne for første gang på en scene i Oslo.
– Det gleder jeg meg veldig til! utbryter Stavangerjenta før hun haster videre på vennebesøk i hovedstaden.