Ulven på Maaemo

Det er fjerde gang de samarbeider. Kokken Esben Holmboe Bang og fotografen Christian Houge. Når vi møtes på Maaemo en tidlig formiddag, strykes, støvsuges og brettes det. Duker og servietter er plettfrie, og vi må vennligst ikke legge fra oss en skriveblokk der – det vil lage merker. Naturligvis.

Forbindelsen til kunst

– Dette er en restaurant som må ha kunst på veggen. Vi driver med noe som har en forbindelse til kunst – det hele går som en rød tråd gjennom opplevelsen av dette stedet. Vi har ikke bare kunst på veggen for å ha kunst på veggen, presiserer Esben Holmboe Bang, rangert som en av verdens hundre mest innflytelsesrike kokker helt tilbake i 2013, ifølge Time Magazine. I 2017 holder restauranten sin trestjerners status i Michelin-guiden.

Det beste er at folk har forskjellige opplevelser og oppfatninger! Kunst er ikke diktat.

De to er enige. Naturen er viktig for oss mennesker. Og gjennom sitt arbeid stiller Christian Houge kontinuerlig spørsmålet om naturen er med oss eller mot oss.

Det var fotoserien «Ulveritualer» som gjorde sterkt inntrykk på kokken – han går ikke av veien for å være kontroversiell i disse «ulvetider», hvor debatten som har blusset opp om ulvens tilhold i norsk fauna, til slutt antakelig ikke handler mest om selve dyret, men kanskje heller om politikken og misnøye med forskjeller mellom by og land. Men vi snakker ikke om politikk i øverste etasje i restaurant Maaemo.

Kunst skaper engasjement og dialog

Vi sitter i øverste etasje i restauranten, innrammet i glass  – i et slags forværelse til selve kjøkkenet, et sted for møter og planlegging, innrammet i arkitektur bestående av glass og stål, ved norenden av «Akrobaten», den prisbelønte broen som forbinder Anette Thommesens plass i Schweigaardsgate og Dronning Eufemias gate.

– Samtidig er det lett å gi et øre til folk med en sterk mening og stor innflytelse, som deg selv?

– Ja. Men det som er mest spennende er jo dialogen som oppstår. At folk engasjeres. Det beste er at folk har forskjellige opplevelser og oppfatninger! Kunst er ikke diktat.

Maaemo, perfeksjonens vugge

Trafikken på riksvei 162 som slynger seg forbi utenfor og byens larme passerer i en kontinuerlig strøm, bak skriblerier med tusj på glassveggen ut mot Skatt Øst og togskinnene i Bjørvika. Den andre tykke glassveggen, som skiller kjøkkenet og rommet – forhindrer all lyd å penetrere – og avslører effektiv og konsentrert energi fra forberedelsene som ubønnhørlig gjennomføres i hvite kokkeuniformer.

Her oser det av bunnløs respekt for perfeksjon. Alle detaljer utføres av individer, som skaper den store og hele – og for mange uforglemmelige – matopplevelsen på restaurant Maaemo. Detaljene er opplevelsen. Det er også kunsten. Og her har ulven og tilhørende menneskelige ritualer for å beskytte seg mot Djevelens dyr fått sin plass på veggene.

Stiller krav til historiene på veggen

Kokken er selv en ganske avslappet fyr som er opptatt av at mat og kunst skal gå hånd i hanske, tilhøre den samme opplevelsen. Men ikke hvilken som helst kunst. Og ikke kunst fordi noe skal passe inn på en vegg.

Kokken og fotografen er enige om at frykt er det store, stygge ordet, og at fotoserien «Ulveritualer», visualiserer frykt og konfronterer oss med det.

– Første gang vi stilte ut Christians bilder begynte folk å stille spørsmål. De lurte på hva som var tanken bak, forteller kokken. Han mener ganske bestemt at han ikke behøver å beordre sitt personell til å ytre seg om kunsten om de ikke ønsker det. Tanken bak er at det skal føre til dialog.

Kunst er både irrelevant og tilstedeværende

Så, om folk forstår ulveritualene på veggen, fotografens lidenskap og fortellingen om hvordan ulven er viktig fordi den representerer frykten vi alle står overfor, også det historiske i at religion tok et fast grep om hedenske skikker og plasserte mennesket lenger unna naturen, blir dermed nesten like irrelevant som det blir tilstedeværende i restaurantens lokaler.

– Kunsten og temaet handler mest om dialogen som oppstår, sier kokken – at kunsten blir en del av den fulle opplevelsen gjesten har og samtaler de senere vil huske at de hadde her.

– Det vakre oppstår i et skjæringspunkt. Alt vi driver med her skal fungere der.

Ulven på Maaemo

Både kokken og fotografen er enige om at frykt er et stort, stygt ord, og at fotoserien «Shadow Within», som tidligere er stilt ut i San Francisco, New York, London og Beijing og forløperen til serien «Ulveritualer» som nå kommuniserer fra veggen på trestjernesrestauranten, begge visualiserer frykt og konfronterer oss med det. Den sist nevnte er også opptatt av å si noe om hvordan ritualene har utviklet seg. Vi har behov for å definere det gode og det onde.

Fra New York og Beijing til Norge

Houges fotoserie «Shadow Within» har vært stilt ut hos gallerier, museer og kunstmesser verden over, fra San Francisco til Paris, New York og Beijing. Serien ble nominert til fotoprisen Prix Pictet, en verdensomspennende fotopris som setter fokus på bærekraft og har har vært publisert bredt i internasjonale publikasjoner som The New York Times og Time Magazine ute, til det norske magasinet Kunst her hjemme. Christian Houge har studert kroppspråk hos ulveflokker i Norge og USA, og inspirert av boken «Bjørnen, ulven og reven – i norsk folketro» av Arngeir Berg, de tre dyrene som har skremt og fascinert nordmenn i århundrer.

I sonen mellom hat og kjærlighet

Kokken er opptatt av alle ting som foregår i et skjæringspunkt.

– Det vakre oppstår i et skjæringspunkt. Alt vi driver med her skal fungere der, sier han og peker på det nedskriblete krysset på journalistens notatblokk som illustrerer nettopp det. Det han snakker om er alt som oppstår i sonen mellom hat og kjærlighet. De to finner mange paralleller i hverandres virke, og på hver sitt vis.

– Det som skaper opplevelser på restauranten Maaemo er de samme egenskapene finner du igjen i Christian Houges foto. Ting skal få lov til å være mørkt. Det skal reflektere vår personlighet, det vi gjør. Han sier at en restaurant ikke behøver å tilfredsstille folks forventning om sitt eget behov for å bli underholdt.

Maten, kunsten og den gode samtalen

– Restauranten er ikke et galleri der man gjerne har satt i gang tankevirksomheten rundt kunsten man skal se og stiller seg åpen for den idet man går inn døren. Her finnes ingen katalog over fotografiene på veggen her, i stedet kan gjestene få en interessant samtale underveis i måltidet. Hit kommer man ikke for kunsten alene. Til Maaemo kommer folk for å få en opplevelse de vil huske i lang tid, sier Esben Holmboe Bang.

Close