Hverdagsgalleriet - PLNTY | kulturmagasinet

Hverdagsgalleriet

– Gatekunst er etter min mening en fin måte å være rebelsk på, sier Elizabeth Ramsey og mener at vi trenger grafitti.

Som en del av den aktuelle utstillingen The Dirty Art, kan du skaffe deg et kart over Oslos gatekunst som er skapt av den ideelle organisasjonen Urban Samtidskunst, slik at du kan oppdage alle kunstverkene de har bidratt med i byen siden 2012, da de ble etablert.

Gatekunst synliggjør stemmer

– Gatekunst er en måte å gjøre sin stemme synlig på, sier innehaveren av galleri Blank Space i Kværnerbyen i Oslo, som opplever at nordmenn står utenfor galleriet og kikker inn. Med sin amerikanske bakgrunn, går hun gjerne ut og inviterer folk inn. På de store glassvinduene står det: «Please come in».

– Folk er sjenerte og tilbakeholdne, men jeg tror også at det har med at det er vanskelig for folk flest å føle seg velkomne i kunstmiljøer. Det er som regel ingen atmosfære i gallerier eller på museer som gjør at du føler deg velkommen.

– Gatekunst er etter min mening en fin måte å være rebelsk på.

Du kan veldig ofte bli målt ovenfra og ned, mener hun og tenker at det sender et signal til vanlige folk om at de ikke er rike, intellektuelle eller kunnskapsrike, og dermed ikke kan forstå eller betale for det som vises, sier hun og synes kunstmiljøer kan være ganske nedlatende. I galleriet Blank Space prøver hun å gjøre det motsatte.

The Dirty Art

Utstillingen The Dirty Art: A Celebration of Norwegian Urban Art, Vol 4 står frem til 23. februar. Her kan du se gatekunst på papir. Utstillingen er den fjerde i rekken som fokuserer på kunst i gatebildet – og kunstnerne. Kunstprosjektet har har samlet forskjellige kunstnere med vidt forskjellig uttrykksform og stilt spørsmålet: «Hvem eier det offentlige rom»?

Sammen med gatekunstnere som Ohno, Stay, Pay2, Liks, Isit, Sgee, Lemak, Kaptein Blomst, Anus, Trash og Tiger, stiller fotograf Kim Erlandsen ut bilder fra Oslo. Hans visuelle dokumentasjon stammer fra arbeidet hans i NRK: alt fra bilder av staben, til Melodi Grand Prix og live konserter. Og han er kjent for å ha fotografert Justin Bieber. I galleriet og Dirty Art-utstillingen, er det byen som har vært lerretet.

Nipper spør om ikke alle kan lage kunst

Bergensbaserte Nipper er kjent for interaktive prosjekter hvor kunsten bringes ut i byrommet. I denne utstillingen byr han på objekter som inviterer publikum til å undersøke hvorfor de kan – eller ikke kan – skape kunst.

Utstillingen The Dirty Art: A Celebration of Norwegian Urban Art, Vol 4 handler om hverdagskunsten.

Elizabeth Ramsey mener at kunst ikke har noe med magi å gjøre og viser frem en hel vegg med grafitti. Hun ønsker å vise at gatekunst er mer enn stensil, og har flyttet fokus til selve prosessen, skissene.

– Det er ikke mer enn tre prosent av alle utdannede i verden som er utdannet innen visuell kunst. Hvis kunst er mer tilgjengelig enn noe «tildekket og magisk», blir det lettere for alle å engasjere seg, mener hun.

Hverdagsgalleriet

Ramsey har derfor fokusert på å nå ut til vanlige folk, og laget et galleri med hverdagslig stemning. I galleriet står det bord som er satt sammen til en stor arbeidsflate. Det har nettopp vært workshop der.

Her ønsker hun å invitere folk som kan – og ikke kan – skape kunst. Hun byr på kveldskurs, undervisning og diskusjonsseanser og mye mer, til folk som har lyst til å prøve seg å skape noe visuelt. De behøver ikke ha noen bakgrunn.

Hun har et virkelig engasjement for ikke bare å vise grafitti fordi det er provoserende, men også få folk inn fra gaten for å involvere alle som er nysgjerrige i kunstens mangfoldige verden.

– Kunst binder mennesker sammen, sier hun.

Galleriet har også utstyr som kan hjelpe kunstnere med å produsere det de måtte ønske seg, fra silketrykk-maskiner til bibliotek og lysutstyr.

Eiendomsbransjen er også store pøbler når de river vegger og selger grafittikunst for millioner av pund.

– Men er ikke såkalt gatekunst bare pøbelstreker?

Amerikanske Elizabeth mener det er viktig å stille kritiske spørsmål til myndigheter, og at grafitti er et språk som gjør det. Det er et språk som stammer fra mennesker som ikke alltid er så godt stilt i samfunnet.

– Vi må stole på de amerikanske pøblene nå, sier hun med henblikk på Trump-administrasjonen og mener at folk må eksperimentere og gå mot det etablerte. Særlig nå, når alt vestlig liv slik vi kjenner det, kan se annerledes ut i morgen enn det vi er vant til.

Pøbelstreker

For å svare på spørsmålet om gatekunst er pøbelstreker, sier hun diskusjonen rundt hvorvidt gatekunst er vandalisme kontra kunst så og si er irrelevant. Det er folkets stemme du støtter når du snakker om urban kunst og grafitti. Det er som når en demonstrasjon skjer – og alt folk kan snakke om er hvor mange vinduer som ble knust – isteden for å fokusere på hvor mange som faktisk stilte opp, for sammen å forsøke å få til en endring i samfunnet og protestere mot at folk blir undertrykt.

I England er Banksy eksemplet på at eiendomsbransjen er like store pøbler når de river vegger og selger kunsten hans til millioner av pund. Gatekunst handler like mye om at folk i byen skal ha tilgang på kunstverk de ikke må betale for å se, det er et demokratisk tiltak.

Folk reiste til San Fransisco fra hele verden for å se en Banksy-grafitti på veggen utenfor hos en fattig baker i China Town.

– Banksy er mer enn en kunstner, sier Ramsey. Han definerer en epoke. Han er imot de store, støtter de små og ubeskyttede i samfunnet. Folk kan leve seg inn i budskapet hans. Det inspirerer folk til å kjempe videre, sier hun.

Banksy er mer enn gatekunst

Hun forteller at en Banksy-grafitti i San Fransisco, hvor hun selv er fra, økte besøket hos en kinesisk baker i fattige China Town. Folk kom strømmende til fra hele verden for å se den. Men ingen eier grafitti, og selv om den kinesiske bakeren pakket den inn i plast for å bevare den, så er den malt over den dag i dag. Det er grifittiens natur, den er forgjengelig, mener Ramsey. Den oppstår – lever en stund – før andre grafittikunstnere maler over eller en gård pusses opp. Den er selve symbolet på at livet går videre.

Kunst kan virke ekskluderende

Kunst er ikke bare et verk som selges på auksjon til fire millioner og som man leser om i avisen, eller eksperimell kunst av ‘eskeriment på et lerret’ som liksom skal bety noe. Folk føler seg ikke nødvendigvis komfortable med det, og slik kunst eksluderer.

– Gatekunsten er kanskje kontroversiell, men den i det minste tilgjengelig for alle sier hun.

Close