Vi skrur tiden tilbake. Det er vår ute, og solskinnet ligger brutalt over Theresesgate i Oslo og studioet til Håvarstein couture. Plnty er på besøk og er egentlig ferdig snakket og i ferd med å pakke sammen når klesdesigner Malin Håvarstein Nilsen begynner å fortelle om prosjektet «Possibilities» som er opprettet i samarbeid med Ås internasjonale kultursenter ved kulturskolen i Ås.
Design er nemlig nøkkelordet i prosjektet «Possibilities», hvor man har endevendt fritidstilbudet til beboerne på Bjørnebekk asylmottak, mens de venter på at UDI skal behandle søknadene deres om å få bli i Norge. Ja, her har man snudd opp-ned på konvensjonene og forvandlet det til å bli starten på et prosjekt man drømmer om; Istedenfor å fordrive tid uten resultat, er et langsiktig og ambisiøst, bærekraftig og humant prosjekt i emning, som handler om å skape verdier og kanskje arbeidsplasser i fremtiden, for mennesker på flukt.
Muligheter har modnet i kulissene
«Possibilities» har offisielt nettopp sett verdens lys, men har foregått i kulissene siden november 2015, og er i ferd med å bli et prosjekt som i bred forstand handler om å gi asylsøkere en mulighet og et håp om å være i arbeid, enten de får opphold i Norge eller ikke.
Men hvordan er det mulig? Reisen ut til Ås i juni starter med å ta feil avkjøring, bomme på en annen og ende opp på en støvete grusvei over jordene på vei mot asylmottaket som ligger landlig og vakkert til på Ås utenfor Oslo. Fargene er ennå klare og vinden bærer preg av at sommeren er i anmarsj.
Design er prosess
– Akkurat dette med design er i vinden. Og vi har en idé om å bidra med noe, sier rektor ved kulturskolen i Ås, Alexander Krohg Plur. Han er opptatt av to ting i dette prosjektet, nemlig at design er noe målrettet ut i fra å treffe noen, gi et kjøpesignal, og at kreativitet handler om å styrke stoltheten. Det er et universelt språk, og kan være en god nok grunn til at man engasjerer seg. Det dette handler om, er å starte en prosess, avansere i henhold til kompleksitet, så produktet blir bra. Plur er opptatt av at produktet skal ha så god kvalitet at det blir solgt.
Det summer i konferanserommet på Bjørnebekk asylmottak i Ås, hvor mottaksleder Marte Aasen har vært generøs og stilt lokaler og symaskiner til rådighet. Det sitter damer rundt bordene, bøyd over symaskiner i dyp konsentrasjon, barn løper rundt stolene og enkelte karer streifer innom. Noen vil bare ha oppmerksomhet andre lurer på om noen kan hjelpe dem med å reparere en bukse.
Malin Håvarstein Nilsen viser dem leende, men bestemt ut av lokalene. Dette er ikke et sted for å reparere ødelagte klær, dette er et produksjonsstudio hvor de involverte lærer å sy. Og hun er en målbevisst lærer. Hun skal sikre kvaliteten på opplæringen og produktene deltakerne skal lage.
Visjoner om bærekraftig produksjon
– Vi lærer dem kvalitet, sier Malin og legger til at de ikke er kjipe mot noen når de korrigerer og sier at en søm ikke er god nok. Det må kommuniseres hva som er mål og mening på sikt om dette prosjektet skal opp og stå, sier hun med visjonen i hånden. Siri Angell Flengsrud er prosjektmedarbeider ved Ås Internasjonale Kultursenter, Ellen Sibe Kråkenes er prosjektleder der. Uten deres engasjement hadde ikke prosjektet sett dagens lys.
Design er et universelt språk, og det kan være en god nok grunn til at man engasjerer seg.
I boksen på bordet ligger det nett. Handlenett i glade farger klippet fra fra overskudds-stoff som er donert fra beboerne i området. I første omgang skal nettene være klare til Barnas Verdensdag i Ås den 24. september. Deretter er produksjonen tenkt å bli større og mer omfattende. Det står besluttsomme mennesker bak med visjoner. Og i dag mottar flere av deltakerne et diplom for gjennomført sykurs.
Realistiske reaksjoner
– Jeg synes dette er fint, sier Sureshini. Hun får de daglige tankene over på noe annet de få timene hun er her. Og det er hyggelig å møte de andre kvinnene i en annen situasjon. Hun er fra Sri Lanka, hvor hun rømte fra krigen. Men hun klarer bare å være realistisk positiv.
Her, omgitt av grønne kornåkre en junidag på Bjørnebekk, bor hun sammen med mann og to små barn – én i barnehage og én på skolen. Snart må hun avsted for å hente minstemann. Barna er født i Norge. De har vært her i åtte år.
Når vi snakker om sydiplomet hun har mottatt, som gjør at hun nå er i stand til å undervise andre i enkel søm, er det tidvis vanskelig for henne å vise stor entusiasme for målet til dette gryende prosjektet – å utdanne folk til sykompetanse slik at de blir en del av «Possibilities», et pågående, bærekraftig produksjonsapparat innenfor tekstil.
– I min situasjon har jeg vanskelig for å glede meg over noe mer. Jeg har ikke anledning til det. Jeg må først tenke på barna, sier hun avvergende. Hun har ingen oversikt over hvilken livssituasjon livet har i bakhånd for henne i morgen. Det sliter på psyken.
Leverandører i fremtiden
Som en del av UDIs et frivillig hjemsendelsesprogram får asylsøkerne med seg en symaskin. Så tanken i prosjektet «Possibilities» er at de som returneres fortsatt vil kunne være en leverandør til prosjektet, uansett hvor de er. På den måten vil de kunne arbeide med å levere produkter og ha en inntjening.
Tikk-tikk-tikk-tikk. Bssss-bssss. Nålene i symaskinene jobber jevnt og trutt og over på den andre siden av bordet. Malin Håvarstein Nilsen forklarer og viser. Sånn, og ikke slik.
– Nei, du kan ikke gjøre det sånn. Men sånn… Ja, det er bra! Latter. Energi. Innesluttet glede. Dyp konsentrasjon. Lærevillighet. Kvinnene har gjennom flere måneder forstått og fått tillit til hva Malin forventer, og gjør sitt aller beste. Viser store fremskritt.
En forsiktig tilnærming
Tidligere på våren hadde en av damene virkelig fått ånden over seg og produsert opp mange nett i alle farger. Bekymringen blant Malin og Siri var til å ta og føle på da de gikk gjennom produksjonen og fant ut at kvaliteten ikke var bra nok. Så hvordan skulle de få korrigert den ivrige syersken – uten at hun ville føle seg overkjørt og kritisert? Hvordan ville hun ta det? En annen dag var nesten ingen kvinner tilstede. En var hos legen, en annen måtte hente barn. Og dette er hverdager prosjektet «Possibilities» møter. Man kan ikke satse hardere enn underlaget tåler.
Det er straks 24. september, og «Possibilities» skal lanseres på Barnas Verdensdag i Ås. Merkelapper er kommet. Designet så langt fullkomment. Hvert handlenett skal suppleres med en tag hvor underskriften til designeren skal stå. Det forsterker det unike produktet.
Lots of possibilities
En kjeks, litt kaffe? Vennlige øyne og smilende fjes byr frem en skål.
Selam Yogans Molse har ikke sydd før, men er begeistret for alt hun gjør og lærer. Hun liker å bruke symaskinen og sy handlenett. Hun ønsker å utvide repertoaret til å skape klær, interiørartikler eller smykker.
– There are lots of possibilities, ler hun!