Fru Bugges Reklamepapir

– Det er jo som å reise med taxi i New York – på vei fra flyplassen er det helt garantert å stoppe på et gatehjørne. Der ser man jo en vegg eller stolpe med flotte plakater, og så må man jo lokalisere stedet for å komme tilbake neste dag. Og da river jeg det ned. Alt sammen, sier Fru Bugge og forteller om da hun var i Barcelona og tok med seg 75 kilo papir hjem i koffertene.

plnty_3_fru_bugge_foto_kristian_joraandstad_2016

Bare få det ned!

– Herregud, Hilde – det går jo i stykker, ropte venninnen min som jeg var på tur sammen med. Ja, ja, sa jeg. Bare få det ned! Og det var fem politifolk involvert.

– Vi fikk kjeft da reklametårnet raste ned, men også god hjelp. En av politimennene stoppet en van på gaten, som fikk alt papiret – og oss – hjem dit vi bodde, forteller hun.

plnty_5_fru_bugge_foto_kristian_joraandstad_2016

Jada. Det er litt drastisk å åpne med å si at det blir kunst av søppel. Men det er kunstneres egne ord. For egentlig er det et vanvittig researcharbeid som ligger bak det kunstneriske arbeidet til Fru Bugge – fornavn Hilde. Hun sanker gamle reklameplakater i byer over hele Europa og i USA. Drar dem ned fra vegger, stolper og reklametårn i byer som Barcelona, Berlin og New York og bærer dem hjem i kilovis.

plnty_7_fru_bugge_foto_kristian_joraandstad_2016

Tar kunsten på alvor

Og hun har ikke holdt på å utdanne seg i årevis med kunstakademier og fornemme mentorer, bare så det er sagt. Det hun gjør kommer innenfra, en helt egen drivkraft. Er det er riktig å si at hun er en komet på stjernehimmelen som har funnet sin vei i løpet av de siste fem årene, etter at hun begynte å ta sin egen kunst på alvor. Svaret kan fort være ja.

plnty_2_fru_bugge_foto_kristian_joraandstad_2016

Plnty møter henne i fotostudio – hun kommer så og si fra vernissage på utstillingen som hadde premiere på Popup Urban Art & Frameshop den 22. september i Tordenskioldsgate 12 i Oslo. Utstillingen står til 5. oktober, og er et fyrverkeri at inntrykk, farger, feminisme og tonnevis av papirklipp. All galskapen begynte da hun ville utforske hva livet hadde å by på utenfor yrket som frisør. Et pålagt yrke.

– Barcelona, Berlin, New York. Hva skjedde – du skulle ha med 75 kilo papir hjem i kofferten? 

Hilde Bugge står mot den sorte veggen i studio med rosa hår, tilsølte malebukser og høyhælte sko som hun har malt selv og forteller om hvordan hun måtte betale toll for papiret hun hadde mistet neglene for da hun dro det ned i Barcelona.

plnty_9_fru_bugge_foto_kristian_joraandstad_2016

Rundt henne i fotostudio er det et hav av papir som hun har trukket ut av en sort søppelsekk. Hun forsket litt i IT før hun begynte på Oslo Fotokunstskole og tilbragte 75 prosent av tiden i mørkerom da hun skulle sondere terrenget og hva livet hadde å by på. Men hun forsto snart at hun ikke skulle bli fotograf. Den kunstneriske utviklingen begynte som med mange andre ting i livet, en tilfeldighet. Eller det vil si, et gavekort.

– En venninne hadde bursdag, og jeg ville lage et personlig kort. Jeg brukte ukeblader og rev ut alt som minnet om henne. Så postet jeg kortet på Facebook. Da ble jeg oppringt av han som er galleristen min i dag.

plnty_4_fru_bugge_foto_kristian_joraandstad_2016

– Han lurte på hva jeg drev med, og jeg svarte at jeg ikke visste det, ler kunstneren. Men konsekvensen av møtet var at hun kuttet ut alt som var digitalt, og det hører med til historien at Hilde, Fru Bugge hadde brukt alle de digitale bildene hun hadde tatt. Og nå skulle hun jobbe analogt.

Da Plntys fotograf lurte på om hun ikke kunne ta med seg ett av kunstverkene sine til denne fotoshooten, tok Fru Bugge med seg råmaterialene. Hun har sin vilje.

plnty_10_fru_bugge_foto_kristian_joraandstad_2016

For det er tjukke lefser av gamle reklameplakater hun tar med seg hjem fra utlandet. Hun pakker nesten ikke klær når hun skal ut på tur – og tar gjerne med seg en ekstra tom koffert. For hun vet at hun kommer til å fylle dem med … søppel. Men gråstein eller diamanter, perler? Utstillingen hennes har fått navnet Diamonds and Pearls. Hun legger papirene i vannbad når hun kommer hjem, så de løsner fra hverandre. Og gud vet hva hun finner …

– Det kan være en gullgruve jeg har tatt med meg hjem, sier hun. Jeg vet aldri.

Fru Bugge la ut bursdagskortet hun hadde laget på Facebook, og dermed tok galleristen kontakt.

Det hun mener, er at når hun tar plakatene fra hverandre, kan hun finne gjemte skatter som hun bruker i kollasjene sine. For det er det som er hennes kunstuttrykk. Men om det er popart? For en utenforstående som gjerne vil kategorisere det hun gjør, så kan det være det. Hun er ikke sikker. Kanskje er hun på vei inn i sjangeren fine art… Men hva er vel samtidskunst? Ett kriterium er vel at det er skapt i dag. Er det viktig hvilken sjanger man tilhører?

plnty_11_fru_bugge_foto_kristian_joraandstad_2016

– Nei, konkluderer Fru Bugge. Hun er på G med store gatekunstnere i New York, større navn enn noen norske kunstnere noen gang vil bli. Dain er en av dem. Men ettersom det ikke er lov å lage kollasjer på gata på Manhattan slik han gjør, jobber han under pseudonym og viser ikke ansiktet offentlig.

plnty_6_fru_bugge_foto_kristian_joraandstad_2016

Men tilbake til det der med søppel. I fjor fikk Hilde, Fru Bugge invitasjon til et «residency» ved Art Space i New Jersey. Så det at hun kommer som en komet, er ikke bare oppspinn. Fru Bugge vil også lage store kollasjer. Store. Ikke små og salgbare, slik hun blir anbefalt.

Close