Quiet Inception går på scenen - PLNTY | kulturmagasinet

Quiet Inception går på scenen

Jessheimdagene lover mye gøy for folk i stor-Oslo, og blant mange dagaktiviteter er det ingen tvil om at musikken er et herlig alibi for arrangørene, hele to helger på rad. Hit kommer Paperboys, DDE, Stage Dolls, Staut og Slagerkameratene for de som liker rock, Kalle Wagnberg vil underholde med blues og Roy Martin med country, for å nevne noe. Programmet er langt og innholdsrikt. Tungrockbandet Quiet Inception spiller lørdag den 13. august.

Plnty_5_Quiet_Inception_Dennis_Thornaes_Foto_Annicken_Dedekam_Råge_2016

Deilig festivaldebut

For Quiet Inception representerer denne deltakelsen en deilig og etterlengtet debut på scenen. Bandet har eksistert siden 2012, ga ut singler og sitt første album «Come and Go» i 2013. I 2014 kom gitarist Petter-Nikolai Kristoffersen med på på laget. Sammen lager de tung, og ærlig rock, og Kristoffersen spiller lead guitar i bandet.

– Det du ser er det du får. Vi driver ikke med playback. Driter vi oss ut, får du det med deg.

Vi fikk en gig på designhotellet The Thiefs arrangmement “Unplugged” i fjor sommer, hvor vi ikke hadde mer enn en dags varsel på oss, og stilte opp nærmest direkte. Den jobben gikk bra, og siden har vi spilt sammen.

Plnty_4_Quiet_Inception_Dennis_Thornaes_Foto_Annicken_Dedekam_Råge_2016

– Musikken vi spiller er litt røff, men den er også ganske kommers, sier Thornæs og fortsetter:

– Det er jo herlig å få anledning til å spille det vi har laget på scenen, teste ut musikken på publikum og virkelig leve ut det man har inni seg. Det å skape musikk og gi ut signaler og album er vel det samme som å skape barn – man vil jo gjerne vise verden det fine resultatet man fikk, sier han.

Plnty_1_Quiet_Inception_portrett_Dennis_Thornaes_Foto_Annicken_Dedekam_Råge_2016

Tøft å starte band

Det å starte band er en krevende geskjeft, og det har vært endel dramatikk for Dennis Thornæs allerede. Han ble sparket fra bandet han pleide å spille i tidligere, men i dag tar han ikke bruddet så tungt. Dessuten spiller han igjen med ett av bandmedlemmene fra den tiden; Tommy Kristiansen, på bass.

– Vi fikk nylig tak i trommslager Rob Martin fra Sverige, sier Dennis Thornæs fornøyd.

Plnty_13_Quiet_Inception_Dennis_Thornaes_Foto_Annicken_Dedekam_Råge_2016

Bra å jobbe med skikkelige musikere

Å jobbe med skikkelige musikere er fantastisk, synes Thornæs og henviser blant annet til at trommis Rob Martin er utdannet musiker og spiller flere instrumenter. I Quiet Inception spiller han trommer. Rutinene i bandet er endret til det bedre. De er på nett, og hører hverandre. Nå er det med andre ord ikke noe hinder å få tid til å bli samspilte, nå handler det nesten mer om at vi får tid til å se hvordan vi tar oss ut på scenen, ler Dennis og sukker:

Les også:  Vigeland + Hedberg = konseptuelt tankegods

– Tiden for de store egoers kamp er forbi. Nå er det ingenting som krasjer på personlig plan.

– Handler det med ego om at en musiker må modnes?

Plnty_9_Quiet_Inception_Dennis_Thornaes_Foto_Annicken_Dedekam_Råge_2016

– Det har både med kjemi som erfaring å gjøre, svarer Thornæs og forklarer at når alle kan instrumentene sine, blir det ikke stress. Har man ikke kjemi med hverandre er løpet kjørt.
– Vi tar det rolig og har det gøy. Nå må vi huske partiene, og vi kan øve på å se kule ut. Det er viktig at vi er samspilte. Publikum skal ha en behagelig opplevelse og vi i bandet skal formidle energien, sier han omtenksomt.

Plnty_10_Quiet_Inception_Dennis_Thornaes_Foto_Annicken_Dedekam_Råge_2016

Stort oppmøte på Jessheimdagene

Han gleder seg veldig og tror det blir stort oppmøte på Jessheimdagene.

– I fjor var det mer besøkt enn noen gang før, så det kommer til å bli masse folk der i år også, og nå har vi vært veldig heldige som har fått en så bra plassering. Det er vi stolte av, sier gitaristen og bandlederen.

Musikken bandet spiller, beskriver Thornæs som «raw», og akkurat sånn som det skrives på engelsk. Av og til er det noe som ikke kan oversettes direkte.

Plnty_2_Quiet_Inception_Dennis_Thornaes_Foto_Annicken_Dedekam_Råge_2016

Du får det du ser på scenen

– Det du ser er det du får. Vi driver ikke med playback. Det er mulig vi kjører én synthbasert låt, men ellers er all lyd virkelighet. Driter vi oss ut, får du det med deg. Og kanskje stiller jeg med krigsmaling i ansiktet … eller naken … vi får bare se hva som skjer.

Thornæs synes selv han er annerledes, sier at han er utagerende og føler at han har en skrue løs i forhold til verden omkring seg.

Plnty_8_2_Quiet_Inception_Dennis_Thornaes_Foto_Annicken_Dedekam_Råge_2016

– Hvis noen begynner å skru den på plass, da dævver jeg, sier han.

– Det må være tidvis galskap – du virker som en rolig person med godt overblikk?

– Thornæs venter litt før han svarer at vennene hans av og til tror han klikker fordi han gjør merkelige ting, sier merkelige ting og ikke er engstelig for å ha et utagerende vesen. Men sannheten er at han har behov for å få utløp for kreative krefter, og at det kan skje gjennom happenings som kan provosere andre. Han maler når han ikke lager musikk.

Les også:  Geir Harald Samuelsens organiske «rush» i Galleri Semmingsen.

Plnty_7_Quiet_Inception_Dennis_Thornaes_Foto_Annicken_Dedekam_Råge_2016

Lager musikk og maler

– Jeg liker å skape. Men det trenger ikke bare være musikk. Det er ingen som vil ha bildene mine på veggen, det er for mange demoner der, ler han. Men så liker han “snåle” folk som liker det han driver med. Og at “snåle” folk ofte har en virkelig livshistorie å fortelle.

– Se på kunstnere som fotografen Terry Richardson, Basquiat og Andy Warhol, Mapplethorpe. De ble alle ansett for å holde stand utenfor etablissementet.

– Man må skille seg ut om man skal overleve som musiker. Bli lagt merke til. Har du en milion følgere i sosiale medier, kan du gjøre hva du vil, og folk synes det er kult. Inntil man har så mange følgere, blir man bare betegnet som gal.

Plnty_14_Quiet_Inception_Dennis_Thornaes_Foto_Annicken_Dedekam_Råge_2016

Han synes det er trist at Janteloven fortsatt regjerer så kraftig, og at han tror det hindrer mange mennesker i å gjøre det de virkelig vil her i livet.

Inspirert av Basquiat, Warhol og Mapplethorpe

Han nevner kunstnere som fotografen Terry Richardson, Basquiat og Andy Warhol, Mapplethorpe. De ble alle ansett for å holde stand utenfor etablissementet. Men det er slike personligheter Dennis Thornæs finner inspirasjon i.

– Richardson fotograferer ikoner, men blir ansett for å være passe gal.

Thornæs tiltrekkes av stjernene som hang rundt på slutten av 70-tallet, de kompromissløse, som Jimmi Hendrix.

– Han var jo stein gæær’n, men han fant en kanal for å få ut galskapen.

Plnty_3_Quiet_Inception_Dennis_Thornaes_Foto_Annicken_Dedekam_Råge_2016

Har ikke klikka

Dennis Thornæs forsikrer at han ikke har klikka, men at han ikke har noe problem med å strekke strikken og gjøre rare ting som folk kan reagere på. Han kan sette på rockemusikk og male. Han synes det er verre galskap å møte fulle folk i taxi- eller kebab-kø. Der kan det skje uhyggelige ting.

Plnty_12_Quiet_Inception_Dennis_Thornaes_Foto_Annicken_Dedekam_Råge_2016

– Man må jo gjøre noe mens man lever, sier gitaristen. Han jobber systematisk med å bygge en større fanbase og med å få spennende gigger for Quiet Inception fremover.

– Jeg håper at konserten på Jessheimdagene gir oss anledning til å spille mer. Jeg liker å lage musikk, sier han.

Close