Buy ME love and wine - PLNTY | kulturmagasinet

Buy ME love and wine

– Livet er like uforutsigbart som det eksisterer – og vi er her! Sofie Vesterøy liker seg godt i rammeverkstedet og galleriet Twisted Corner i Helgesensgate 17, hvor hun skal ha utstilling.
– Hvis du ikke finner meg en dag, og kommer hit og låser opp døren, kjenner at det er vibrasjoner i luften, da er det bare jeg som har flyttet inn på divanen, sukker Sofie lattermildt og understreker hvor deilig hun synes atmosfæren i det hyggelige rammeverkstedet og galleriet er. Her skal kunstverkene hennes henge frem til 14. august.

Plnty_15_Sofie_Vesteroy_Twisted Corner_foto_Annicken_Dedekam_Raage

– Hva kaller du stedet ditt, Malcolm – butikken – verkstedet? spør hun.

– Nei, ikke verksted, sier Malcolm og tygger på det mens han serverer te og annet, før han lander på «home». Ganske enkelt. Han forklarer det med at alt skjer her. Venner kommer, kunder kommer – alt går om hverandre. Her kan gjerne kundene sittende med et glass vin i hendene.

Plnty_18_Sofie_Vesteroy_Twisted Corner_foto_Annicken_Dedekam_Raage

Føler seg som hjemme 

– Her er det «contemporary», sjel, historie og verdighet, konkluderer Sofie. Hennes kunst er inspirert av neoekspresjonismen og urbane subkulturer. De som kjenner Malcolm kaller ham en «viktoriansk minimalist». Vi lar det synke. Herlige motsetninger som vi tenker betyr noe slikt som at her finner man alt, bare i akkurat passe og ikke i overdådige mengder.

Plnty_4_Sofie_Vesteroy_Twisted Corner_foto_Annicken_Dedekam_Raage

Utstillingen som Sofie Vesterøy åpner torsdag 21. juli i galleriet Twisted Corner, handler om litt mer enn bare bilder. Blant rammerprøver, et assortert utvalg møbler og andre betydningsfulle detaljer i lokalet, kan man sanse lag på lag med Sofie-filosofi om liv og lære, om å finne røtter og samtidig å finne veien opp av materien og opp i den åndelige verden. Hun føler seg som en elefant og en spurv på samme tid.

Fargesterke litografier – vi aner spor av subkultur og streetart. Sofie gleder seg over å la farger få uttrykk på ark eller lerret i et ellers grått og monotont bybilde.

– En elefant er tung, men den er følsom. Den kan kjenne i bakken hva som skjer fler kilometer unna. Og spurven, ja – den er som Edit Piaf – hun som ikke angrer noen ting, noe lett og guddommelig …

Plnty_8_Sofie_Vesteroy_Twisted Corner_foto_Annicken_Dedekam_Raage

Litt utenom det vanlige

– Folk kan tro jeg er hakke gæren, sier hun med en blanding av et bekreftende og spørrende blikk. Malcolm veier henvendelsen humoristisk, som han først avkrefter, men så bekrefter med en klukkende latter.

Plnty_11_Sofie_Vesteroy_Twisted Corner_foto_Annicken_Dedekam_Raage

– Joda, du er nok noe utenom det vanlige, sier han.
– Men er ikke alle det? spør Sofie og undrer seg over hva man definerer som «annerledes».

– Må man ikke være annerledes for å være kunstner, da?
– Vi er født med en unik personlighet, skal vi ikke bruke den til noe… Sofie spør.

Les også:  Härenstam, et mørkt og humoristisk univers med lange skygger

– Jeg tror mange bærer på Janteloven som sier at man ikke må skille seg ut for mye, svarer Malcolm og tror at man bare kan fortrenge den om man aksepterer at ikke alle liker det man skaper, og at man ikke må bry seg om hva andre mener.

Plnty_14_Sofie_Vesteroy_Twisted Corner_foto_Annicken_Dedekam_Raage

Glad for å ha gode røtter

Sofie mener at den eneste måten hun kan være seg selv på, er å være den hun er. Altså, ikke forsøke å gjøre alt for å passe inn i et format, men gjøre omvendt. Men hun mener det er viktig å være seg selv uten å krenke andre.

Blant et assortert utvalg møbler og andre betydningsfulle detaljer, kan man sanse lag på lag med Sofie-filosofi om liv og lære.

– Jeg har gode røtter fra Vesterøy på vestlandet, sier Sofie, og mener at man lett kan være både kontinental og lokal på samme tid. Og at man ikke behøver å bli kritisert for akkurat det.

Plnty_2_Sofie_Vesteroy_Twisted Corner_foto_Annicken_Dedekam_Raage

Nordmenn er kapitalistisk orienterte

Sofie Vesterøy har engasjert seg i mediene, på kunstens vegne. Hun har skrevet innlegg i Klassekampen og i Aftenposten. I søken etter å finne ut hva kunst-Norge bringer til torgs, har hun formidlet frustrerte tanker over planlegging, for eksempel at Nasjonalmuseet vil etterlate seg tomme bygg til folket når de flytter. Hun vil gjerne egge til debatt om hva kunst er, hvordan vi forstår innholdet i kunst, hvordan den inspirerer og hva den bringer til i samfunnet.

Plnty_10_Sofie_Vesteroy_Twisted Corner_foto_Annicken_Dedekam_Raage

Hun er redd nordmenn er for kapitalistisk orienterte. Hun er redd nasjonen ikke er god nok forankret i en god identitet. Og i kraft av å være vestlending med bopæl i hovedstaden, mener hun særlig Oslo er i identitetskrise.

Vi aner spor av subkultur og streetart. Sofie Vesterøy gleder seg over å la farger få uttrykk på ark eller lerret i et ellers monotont bybilde.

– Det er jo merkelig at Munch går for fulle hus i Paris, mens vi må slite med å få folk til å komme her hjemme, sier hun.

Plnty_12_Sofie_Vesteroy_Twisted Corner_foto_Annicken_Dedekam_Raage

– Når det gjelder kunst og kultur, må nok Norge begynne å se innover, mener Malcolm. Han lurer på hvorfor sceneteppet på operaen for eksempel ikke er skapt i norsk vev, som har dype tradisjoner i landet. Han lurer på hvorfor store oppdrag alltid må settes ut av landet.

Plnty_19_Sofie_Vesteroy_Twisted Corner_foto_Annicken_Dedekam_Raage

Hvem betaler for showet?

«Buy ME love and wine».

– Tittelen er like lemfeldig som alt annet med utstillingen, koketterer Sofie og avleverer det andre i lokalet vil kalle en underdrivelse. Men hun synes den passer. Kunstner og kurator ble presentert for hverandre av felles kjente, og fra det øyeblikket de fikk kontakt, var utstillingen i ferd med å bli til. Tittelen er tydelig mer tilsiktet enn lemfeldig.

Hvem skal betale for det kunstneren skaper – for showet de holder, galskapen de leverer?

– Man kan ikke bare be kunstnere om å underholde, mener kunstneren alvorlig. Det er mange som vil delta i kunstnerens annerledeshet, men hvem skal betale for det kunstneren skaper – for showet de holder, galskapen de leverer?

Les også:  «Hvert øyeblikk teller – følelser av AIDS», en sterk påminnelse på Henie Onstad Kunstsenter

Plnty_17_Sofie_Vesteroy_Twisted Corner_foto_Annicken_Dedekam_Raage

Fargesterke meninger

Fargesterke litografier har allerede fått plass på veggen i det Plnty rusler rundt med skrivesaker. Her aner vi spor av subkultur og streetart. Hun gleder seg over å la farger få uttrykk på ark eller lerret i et ellers grått og monotont bybilde. Her finner vi et assortert utvalg av Sofies kunst som Malcolm møysommelig har plukket ut. Ikke alt er like fargerikt. Det er ikke alt som er helt ferdig heller. Den grønne frosken, som har fått tittelen «Prince», er en slik en. I Sofies øyne. Men Malcolm liker den nøyaktig slik den er.

Utstillingen er ikke-konseptuell, og det passer meg utmerket.

– Jeg forbeholder meg retten til å være intuitiv og ikke-planlagt. Malcolm har kuratert utstillingen, og jeg går ikke engang inn over terskelen til galleriet. Det å la noen andre gå inn i arbeidet sitt og velge fritt, er det samme som å miste eller gi fra seg all kontroll, sier hun. Men til tross for den sårbare tilstanden, synes Sofie Vesterøy det også er behagelig.

Plnty_6_Sofie_Vesteroy_Twisted Corner_foto_Annicken_Dedekam_Raage

– Her er det ingen rød tråd, utstillingen er således ikke-konseptuell, og det passer meg utmerket.

Sofie Vesterøy debuterte i 2003 med utstilling i Galleri Astrups vei i Bergen, og har siden deltatt på flere kollektiv- og separatutstillinger, har stilt ut i Grieghallen, Rådhuset og Galleri A i Oslo.

Plnty_5_Sofie_Vesteroy_Twisted Corner_foto_Annicken_Dedekam_Raage

Frihet fra regi og valg

– Opplever du en form for frihet i det at du ikke får delta i kurateringen?

Ja, jeg føler meg som et ufattelig fritt menneske akkurat nå. Livet mitt ellers er preget av streng regi og det å stadig måtte ta valg. Malcolm er et betrodd menneske som vet hva han ser, og jeg har bare sagt ja, ja, ja.

Ifølge kunstneren har det også vært befriende at titlene har kommet uanstrengt og naturlig.

– Ett av bildene har fått tittelen «uten tittel». Men det er også naturlig, at ett bilde kan være uten. Du har «Bloody Mary» her… Det sier seg selv, ler Sofie Vesterøy.

Close