– Er Norge i vinden, spør vi oss selv og håper at svaret er ja når vi merker det vi tror er en større interesse fra utlandet enn før.
Men det er ennå et stykke igjen før norske designere blir ettertraktet på det internasjonale markedet bare fordi de er norske.
Likevel gjør det noe med selvfølelsen til unge, norske designtalenter at DOGA først arrangerer en talentkonkurranse og senere stiller ut prosjektene som de mener representerer ny norsk design og arkitektur i dag. Derfra er det legitimt å tenke Herfra.
Utstillingen er åpen til 17. august
Så hvor går veien, spør DOGA selv, når de har satt opp en utstilling som hadde åpning 22. juni og skal vare helt til 17. august.
Prosjektene som er presentert i design- og arkitektursenteres lokaler, er sterkt varierte.
Det viser at design er et eget verktøy – ja, gjerne en tankemåte, om du vil – når det gjelder å utvikle en idé frem til et ferdig produkt. I designprosessen må designeren tenke seg et område eller konkret produkt som ikke bare skal løse en konkret problemstilling, men kan bidra til å endre måten vi tenker på i dag.
Kan endre holdning gjennom design
På den måten kan vi også endre holdning til enkelte problemstillinger i hverdagen, eksempelvis kvinnehelse, det å stagnere i en rullestol, hvordan man kan skape en studentby i ett eneste bygg, en app som viser trygge sykkelstier i Oslo, en sittestol for barn hvor tanken bak er at de små kan være med og lage mat – en sovesofa eller en ny blåtrikk … Dette er bare noen få prosjekter blant de 19 som man selv bør gå på utstillingen for å oppleve.
For Taral Jansen og Mikkel Brandt Bugge er Blå-trikken kjennetegnet på Oslos identitet og for mange byboere, et viktig fremkomstmiddel. Designerne er opptatt av trikkens symbolverdi, og at den skal oppfylle funksjonen sin i en moderne og attraktiv by.
Trikken skal både dekke behovet til et økende antall reisende, og samtidig fylle et estetisk utseende, som designerne har løst ved å gi trikken ny enklere linjer i ny utforming og ved å legge lyslister på utsiden av trikkens skrog.
Lekemøbler til barn på flukt eller et forskningssenter
Hannah Nordh vil gi barn som er på flukt en bedre mulighet til å leke, og har designet lekemøbler som som kan pakkes sammen, og som samtidig gir utvikling til kognitiv, motorisk, emosjonell og kommunikativ læring.
Gjennom design kan vi endre holdning til enkelte problemstillinger i hverdagen.
Og Reneé Ranvig har laget en stol som er enkel å feste til kjøkkenbenken. Der kan de aller minste bidra til matlagingen. Arkitektene i konkurransen bidrar med alt fra forskningsstasjoner til enkle hytter, og grafisk designer Christoffer Aadalen har bidratt med et helt nytt gridsystem han kaller Plakativ, et hjelpemiddel for å sette opp bilder og tekst i bøker og dokumenter.
Fra duftkonsept til studentby
Her finner vi duftkonsepter og ikke minst et helt nytt syn på studenttilværelsen gjennom Drammen universitetstårn, som Jonathan Storheil Værnes står bak. Han har tenkt at en studentby, som i dag trenger mye plass fordi de gjerne ligger spredt utover et stort område, kan samles i ett bygg, midt i et bysentrum. Prosjektet springer ut fra en oppgave om å lage et høyhusprosjekt for Drammen, noe som svarer på flere utfordringer i byplanleggingen.
Silje Nesdals sovesofa Dorme, høster oppmerksomhet. Den er skapt over tanken over 50-tallets enkelhet, kombinert med japansk minimalisme. Prosjektet dekker både behovet for å være et praktisk møbel og samtidig innfri krav til bærekraftig produksjon. Slitesterk ull kan vaskes, og treplugger i sammenføyningene gjør at sofaen lett kan resirkuleres.
Fremtiden er nærmere enn vi tror
Det mest nærliggende fremtidsorienterte prosjektet vi merket oss, var nok Offshore Dinosaur, som foreslår hvordan vi skal bruke olje- og gassplattformene til når oljeproduksjonen tar slutt.
Fra å være en leverandør av forurensning kan Nordsjøen levere ren energi om Øyvind Amundsen Bay får det som han vil.
Øyvind Amundsen Bay tenker seg at det er mulig å transformere utrangerte plattformer til biomasseraffinerier, og at råvaren er tang. Den kan både dyrkes og høstes i stor skala. På den måten kan Nordsjøen endre seg fra å være en leverandør av forurensning til en leverandør av ren energi.
Design er å bidra til bedre løsninger
I tillegg rommer utstillingen et vaginalt hjelpemiddel, en protese for spydkastere og gripeverktøy, et termometer, et studieassistanseprogram og et kleskonsept, og tilsammen sier variasjonen i tilnærmingen til design, at vi gjennom det kan løse hverdagens utfordringer på så mange spennende og nye måter.
Vi møter Gaute Terjesson med favnen full av blomster i dørutgangen på DOGA. Sammen med kompanjongen Christoffer Aadalen, og deltaker i utstillingen, har han hatt ansvar for den grafiske utformingen som utstillingen har fått.
Bånd knytter utstillingen sammen
– Hvordan angrep dere oppgaven?
– Konseptet for utstillingen inneholder 19 unge talenter og sammen med utstillingsarkitektene har vi jobbet ut fra at det skal være et bånd som knytter alle disse sammen. Utstillingen heter Herfra; herfra, de er fra Norge, og vi har fokusert på veien videre herfra. Vi ønsket å skape et subtilt uttrykk og samtidig et utstillingsdesign som ikke skulle ta for mye plass.
– Er det utfordrende å sette sammen så forskjellige prosjekter?
– Ja, det har vært utfordringen, men jeg føler at vi har fått til å binde det sammen det som nå ser ut som det vi mener er en helhetlig presentasjon, sier han.
Herfra til virkeligheten
Utstillingsdesignet er laget av arkitekt Matthew Griffin-Allwood og designer Kaja Solgaard Dahl, begge finalister i Unge talenter 2016. Lysdesign er det Gard Gitlestad som står for. Et flere hundre meter langt kanvas slynger seg gjennom den store utstillingshallen på DOGA, og knytter de forskjellige prosjektene sammen.
Sommerutstillingen er verdt å få med seg, og hvem vet – kanskje det ikke er så langt herfra til virkeligheten.