I den intime og koselige bakgården i Theresesgate 31 på Bislet, holder designer Karianne Sæther til, med sitt etterhvert kjente veskemerke Moo. Denne helgen samlet hun flere designere som har slått seg ned i Theresesgate, og som i flere år har drevet sine virksomheter der, til Bakgårdsfest. Designerne bak veskemerket Moo, Håvarstein, skomerket Monica Stålvang, klesmerket Morami og selveste skomakermester Asbjørn Dagestad, trakterer kundene med spennende kvalitetsvarer.
Finnes bare én
Åshild Heyerdahl står og svinger et gult, mønstrete og muntert skjørt ut i luften, ser, tenker og vurderer.
– Stoffet er kjøpt hos en møbelhandler i Shoreditch i 2010, forteller Malin Håvarstein Nilsen om det dansende skjørtet Heyerdahl holder i hånden, og opplyser at det kun finnes et eneste ett av det.
– Jeg elsker Bislet og Adamstuen, og her i Theresesgate er det potensial for at det kan bli et utrolig spennende miljø som kan bidra til å gjøre dette til en hyggelig del av byen. Karianne Sæther
Heyerdahl vuderer. Hun forteller at hun nylig har vært i en designstudentbutikk i Roma, hvor det også bare fantes én av hver – med andre ord, ingen mulighet for å treffe en venninne på fest med samme plagg. Prislappen på det gule skjørtet sier 5000 kroner.
– Det er litt problematisk å bruke så mye penger på et så spesielt plagg om jeg skal bruke det igjen og igjen og igjen, sier hun, og henfaller til noe mer klassisk.
Synes norsk design er dyrt
– Vi snakker om at norsk design er blitt interessant og ganske hipt i utlandet, men at det er vanskelig for norske designere å leve av det på heltid. Hva tenker du om det?
– Det er synd, men det er sånn det er. Jeg tror at prisene avgjør om folk kjøper eller ikke. Det er dyrt.
Til tross for det, synes Heyerdahl at bakgårdsfesten er et morsomt tiltak, som presenterer områdets designere med høy integritet og kvalitetsprodukter.
– Jeg ble med venninnen min som fikk en invitasjon på Facebook, sier hun.
Mardedsfører seg lokalt
– Vi har blitt kjent med folk i området som ikke har ant om oss, og ikke vi om dem heller, ler henholdsvis sko- og klesdesignerne Monica Stålvang og Malin Håvarstein Nilsen og forteller at folk har strømmet gjennom bakgården hele dagen, fra de åpnet klokken 11.00. De er enige om at påvirkningen er større når de er flere som sprer budskapet og inviterer fra sine nettverk. De synes også det er fint å bli kjent med folk som bor i området, men som ikke vet at de designerne finns i nærområdet.
– Folk bor så nærme men vet ikke at vi eksisterer. Dette er en fin mulighet for oss å bli kjent med folk på en annen måte, sier Stålvang.
– Dette er et veldig positivt initiativ, og hos oss håper vi at Karianne gjør dette til et permanent arrangement, sier skomakermester Asbjørn Dagestad.
– Hva tenker dere – er norsk design dyrt?
– Norsk design er ikke dyrt, men jeg er enig i at man av og til må ut med mye penger på én gang. På en annen side, hvis norsk design er dyrt, hva sammenligner man det med? «Fast fashion», som også er uetisk og miljøskadelig, blir ofte mye dyrere i lengden fordi man kjøper dårlig kvalitet. Og det er lettere at klærne havner i klesskapet fordi de ble kjøpt på impuls. Kjøper man tidløse kvalitetsplagg som man føler seg vel i, bruker og tar godt vare på dem, kan man fort gå i pluss om man setter disse to scenariene opp mot hverandre. I tillegg vil man se mer velkledd ut, sier Håvarstein engasjert, og tar med regnestykket det koster å produsere slike plagg.
– Når man trekker fra 25% MVA, materialutgifter, produktutvikling, drift, arbeidstimer, og så videre, så sitter man muligens igjen med et skattepliktig overskudd, sier hun.
Studerte i London, jobbet i New York
Initiativtaker Karianne Særhter er selv designer og har gründet selskapet Moolight as. Hun er kjent for å designe skinnvesker under navnet Moo – ja, som kua som rautet på engelsk. Hun er utdannet ved anerkjente Saint Martins School of Design i London og hadde et praksisår hos Martha Stewart Living i New York før hun etablerte seg i Oslo.
Hvis norsk design er dyrt, hva sammenligner man det med? «Fast fashion», som også er uetisk og miljøskadelig, blir ofte mye dyrere i lengden fordi man kjøper dårlig kvalitet.
Malin Håvarstein Nilsen
– Jeg elsker Bislet og Adamstuen, og her i Theresesgate er det potensial for at det kan bli et utrolig spennende miljø som kan bidra til å gjøre dette til en hyggelig del av byen, men det er problematisk at gårdeiere ikke ser de samme mulighetene. Dessverre er gaten litt død, ettersom mange lokaler står tomme, til tross for at det er mange bra og kreative folk som helt sikkert kunne fylt disse stedene, sier hun.
Unge virksomheter får ikke etablert seg
Sæther er frustrert over at det ikke er mulig å tenke alternativt til kjedebutikker, som kan være huseieres drømmeleietakere.
– De lar heller lokalene stå tomme år etter år isteden for å fylle dem, antakelig har de så god råd at det ikke behov for å dekke tapet ved at de ikke får leid ut, sier hun og er ganske sikker på at Theresesgate aldri kommer til å bli som Bogstadveien.
Så mye bedre i Stockholm og København
Selv leier hun av en huseier som har et annet syn på sin virksomhet, og setter stor pris på det.
– Jeg leier av en som ikke bare tenker penger, men miljø og vekst, sier hun, som har bodd på Bislet i 12 år og har sett endringer i boligprisene.
– De virksomhetene som kan ha noe for seg, må ofte til slutt gi opp, fordi de ikke får tid til å utvikle seg. Gårdeiere øker prisene, og de må gi opp.
Særter er på den andre siden opptatt av at forbrukere synes det skjer for lite i hovedstaden. De klager høylydt over at Oslo ligger årevis bak Stockholm og København.
– De sier at alt er så mye bedre der. Det får de jo rett i, sukker hun.
Theresesgate, en av de eldste handelsgatene
Moo-designeren er opptatt av historikken i det store bildet også.
Theresesgate er en av Oslos eldste handlegater, den ligger sentralt midt i byen og binder sammen St. Hanshaugen og Bogstadveien. Sæthers initiativ springer ut fra et ønske om å gjøre dette området mer interessant, ettersom det ikke har endret seg rent handelsmessig på snart 30 år. Nå håper hun at Bakgårdsfest kan bidra til å etablere et annerledes handlemønster i byen.
Håper Bakgårdsfest blir permanent
– Dette er et veldig positivt initiativ, og hos oss håper vi at Karianne utvikler dette til et mer permanent arrangement.
Noen vil kjøpe, andre selge på Bakgårdsfest
I forsamlingen i bakgården befinner det seg de som har noe å selge. Gaute Kamfjord er ute og sonderer terrenget. Han lager skinnvesker som han håndsyr selv, og tenker at han kan finne noen å samarbeide med når det gjelder salg. Her møter han stor velvilje og åpne armer.
– Bare ta kontakt, roper designerne etter ham.
– Det er bra at designerne har lyst til å leke sammen, og Bakgårdsfest vil vi gjenta, sier Karianne Sæther.