Det var utelukkende det visuelle som gjorde at han bestemte seg for å handle. Han fikk muligheten i museet Davids samling i København i 2012; to timer maks, til å fotografere det borgerlige interiøret i huset hvor høyesterettsadvokat Christian Ludvig David bodde og samlet kunst. Nå stilles 12 bilder ut i Kuben i Trafo Kunsthall i Asker utenfor Oslo.
Hvem var Christian Ludvig David
Det var den velstående farsarven som gjorde at David kunne starte sine kunstinnkjøp allerede i 1910. Velstanden kom fra oldefaren, grosserer Joseph Nathan David (1758-1830), og bestefaren, økonom Christian Georg Nathan David (1793-1874). Selv døde Christian Ludvig David i 1960. Da hadde han ingen barn. Han etterlot seg en større formue og en kunstsamling i hjemmet i Kronprinsessegade 30. Han testamenterte landstedet «Marienborg» ved Bagsværd sø, til den danske stat. Huset skulle brukes som sommerbolig for landets til enhver tid sittende stats- eller utenriksminister.
Ville fange det borgerlige
Erik Wessel gikk inn i museet, tidligere Davids hjem, og oppgaven med ett bestemt mål for øye og avansert fotoutstyr.
– Det ristet i huset hver gang bussen stoppet utenfor, sier han om enkelte av bildene som nå er stilt ut på Kuben på Trafo i Asker. Utstillingen med Dag Leversby og Silje Johanessen står til den 7. februar.
– Jeg fikk noe sånt som 40-50 råfiler, og det er materiale herfra som er bearbeidet. Jeg har tatt for meg hvert element i bildet, jobbet med dynamikk, plassering og bildet som helhet, for klarer han. I tillegg har Wessel fremhevet kontraster, farge.
Jobber med lys og skygge, sampler og stitcher
Til å ha vegret seg for dataalderen lenge, kastet han seg på et tidspunkt inn i den. Han har fordypet seg i Photoshop-programmet foran PC-en, slik han gjør daglig, jobbet med lys og skygge, lagt til mer lys og høyere eller lavere kontrast. Han sampler og stitcher, liker at fotoet har flere fokuspunkter slik at tilskueren kan oppleve bildet slik de ser virkeligheten. Mange fotografer velger å legge fokus på ett sted og legge andre områder ut av fokus. Men ikke Wessel. Han liker å si «I am there» om tilstedeværelsen i bildene sine.
– Jeg liker godt at øyet gjør det i fotoet som i virkeligheten, sier han og prøver ikke å fortelle noe annet enn det motivene viser. Han jobber bevisst med komposisjonen, vil få elementene på plass, og foretrekker at tilskueren selv bestemmer hva han vil se.
Utstillingen er et resultat av et besøk i museet Davids samling i København i 2012. Wessel fikk disponere museet i to timer, og 40 fotografier har blitt komprimert og bearbeidet til utstillingen som vises i Kuben. K. Blomstrøm/Trafo Kunsthall
Leker med grensene mellom foto og grafikk
Han leker seg med fotografiets grenser. Når er det foto? Når beveger det seg over i grafikkens verden? Han synes det er veldig gøy å forske. Og i bildene hans kan godt mange tider blande seg i motiv, men også i måten han fremhever elementene på. Han kan ikke forklare det helt. Er ikke sikker på om han må det.
– Det er likegyldig om jeg jobber med foto, grafikk eller maleri, sier kunstneren. Han prøver å finne frem til kjernen i problemstillingen han arbeider med. Problemstilingen kan være forskjelig fra gang til gang.
Professor i maleri
Erik Wessel er utdannet ved SHKS og Statens Kunstakademi, er professor i maleri og har en rekke større utsmykningsoppdrag bak seg, bl.a. lyssetting av Oslofjordtunnelen. Han bor og arbeider i Drøbak. Og han er nok vokst opp i en tradisjon der foto ikke var regnet som kunst.
Foto blir kunst når bildet blir en helhet som samtidig har kraft. Man må være like bevisst for å jobbe med foto som med et maleri.
Han nevner Wilse, som har fotografert hele Oslo. Han synes det er stor kunst, selv om Wilse aldri ble betegnet som kunstner. Og det var Mapplethorpe som virkelig åpnet øynene hans for at foto var noe mer enn dokumentasjon … Cindy Sherman … Og selv har han tatt bilder av arkitektur, da han bodde i Teheran på 60-tallet.
– Det gjorde jeg før Candida Höfer, sier han, hun er kjent for å ta bilder av interiør i offentlige bygninger mens hun studerte kunst ved Kunstakademiet i Düsseldorf i 1979.
– I 60-åra var det ingen tanke at foto kunne være kunst, sier han.
Når foto blir kunst
– Når blir foto kunst?
– Når bildet blir en helhet som samtidig har kraft. Man må være like bevisst for å jobbe med foto som med et maleri. Han lærte mye av sin egen lærer Jarle Strømme ved Kunstakademiet da han var elev der. Jarle var bror av Olav Strømme – en stor maler – ifølge Wessel.
– Jeg lærte noe grunnleggende om hvordan man tenker i et mørkerom, sier han. Dette er metoder han nå benytter seg av foran dataskjermen; hvordan man får frem dybde og jobber med den dynamiske prosessen.
Vil ikke bli forutsigbar
I en alder av 75 er Erik Wessel opptatt av å ikke bli puttet i en skuff, eller bli forutsigbar på noen måte. Han prøver nye ting, prøver å finne en kjerne uansett utgangspunkt. Etter en tidligere utstilling møtte han en tidligere kjent som sa: «Jeg visste ikke at du var sånn».
– Men det er jeg heller ikke, sier Wessel. Det personen så, var bare en side av meg. Jeg har mange, og jeg undersøker mitt eget talent.
Når han ser på det selv, er det vertikaliteten i utrykket han er opptatt av, at det står på beina. Han bruker loddrette linjer i uttrykket og bildets avgrensethet.
– Det er et jeg er født inn i, sier han.