HJERTESLAG
av Annicken Dedekam Råge
redaktør, Plnty.no
Jeg åpner pakken med den Red Dot-prisvinnende designede heklenålen fra det tyske, familieide selskapet Prym, et velkjent merke som leverer målebånd, fingerbøll, knappenåler og sysaker til alle som vil være kreative og lage noe selv – over det ganske Europa.
Der jeg sitter med hekletøyet i fanget og ser flammene slikke seg oppetter peiskubbene, tenker jeg at det er tid for en pause i jakten på svar om hvorfor Norge, som et sjenert barn, bare tidvis liker å gjøre seg bemerket i utlandet, når det gjelder innovativ næring. Ja, jeg har den internasjonale Red Dot-designkonkurransen i hodet, og jeg har lett og bare funnet ett designbyrå fra Norge – Neue Design Studio – som har fått utmerkelse derfra i 2015.
Prisen har de fått for et design de har utviklet i samarbeid med Politidirektoratet. De har også fått pris for sin kampanje og design for kjøpesenteret Paleet på Karl Johan i Oslo. Men det er nesten litt ironisk at de har fått pris for å redesigne det norske passet, vår selveste identitet.
DEN 4. INDUSTRIELLE REVOLUSJON
Kanskje er det et tegn om at vi må gå i oss selv. Kristin Skogen Lund, leder i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), mener at nordmenn har vært for lenge i komfortsonen. Hun snakker om en teknologisk revolusjon i arbeidslivet vi i Norge har hatt råd til å unngå, men at den nå er her og vil være utfordrende. Det hersker enighet om at dette kan være den 4. industrielle revolusjon. Lund sier at vi står i et epokeskifte og hun forsikrer ikke alle å komme bedre ut av den – med mindre vi omfavner de nye mulighetene teknologien gir og skaper nye næringer.
Med beina på peiskanten og varme saueskinnstøfler på føttene, piler jeg tilbake i komfortsonen og tenker at det å skape noe med hendene må være tingen. Jeg sender støttende tanker til alle som er opptatt av og har skjønt at svennebrevet er vel så mye verdt som en master når det gjelder utdanningsløp, og at designyrker yngler kreativitet, og teknologisk mestring.
SUTRETE STEMNING
Der ute er det unektelig en litt sutrete stemning. Ordfører Christine Sagen Helgø i Stavanger tror ikke Østlandet vet hva Vestlandet gjennomgår akkurat nå. Men kanskje er det hormonelt. Det er krisetider i oljebransjen, står det i avisen. Det er krise på radio og på TV. Nyhetene er fylt av krise. Men det er vanskelig å velge om man skal føle medynk. Mediebransjen følger opp – en bransje som har spent ben på seg selv fordi de nettopp ignorerte den teknologiske utviklingen for lenge. Det er merkelig. I Norge – hvor vi selv tror at vi elsker innovasjon går vi glipp av den. Men sannheten er kanskje at vi ikke er helt sikre på hva innovasjon er, om det ikke innbefatter olje.
– Jeg har lett og bare funnet ett designbyrå fra Norge – Neue design – som har fått utmerkelse derfra i 2015.
«Hvordan henger det på greip», under jeg meg idet jeg stikker heklenålen gjennom garnet – som likeså gjerne kunne ha vært produsert i Norge – og kaster en slynge rundt tråden før jeg drar den tilbake og gjennom. Det går lekende lett, jeg gjentar øvelsen, heklenålen er både ergonomisk og av et materiale som ikke veier mye, i tillegg til at den ser bra ut.
ER VI FORBEREDT?
Tyske Prym har ikke vunnet Red Dot designpris for ingenting. Ikke de norske passene heller. Bak prosessene ligger det timer på timer med studier, diskusjoner, tanker, forskning og research for å skape nettopp den gode ideen som skal løse problemet. Hadde det vært merkverdig å tenke seg at Norge, med tusener av år med håndarbeidstradisjon bak seg, også kunne hatt bedrifter innen tekstilindustrien?
Det er kjedelig at nordmenn er i panikk fordi de satset hele potten på ett kort og nå er kanskje lykken i ferd med å snu. Kronen er lavere, noe som betyr at vi må ta Europa innover oss, bokstavelig talt. Kanskje kommer det flere turister? Ja, det er meldt om fler. Har vi tilbudene klare? Er vi godt forberedt? Kanskje får flere solgt varene sine i utlandet?
Vil min hjemmeheklede lue være interessant utover at den er norsk? Hvordan står det til med tollsatsene der ute? Er vi forberedt på å tenke nytt, strategisk og økonomisk?
NORSK SAMARBEID MED TOP SHOP OG THE NEW YORK TIMES
Javisst er vi det. Bare se på den norske designeren Siri Sveen Haaland, som i 2013 etablerte klesmerket Black Rat. Hun er i ferd med å gjennomføre det mest utenkelige en nordmann kan se for seg. Å være en norsk klesdesigner med et norsk klesmerke som hun er i ferd med å få på bena. Og ikke nok med det, men som har fått distribusjonsavtale med den engelske kleskjeden Top Shop. Haaland er ikke bare designer, hun er entreprenør som setter seg mål og som når nye. Utenfor Norge. Det er tøft. Det står det respekt av.
Men hun er ikke alene. For ikke lenge siden valgte The New York Times det norske designselskapet Anti og Non-Format til å utvikle avisens digitale abonnementsplattform. Det er grand. Men ikke nok med det. De har også utarbeidet design for merkevare som Massimo Dutti, Pepsi og Tag Heuer, Geox, Diesel og Santander, for å nevne noen. Vi kan vel ikke akkurat legge skylden på det faktum at vi ikke hevder oss.
HVEM VIL STÅ STØTT?
Det som gjenstår å se, er om våre egne tiltak rundt designindustriene har noe kraft i seg. Vil Oslo Runway tåle presset, komme seg på bena, bli der, tilby en scene for innkjøpere? I den grad «design» regnes som en industri i Norge, kan vi hverken kimse av svennebrev eller bekymre oss over om vi har evne til å gjennomgå en teknologisk revolusjon. Og selv om det er litt irriterende at Danmark ligger på topp, finner du Norge på tredje plass på Forbes liste over «Best countries for business».
Så kanskje vi bare skal slutte å sutre og gjøre det som er mest fornuftig – ta frem strikketøyet og gjøre som instagrammeren Strikkefar: lære seg et håndverk og bli ettertraktet i et skandinavisk markedet. Hvem som får min heklelue når den er ferdig, har jeg ennå ikke besluttet.