Edvarda goes to Hollywood - PLNTY | kulturmagasinet

Edvarda goes to Hollywood

Bortsett fra pasteller som hun stilte ut på restauranten Bølgen&Moi sommeren 2014, har Edvarda Aslaksen Braanaas ikke stilt ut i Norge på flere år. Rett og slett fordi hun ikke har vært mye i landet. Hun har brukt tid på å skape kunst i Los Angeles, og egentlig bare pakket ned virksomheten her. Nå stiller hun ut på L.A. Art Show 28. – 31. januar, en massiv kunstmesse hvor det blir liv og røre:

“The Los Angeles Art Show is the longest running venue for contemporary, modern, historic and traditional art in the country—there’s something for everyone here, from art history majors to avant-garde gallery owners,” markedsfører de. Her vil man kunne møte kjente gallerister, delta på spesialutstillinger, være med på foredrag, omvisninger, fester og mye mer.

De siste årene har Edvarda jobbet med et omfattende narrativt prosjekt som er basert på protagonisten Mnemosyne og hennes reise fra jente til voksen kvinne. Prosjektet har tatt form over mange år og var ferdig i 2014. Her presenterer kunstneren et arbeid bestående av ti malerier på 2 x 5,5 meter, en historie som blant annet er inspirert av Odysseen. Nå stiller hun ut fire av ti malerier i storformat i Los Angeles.

Plnty_13_Edvarda_Aslaksen_Braanaas_foto_Meryam_Braanaas_2015

 

Kunstner, designer – er det viktig hva det er?

Edvarda. Kunstner, designer, designer, kunstner. Er det så viktig nøyaktig hva man kaller seg? Ikke for henne. Hun bruker fritt de kommunikasjonsmetodene hun ønsker, og er spesielt opptatt av å bruke filmspråket, hvordan historier er satt i scene, plukket fra hverandre og satt sammen igjen, basert på referanser som skal gi seeren en ny informasjon. Men mediet er maleri.
– Det som er spennende er nettopp overgangen mellom kunst, design og mote, digitale medier, kultur … hun leter etter forklaringen.
– Du begynner å fusjonere, sier hun til slutt og mener at det å blande sjangere skaper et nytt språk.

Plnty_14_Edvarda_Aslaksen_Braanaas_foto_Meryam_Braanaas_2015

 

Lag på lag med kommunikasjon

Edvarda snakker, bruker mange ord, forklarer med påbegynte setninger som blir hengende eller slukt fordi hun allerede er på jakt etter neste setning, slik man hopper fra sten til sten over elven for ikke å bli våt – hun tenker høyt, tenker alle tanker samtidig … “det er sånn, skjønner du?” – hun snakker som hun maler; man finner lag på lag med informasjon i bildene hennes, likeså når man samtaler med henne. Det gir mening og helhet. Joda. Man forstår godt hva hun mener.

Plnty_12_Edvarda_Aslaksen_Braanaas_foto_Meryam_Braanaas_2015

 

Henter inspirasjon i flere sjangre

– Det er greit å plukke fra alle sjangere, sier hun besluttsomt og er inne på det evige spørsmålet om hva kunst egentlig er, og kanskje litt om hvor vrient det er å skape egen i kunst i Norge hvor det finnes mange regler for hvordan man blir opptatt i kunstelitens innerste sirkel, sikret utstillinger og salg. Hun er ikke alene om å føle at at det kan være vanskelig å bli sett som kunstner i Norge og inntatt i det gode selskap om man ikke går den opptråkkede lysløypa.

– I Los Angeles er det helt andre kjørergler. De er åpne for ALT på godt og ondt, men man blir aldri fortiet om man proklamerer sin egen stemme. Alle lyder er velkomne, får du det til å fungere er alt strålende, forklarer hun.

Plnty_7_Edvarda_Aslaksen_Braanaas_foto_Meryam_Braanaas_2015

 
– Men så skal man lage kunst av det. Hun refererer til sjangerblandingen. Folk kjenner igjen arbeidet mitt som kunst, analyserer hun. Men hva er det som gjør at folk oppfatter at det er kunst, og ikke bare motiver av pene damer eller utdrag fra en film?

Plnty_16_Edvarda_Aslaksen_Braanaas_foto_Meryam_Braanaas_2015

 

De utfordrende kommersielle tingene

Motivene hennes – gjerne av kvinner og moderne ting – ja, moteting og “fashion-uttrykk”, eller si det på en annen måte; motiver som inneholder gjenkjennelige, kommersielle elementer, som vesker og klær – er satt sammen på en måte som merkelig nok utfordrer seeren.

Edvarda Aslaksen Braanaas tar bevisst i bruk språk fra både markedsføring og film når hun maler bilder, ofte av kvinneskikkelser og kvinners prosesser i livet.

Ved første øyekast; en tydelig oransje veske, et moteikon – og en pike i kjole. Ved andre øyekast; en oransje veske foran og en blekere, nesten grå ung kvinne bak vesken. Ved tredje øyekast; en grå, ung kvinne bak den fargerike vesken, som praktisk talt skjuler hennes sarte og ganske triste, håpløse vesen. Ved fjerde øyekast; Den store vesken, symbolet for hva man bærer med seg i livet og hvordan man pakker det inn og ønsker å vise det frem. For vesker i dag – det nye sorte gullet – forteller verden om vår status og posisjon. Jo dyrere veske, jo bedre. Mer makt og innflytelse. Eller?

Plnty_4_Edvarda_Aslaksen_Braanaas_foto_Meryam_Braanaas_2015

 

Veskebalansen

Vesken sier naturligvis ingenting om hvordan vi har det inni oss eller hvordan livet farer med oss, hvordan vi håndterer livsutfordringene som ingen av oss unnslipper. Men vesken sier kanskje mer om det vi forsøker å skjule. Og at vi skjuler oss. For tilskueren kan selve budskapet virke overraskende, for det ligger ikke oppe i dagen.

Plnty_10_Edvarda_Aslaksen_Braanaas_foto_Meryam_Braanaas_2015

 

Konfronterende budskap

Som en eminent jeger fanger hun deg nemlig ved først å lokke deg med et lett – og for noen – et reklameaktig språk der moteuttrykket er en stor del av det visuelle språket. Man kan raskt henfalle til assosiasjoner som popart og samtidig oppfatte at verkene hennes har noe av 30-talls modernismen i seg. De nesten todimensjonale motivene hennes kan i forbifarten oppfattes som illustrasjon eller nesten tegneserieaktige uttrykk. Og kanskje er dette det geniale med kunsten hennes. Det som gjør den tilgjengelig. Som hun selv beskriver det; fusjonen. Maleriet, forankret i den klassiske tradisjon, med et hypermoderne budskap, især rettet mot kvinners liv og levnet. Og er du mottakelig for innholdet, stiller Edvardas kunst deg ganske direkte – og til tider grundige, viktige og litt ubehagelige spørsmål.

Plnty_5_Edvarda_Aslaksen_Braanaas_foto_Meryam_Braanaas_2015

 

Kunsthistoriker på Astrup Fernley-museet

Edvarda er ganske tydelig på at det ikke er det å male som er hennes viktigste geskjeft. Hun ser faktisk ikke på seg selv som maler. Det er derfor hun har tatt i bruk “design”-ordet om virksomheten sin – nettopp fordi hun ønsker å være direkte og ikke gå veien om at «et bananskall også kan være kunst»-forklaringen. Men da hun utdannet seg lærte hun jo at kunst skulle ha noen kriterier.

– Det jeg lærte var at det skulle være et håndverk, det skulle ha et slags innhold, kunst skulle ha en stemme som ga deg noe som kunne løfte deg på et vis, gjerne estetisk. Det er kanskje gammeldags i dag, lurer hun.

Plnty_15_Edvarda_Aslaksen_Braanaas_foto_Meryam_Braanaas_2015

 
– Etter å ha jobbet som kunsthistoriker på Astrup Fernley-museet i mange år, lærte jeg et helt nytt sett av kriterier, at kunsten i dag er basert på intellekt, ikke bare kunstnerens men også kunsthistorikerens. Ved å formidle kunnskap til folk om de store samtidskunstnere i dag gjorde at jeg i 2006 kunne slippe meg løs og gjøre mine helt egne ting.

Plnty_9_Edvarda_Aslaksen_Braanaas_foto_Meryam_Braanaas_2015

 

En ny type kunst

– Er det vanskelig å finne definisjonen på egen stil innenfor det vide begrepet “kunst”?

– Jeg tror at det jeg driver med her er en min helt egne type kommunikasjon. Jeg forsøker å forplikte meg, forholde meg til de sett av kunstneriske verdier jeg har i bagasjen. Jeg er inspirert av film, foto, mote, ja – så litt ubeskjedent kan jeg si at jeg tillegger disse en ny betydning ved å male og fortolke dem, noe jeg tror folk sanser.

– I Los Angeles er det helt andre kjørergler. De er åpne for ALT på godt og ondt, men man blir aldri fortiet om man proklamerer sin egen stemme.

– Ta dette bildet her … “Children of tomorrow”. Fire unge piker er avbildet, i undertøy. Man trekkes umiddelbart mot den minste av dem som sitter mellom bena på de eldre søstrene. Hun gråter. Det er jo ganske komplekst?

Edvarda setter gjerne blikket i deg gjennom moderne brilleinnfatning og liksom gransker deg når budskapet er ute i åpent vær.

Plnty_11_Edvarda_Aslaksen_Braanaas_foto_Meryam_Braanaas_2015

 
– Unge jenter, alt fra barn til tenåringer. Her er børa man skal bære representert, det hun bærer på hodet. Arvesynden. Hun peker. Du finner også endel kristen symbolikk her …

Plnty_8_Edvarda_Aslaksen_Braanaas_foto_Meryam_Braanaas_2015

 
For betrakteren er nettopp bruken av de kommersielle virkemidlene det som gjør at man stopper opp ved dem, som gjør at de underliggende lagene med informasjon gradvis kommer til syne og historiene presenterer seg. Edvarda er opptatt av at det ligger intellektuell kapital bak motivene. Det er også det hun synes er mest spennende med det hun arbeider med. Når hun først har fått en idé, er det meste av arbeidet gjort.

Close