Tid kan oppleves relativt. Og det gjør den såvisst når vi ser tilbake på året som har gått. Vi har snakket med så mange utrolige mennesker, driftige mennesker, flinke, kunstneriske, kreative, flotte mennesker som lever av – eller i alle fall for – å skape. Vi gleder oss til å snakke med alle igjen, følge med videre – og ser frem til å møte mange nye i året som kommer!
Punk er fortsatt politikk!
Vi avsluttet fjoråret og startet dette året med en sak om punk, om vokalisten Linn Solemdal Andersen og punkrockpopbandet Baby Hollywood.
– Ordene i bandnavnet symboliserer ironi og humor for oss, vi er fargerike på scenen og vi ønsket et navn som gjør at vi står friere, ikke så lett settes i bås, sier hun, og lar bandet være et eksemplet på at punkbevegelsen kommer til nytte på 2000-tallet.
– Punken var en tung politisk bølge som har hatt en viktig rolle for politikken. Det er spennende å være inspirert av den. Vi velger å ta punken et steg videre og leke med sjangeren, sier hun og definerer bandet i en lysere tone enn den mørke, dystre punken opprinnelig kommer fra. De fenges av el-instrumenter og slagverk, den rå sounden, sier hun. Les mer om Linn, bandet og punken her.
Uten kontroll
Mønstrene i mel, som kvinnene drysser på trammen der nede på gaten – er like forgjengelig som livet selv. Designer Trond Nordahl funderer over mange ting i livet.
Han må tenke … Så tenker han ganske lenge. Spørsmålet er hva som kan ha vært hans mest utfordrende jobb som illustratør. Han sitter urørlig på stolen. Og tenker. Tenker sammenhengende så lenge, at en amerikaner – som er opplært til å fylle pinlig stillhet med allskens ubetydelig snikksnakk – ville fått nervesammenbrudd på stedet.
Portrettintervjuet med Trond Nordahl viser frem den kreative prosessen en designer har. Han forlot Statens Kunst- og håndverksskole, Grafisk avdeling i 1980, og jobbet som art director i diverse reklamebyråer frem til 1984.
– Jeg har av og til ikke peiling på hvilken vei jeg skal gå, men det er fordi jeg er åpen for mange muligheter. Det er i denne fasen at ideen materialiseres, sier han i intervjuet med Plnty.
– Mine kunder kaller meg kunstner, men ingen kunstner vet hvem jeg er, sier han. Han gir uttrykk for at han er det han er, en person, et sted i skapelsens udefinerte land. Før vi sender deg videre til portrettintervjuet vi publiserte i januar, skal det nevnes at Trond nettopp gjorde ferdig en utsmykningsjobb for KLP eiendom på Fornebu S. Med sirkelsag for betong.
Seriøse bølgelengder
Hun har varmet opp for størrelser som James Blunt og Morten Harket. Siden høsten 2014 har hun vært ute med sitt første album.
Visst var det «Seriøse bølgelengder» da Tini hadde gitt ut sitt siste album og vi gjorde motesak med henne i mars.
Magne Furuholmen er ikke kjent for å fare med tull, og Tini fikk raskt erfare at hun var i de aller beste hender, forteller hun til journalist Ellen Rønning og fotograf Ann-Helén Moen Nannestad.
– Fantastisk å bli sett som musiker! Tini stråler. Hun er The Voice-deltakeren som i 2012 fikk Magne Furuholmen til raskt å snurre den røde stolen sin.
– Magne – og Martin – er fantastiske. Vi er helt på bølgelengde rent musikalsk, og at disse gutta har tro på meg betyr alt.
Stylingteamet med stylist Siri Wegerle Haugen og Ida Helene Almås på make-up og hår, gjorde Tini tøff og vakker i lokalene til Kunsthøgskolen i Oslo.
Her kan du lese mer om Tinis suksess som soloartist.
Anna Langdon om kitch og papegøyer
Klesprosjektet til australienske Anna Langdon er en hyllest til tysk-australiensk kulturarv og identitet. Det har involvert både en nederlandsk kvinne og hennes tyske bestemor, som har strikket og brodert på plaggene i kolleksjonen.
– Det at en Aussie-girl designer plagg med nordisk-inspirerte mønstre er et tegn på den moderniserte og globaliserte verden vi opplever i dag, sier den 26 år gamle, fremgangsrike motedesigneren Anna Langdon.
De nordiske mønstrene som dukker opp i kleskolleksjonen «Kitschfolk und Kindheit» og lek med skogens dyr, er uttrykk vi i norden kjenner godt. Så hvordan i all verden har tradisjonell strikk dukket opp i The Land Down Under?
Og hvordan fant den berømte fotografen Thomm Kerr ut at han ville ta bilder av Anna Langdons kleskolleksjon? Finn ut her!
Kongen av Danmark.
Neida. Han er langt fra dansk, selv om han føler seg sånn. Grafisk designer, møbelhandler og engelskman Antony Barrington kan bare ikke annet enn å elske skandinaviske møbler.
– Jeg hadde aldri sett noe lignende før, sier Antony, som da han hadde sett sitt første møbel av den danske møbeldesigneren og interiørarkitekten Verner Panton, var fullstendig fortapt.
Nå har han egen butikk i London hvor han selger møbler han selv kjøper på auksjoner i Skandinavia – Danmark, Sverige og Norge. Selv bor han midt i tjukkeste London, på toppen av en gammel skolebygning, engang kalt Archbishop Temple school, som ligger på Westminster Bridge Road. Den ble bygget på midten av 1800-tallet og ble gjort om til et forretningsbygg sent på 80-tallet. Her har Antony og hans kone Emma beholdt store deler av interiøret er fortsatt slik det engang var.
Om et ukjent antall år, men om ikke alt for lenge, runder Antony 50. Da har han planlagt å bli møbelhandler i originale skandinaviske designmøbler fra 60 og 70-tallet, og drive Søren&Faber på heltid. Hvem han har oppkalt virksomheten etter, kan du lese mer om her.
Det ble rot i suppa da Karoline Billehaug ble med for å lage en sak om ja – suppe. Men fine bilder og enkle oppskrifter rettet opp i det meste. Fine bilder ble det også da hun besøkte nabolagskafeen Kolonialen på Bislet, som Karina Lilleeng Holmen driver sammen med sine partnere. Og ja. Butikken «Eske» også. Les mer i saken Et vindpust fra Europa.
Synerdene
I mai publiserte vi artikkelen om tre klesdesignere – om hvordan de ser verden fra sitt ståsted og hvordan de jobber med sitt klesdesign. Malin Håvarstein Nilsen, nyutdannede Benedicte Fjeldberg og redesignfantast Marianne Hildeng Vigneau bidrar til å sette myten om «klesdesign» i perspektiv.
– Om 20 år kan vi kanskje spore alle tekstiler. Malin Håvarstein Nilsens filosofi som klesdesigner er å bidra til bedre håndtering av garderoben slik at hver og en av oss får et lavere forbruk.
– Men i dag kan vi ikke med hånden på hjertet si at vi vet hvor all ull i bærekraftig produksjon kommer fra, mener hun.
– Det er forbrukeren som får kjeft, beskjed om å ta ansvar og slutte å kjøpe billig, sier hun.
Etter å ha fått en smakebit av verden i store moteland som Japan og England, ønsker Benedicte å lykkes som klesdesigner i Norge, skriver Selina Zolihan.
– Jeg har gått igjennom mange forskjellige faser innenfor det kreative. Jeg vurderte også lenge å bli kostymedesigner, men det var først etter et ettårig studie og opphold i Japan, at jeg fant ut at det var mote jeg brant for, sier Benedicte Fjeldberg, som gikk ut som en av de beste fra Arts University Bournemouth.
Benedicte Fjeldberg synes det er vanskelig å peke ut et land som er mest ideelt for nyutdannede klesdesignere.
– Med den situasjonen som er i Europa nå, er det generelt vanskelig for kunstnere og designere å skaffe seg jobb uavhengig av hvor man bor, sier hun. Hun nevner at den sterke økonomien i Norge kan være en stor fordel, men at markedet er ganske lite i forhold til andre land.
– Det SKAL være bærekraftig, sier Marianne bestemt. Det virker ikke som om hun kunne brydd seg om å drive med noe annet enn å lage klær av gamle stoffer og gjenskape dem i spennende, nye plagg – alt fra kåper, kjoler og topper.
Når hun snakker, åpner det seg en hel verden av ukjente faktorer og spennende tekstilfunn. Og helst i kvaliteter som bomull, ull, lin og silke.
– Se her, dette er en topp med stoffer fra … ! Marianne tegner og forteller med stor entusiasme. Alle plaggene hun har laget og viser frem, har en helt unik historie, og gjerne flere historier også, ettersom de er satt sammen av flere ulike og unike stoffer som er funnet på vidt forskjellige steder, som man igjen bare kan forestille seg hvor kommer fra. Det er nesten så man blir andektig og kan fantasere om plaggenes livshistorier og slektstrær. Og følger du denne linken, får du hele historien om de tre designerne, hva de tenker, mener og lager!
Kunsten å lage sko. Eller skokunst.
Etter at Plnty publiserte denne artikkelen, skulle man tro at skandinaver har skodilla. Den var svært populær og skomakerkunstner Elisabeth, som hadde fått penger fra Innovasjon Norge til å utvikle en skokolleksjon, slo våre leserrekorder helt i slutten av mai.
– Jeg har aldri funnet sko jeg selv finner spennende. Og jeg har alltid vært glad i sko, design og farger. Det er forklaringen til Elisabeth og grunnen til hva som har inspirert henne til å bli skomaker, et utdøende yrke i Norge. Men det er håp. Nylig fikk hun 150 000 kroner i støtte fra Innovasjon Norge for å satse på skogründerprosjektet som innebærer å lage kunstsko.
Ute i den store verden snakkes det om konseptuell skodesign og at det er influert av blant annet arkitektur. Og selv om det påstås at kreativ skodesign sjelden blir produsert i store kvanta, blir vi overveldet av hvordan sko kan formes, og at det kunstneriske aspektet er sterkt.
Vil du vite mer om hva Elisabeth tenker om skodesign og se flere av de skulpturelle skoene? Følg linken til artikkelen!
I juni gikk du kanskje glipp av saker som Ånden som går – en sak om Steffen Kørner – fotografert av ham selv – som gikk inn i et kunstprosjekt med to bevistheter eller Satire på sprayboks, om utekunst som er i ferd med å bli akseptert innekunst. Den siste saken, og denne – er begge fotografert av Kristian Jøraandstad.
Karmakamelonen
– How can I help you?
Fotomodell, afrikansk konge, mediterende guru, ånden i lampen, filmskuespiller eller som vokalist i et berømt 80-talls band? Dominic Gorham var portrettet vårt i slutten av juni. En lidenskapelig musikkelsker og utelivssjef har funnet sin bane.
Å elske mennesker er en egenskap som sømmer seg for en konge. Slik han var, i Paris. Ja, ikke en sånn med blått blod – det er lenge siden de fikk republikk i Frankrike, selv om en godt kunne forestilt seg Dominic Gorham som en skikkelse med krone på hodet, septer, kongekappe i hermelin og rastafletter. Men altså ikke en sånn, men derimot en vaskeekte utelivskonge i verdensmetropolen, med La Casbah som sitt rike.
Dominic topper utelivskarrieren og statusen i Paris når han starter klubben La Casbah sammen med en venn som kommer fra «Club Med», kjent for sin kreative og sensuelle stil. La Casbah er i fullstendig annerledes og Nord-Afrikansk stil. Sammen bygger de to kollegene et sted som de ikke skal behøve å markedsføre, ikke engang et med et skilt på døren. Vil du vite mer om Dominics spennende liv, karriere og hvordan han havnet i Oslo? Her forteller Dominic sine historier!
Neste del av Plntys spennende årskavalkade kommer til uken. Stay tuned!