Heldigvis fins det hjelp til å endre syn på egen adferd, og ett prosjekt som hjelper til med det er dokumentarfilmprosjektet The True Cost, som for kort tid siden ble vist på DogA – Norsk design og arkitektursenter.
– Jeg tenkte aldri på hvem som laget klærne, eller hvor jeg skulle gjøre av dem etter at jeg ikke ville bruke dem mer, erkjenner regissør Andrew Morgan, som også har intervjuet klesdesigneren Stella McCartney om etisk produksjon.
Vi må fortsette å snakke om etisk forbruk
Dokumentarfilmen som nylig ble vist i Oslo, minner oss om at vi ikke må miste tråden og fortsette å snakke om etisk handel i Norge og resten av verden. Det er ikke første gang Plnty skriver om temaet, som har flere artikler om etisk og rettferdig mote eller redesign i arkivet.
Filmen, som man kan google seg frem til på nettet og laste ned og leie via Netflix, iTunes, VHX eller Amazon – eller kjøpe, om man vi ha den til odel og eie – fokuserer ikke bare på skjevheten mellom forbrukere i rike industriland og fabrikkarbeidere i fattige produksjonsland og menneskerettigheter, men tar også for seg miljøpåvirkningen, stiller spørsmål til hvordan kjemikalier i tekstiler kan bidra til utvikling av astma og allergi, og kommer med forslag til hvordan man kan bli en bedre forbruker.
– Det tilhører sjeldenhetene at noen virkelig stopper opp og spør seg selv om de trenger en rosa kåpe, om de kommer til å bruke den til neste år, om ti år… Livia Firth, producer av The True Cost
Fokuset må ligge på de urettferdige forkjellene
Fokuset, som også The True Cost etablerer, dras oftere og oftere av mediene mot skjevheten mellom konsumenter og fabrikkarbeidere. Det er et faktum at verdens fattigste står helt uten rettigheter og rettferdig lønn, og at mange lurer på om det må være sånn.
I land som India, Kambodsja og Kina, samarbeider store merkevarer med underleverandører som gir sine fabrikkarbeidere «levelønn», en standardisert minstelønn hvor de såvidt får endene til å møtes. Vi snakker om en månedslønn på under 1500 kroner i måneden, en stor kontrast til forbruket til den 17-årige bloggeren Anniken, som sammen med Frida og Ludvig, deltar i Aftenpostens web-TV-serie «Sweatshop. Dødsbillig mote». Hun innrømmer i første episode, å bruke ca 5000 kroner på klær og sminke i måneden.
80 milliarder klesplagg
Det er også svimlende tall på forbruk som presenteres i filmen The True Cost. Verden konsumerer 80 milliarder nye klesplagg i året, og det er 400 prosent mer enn vi gjorde for 20 år siden.
– Både unge og eldre mennesker i dag kjøper klær uten å bry seg om hva de kjøper – de skal bare ha en ny kjole, bukse eller en kåpe, sier filmens producer Livia Firth. Hun er også kreativ leder for konsulentselskapet Eco-Age og grunnlegger av Green Carpet Challenge. Hun forklarer at når folk vil ha det aller siste innen mote, tenker de ikke på om klærne de kjøper varer mer enn én sesong.
– Det tilhører sjeldenhetene at noen virkelig stopper opp og spør seg selv om de trenger en rosa kåpe, om de kommer til å bruke den til neste år, om ti år… Jeg dro til Bangladesh i 2009 med Lucy Siegle og for første gang i mitt liv så jeg hvordan hvilke påvirkning det jeg har på meg skapte langt unna der jeg bor, forteller hun.
Men noen tenker seg om to ganger. Skal vi tro tallene fra årsrapporten til Fretex for 2014, kjøpte nordmenn brukte varer for 174 683 378 kroner det året. Og det er en økning på nesten åtte prosent. Fokuset på gjenbruk øker altså ikke bare i folks bevissthet, men også i handling. Redesign er en del av deres måte å møte gjenbruk på.
Redesign blir bare mer aktuelt
Klesdesigner Marianne Hildeng Vigneau har bodd i Frankrike i mange år, hvor hun skapte klesmerket M. A. GardeRobe.
– Det SKAL være bærekraftig, sier Vigneau, og kunne ikke brydd seg om å drive med noe annet enn å lage klær av gamle stoffer og gjenskape dem i spennende, nye plagg. Når Vigneau forteller om sin virksomhet, forstår man at gjenbruk er høyt skattet. Hun har basert sin virksomhet på rester av flotte, gamle tekstiler som hun finner på markeder og vintage utsalg. Og så er det en trøst at norske skoler har etablert Redesign som et valgfag, der ett av læreplanmålene i 10. klasse blant annet er å «foreta bevisste valg av materialer og teknikker ut fra estetiske, funksjonelle, natur- og miljømessige hensyn og mulighet for gjenbruk».
Foto: Ann-Helén Moen Nannestad
– Redesign i skolen har eksistert en stund, og Jeløya folkehøyskole skal blant annet ha det som egen linje. I tillegg ser man jo at forbruket må gå litt tilbake, det er vel kanskje helt nødvendig sier redesigneren.
Produsenter kan lære om etisk handel
«Prisen på klær har sunket markant de senere årene, mens kostnadene for samfunnet har økt betraktelig. Enkelte steder produseres klær under slavelignende forhold, og klesproduksjonen har ofte store miljømessige konsekvenser», skriver DogA på sine hjemmesider.
Hos Initiativ for Etisk handel får man eksempler på hva man bør gjøre. Det er en organisasjon hvor produsenter kan bli medlem og få veiledning til å bli flinkere til blant annet å stille etiske krav til sine underleverandører. Her møter du representanter fra selskaper som blant annet Varner Gruppen, Euro Sko og Bama. I likhet med Stella McCartney, mener de det er viktig å være transparent når det gjelder produksjon.
Ny lov: Les hvor plagget kommer fra
Det er godt å vite at bevisstheten øker blant produsenter og forbrukere. Hos organisasjonen Framtiden i våre hender kan man skrive under på en kampanje om at man ønsker en lovendring i forbindelse med opplysning om hvor produkter er laget, og at de store merkevarene gir innsyn i arbeidsforholdene der de produserer. Mange forbrukere ønsker nemlig å vite at det de kjøper er produsert på en etisk forsvarlig måte. Gjennom å etablere en lov om opplysning, vil t-skjorten du kjøper fortelle om arbeiderne får en anstendig lønn, rett til å organisere seg, eller om de har tilstrekkelig sikkerhetsutstyr og et sunt arbeidsmiljø der de jobber.