@solavander – eller Hans-Olav Andersen, er arkitekt og har bodd på Island, i Reykjavik siden 1991. Oppslagsbildet til denne saken er vilt og vakkert, og en sterk kontrast til Lommedalen utenfor Oslo, hvor han er vokst opp.
– Vi bor nær yttergrensen av sivilisasjonen her, med ekstrem natur og ekstremt vær. Bildet gjenspeiler vel en slags bevissthet om hvor man er på kloden, så isteden for å lengte sørover prøver man å nyte kvalitetene her, snu seg opp i vinden å ta bilde, sier han.
– Hvordan ble du en Instagrammer?
– Jeg kjøpte min første iPhone i September 2010 og var ivrig med å prøve ut nye apper. Trodde Instagram var tenkt for å editere bilder og var først skuffa over hvor begrenset programmet var. Senere forsto jeg at Instagrams styrke var enkelhet, spontanitet og det sosiale. En gradvis utvikling av et slags vennskap med folk fra hele verden og kommunikasjon med dem ble etterhvert veldig vanedannende. Jeg postet mitt første bilde den syvende oktober 2010, mens IG var helt nytt og i fem år har jeg postet i gjennomsnitt to bilder hver dag.
– Når blir du inspirert til å ta bilder?
– Jeg tar oftest noen bilder hver dag, på vei til og fra jobb, ute til lunsj, på vei til møte, ut av vinduet på kontoret, osv. Det er et geografisk lite område av Reykjavik jeg beveger meg i og det er utfordrende å se noe nytt i det hverdagslige. Heldigvis skifter været ofte, og plutselig kan det være et motiv der. Instagram er i seg selv inspirerende, man ser bilder med morgenkaffen og kan prøve noe lignende senere på dagen.
– Hva bruker du til å fotografere med?
– Jeg bruker nesten utelukkende telefonen, den er alltid med og klar til bruk om noe skulle dukke opp. Jeg liker det litt vide utsnittet som iPhonen gir. Jeg har et ordentlig kamera også, og bruker det til nordlysbilder og i jobbsammenheng når det er behov for større oppløsning. Av og til havner kamerabildene på veggen min.
– Hvordan blir fotografiet viktig på Instagram?
– Instagram ER bilder og nesten utelukkende bilder. Det lille formatet og den begrensede oppløsningen betyr at bildene må være enkle for å synes. Det er veldig inspirerende når man klarer å fange en situasjon eller et motiv så det fungerer på Instagram.
– Hva er tanken bak det du deler der?
– Jeg bestemte meg tidlig for ikke å følge en fast stil eller retning men heller la humør og dagsform prege det jeg poster. Instagram-strømmen min blir en slags dagbok for meg selv, uten noen overordnet plan, mer som innfall og skisser fra det jeg ser hver dag. Så lenge det gir meg glede fortsetter jeg.
– Hvilke krav stiller du til et bilde du deler?
– Jeg prøver å levere ferskvare, det vil si bilder tatt i dag eller i går. Selvsagt er det et mål å prøve å få til noe interessant, en god komposisjon, spesiell belysning eller ett blikkfang. Av og til er det opprinnelige bildet bare et utgangspunkt og med ekstrem editering i en eller flere apper kan det legges på nye elementer eller stemningen forandres. Noen ganger føles det nesten som å skisse på små papirbiter, med akvarell, mye vann og bred pensel.
– Hvordan påvirker Island deg som fotograf?
– Reykjavik, naturen her og været, er ekstremt forskjellig fra Lommedalen hvor jeg vokste opp. Jeg føler meg ofte som en besøkende her, selv om jeg har bodd på Island siden 1991. Det gjør at man legger merke til ting som innfødte kanskje tar for gitt. Noen ganger blir man nesten oppgitt, det er så mye natur og så store landskap at det føles umulig å formidle det på en liten skjerm.
– Hvilke historier ønsker du å fortelle gjennom bildene dine?
– Ofte tror jeg det handler om lyset eller været. Jeg går de samme gatene hver dag og når jeg stopper å tar bildet et sted, så er det fordi det er annerledes enn det var i går – en dramatisk himmel, sol som bryter igjennom eller folk i en ny sammenheng. Kanskje er det bare romantiske stemninger?