HJERTESLAG
Bor du i en designerleilighet eller shopper du designersko? Kjøpte du designsofa til huset eller fant du fine designerklær på salg i nettbutikken? Helt ærlig; design. Et ganske drøvtygd ord som har mistet sitt interessante ferniss fra uvøren bruk, slitent i sømmene og frynsete i kantene.
Design er å ha en plan
Vi misbruker design-ordet om hva som helst, og tror vi forstår betydningen av det. Tenker at det sier noe, som har med klær og interiør å gjøre. Men i dag betyr design like gjerne billigprodukter på salg. Wikipedias definisjon av design er; “en plan eller tegning som er skapt for å vise utseende og konstruksjon eller hvordan noe er satt sammen, som en bygning, bil eller et klesplagg.”
Det er visst sånn at folk flest forstår at ordet “design” har noe med utseende å gjøre, lar jeg meg fortelle når jeg samtaler om hva design er. Hvis det er sant, har de som jobber hardt for å fremme forståelse for design virkelig mislykkes. Og, de i underkant av 74 millioner kronene som avsettes gjennom DogA i 2015 for å skape spennende utstillinger, debatt og konferanser om design, er i så tilfelle penger ut av vinduet.
Jakten på god design
I disse dager har DogA – Norsk design- og arkitektursenter – startet jakten på unge deisgn- og arkitekturtalenter som kan bidra med god design. Og de spør ikke bare etter talenter. Men en jury leter etter talenter som virkelig kan sette dem ut – gi dem gåsehud – av design som skal utmerke seg.
Dette er en jury som vil at designtalenter skal gi dem gåsehud
Prosjektene vil bli vurdert ut ifra kriterier som samfunnseffekt og nyskaping, bærekraft og miljøhensyn, formuttrykk, estetikk og universell utforming. Søknadsfristen for innlevering av arbeider er den 12. oktober 2015 og dagen for utdeling av heder og ære er 6. april 2016.
Design i en egen klasse
Design. Et ord som for mange beskriver det norske samfunnets klassereise. Men hvor finner vi grunnlaget for en bedre forståelse av hva det moderne samfunnet trenger? Ofte kan en kikke på økonomiens og kunstens verden for å få et hint.
Norge gikk gjennom sin verste økonomiske depresjon da økonomisk krise rammet Europa etter 1814 og napoleonskrigene. Det handlet om å overleve. Men Norge ble snart en av de ledende skipsfartsnasjonene omkring 1880, og som regel er det slik at forholdet til kunst, kultur og estetisk forståelse blomstrer med økonomisk medgang. Det gjorde det også i Norge. Men ved nærmere ettersyn kan en spørre seg hva slags kunst som ble produsert, hvordan utfordret den oss, og hva lærte vi av å se?
90 år senere var kunstuttrykket fortsatt nasjonalromantisk
Nasjonalromantikken sto sentralt, og fra slutten av 1800-tallet var nærheten til nasjonalisme merkbar, 90 år senere skaper vi det samme, med ny vri; nyromantikk. Ikke særlig provoserende. Men pent å se på. Så blir Ekkofiskfeltet etablert i 1969. Økonomien er sikret. Men hva med de estetiske kunnskapene våre? Noen sier at vi ikke hadde noe forhold til design før i 1994, da vi arrangerte vinter-OL på Lillehammer.
Design følger økonomi
Jeg har en venn som mener at bevisstheten rundt design har utviklet seg i takt med Norges økonomiske situasjon. I 2012 rapporterte økonomimagasinet Dine Penger at nordmenn pusser opp hjemmene sine for 60 millioner i året.
Svensk, demokratisk møbeldesign har funnet sin plass i norske hjem, og oppdratt en hel generasjon. Derfra har det bare gått oppover. Og skal vi se det fra et annet perspektiv, kan vi si at et hjem med respekt for seg selv gjerne eier en Arne Jacobsen, en Ingmar Relling, eller en Peter Opsvik (ja, Tripp Trapp-stolen) – eller en helt flunkende ny Kristine Five Melvær.
Designobjekter
Et hvilket som helst objekt går. Visst vil vi sette et spesielt preg på hjemmet vårt med utvalgte designobjekter som har sterke navn og et godt rykte. Men design er og sier så mye mer. Det reflekterer hvem vi er og hvor vi hører til på samfunnets stige.
Design sier noe om hvem vi er og hvor vi hører til
Design er hva vi gjør det til. Som med alt annet her i verden. Uten et menneskelig behov for å kategorisere alt rundt seg, er det enkelt; Form følger funksjon. Og det betyr rett og slett at designen er mer enn fargen på en ytre flate eller et todimensjonalt grafisk uttrykk. Design en således form som er skapt på grunn av funksjonen.
Ta kjøkkenmaskinen. Har du noen gang tenkt på hvordan du kan plukke den fra hverandre og sette den sammen igjen – forbedre funksjoner ved å legge til – mekaniske eller teknologiske – og når det er gjort, gi den et utseende som fenger, fordi den skal eksponeres i interiøret. Kjøkkenmaskinen skal nemlig også ta seg godt ut i omgivelsene. I dine design-omgivelser.
Hva er design, egentlig?
– Noen er helt uinteressert i hvordan ting ser ut, bare det løser en oppgave, sier min venn når vi diskuterer hva design egentlig er, og på en andre side mener han at enkelte helt ukritisk kjøper de dyreste produktene fordi de forbinder dyrt med kvalitet. Naturligvis gjør noen det, det er jo et fritt marked der ute.
Mennesker som kan si ett og annet om design, er de som benytter ting i større grad enn andre. Er du aktiv sportsfisker, har du fort egne meninger om produktene du bruker. Da vil du ha den beste fiskestangen – etter din mening.
Er du over gjennomsnitts interessert i sykling vil du ha den aller beste sykkelen eller pedalsystemet.
Er du hobbykokk vil du ha den beste mikseren – har du over gjennomsnitts interesse for sykling vil du ha det du mener er den aller beste sykkelen eller pedalsystemet.
Men driver du bare med jogging, kan det hende at du må finne nettopp de løpeskoene som passer til din individuelle fot. Men også der er det noen som har tenkt at det finnes mennesker som deg – med bred fot og høy vrist. Og derfor er det en sammenheng mellom pris og kvalitet, diskuterer min venn.
Om vi var villige til å betale for kvalitet
Hadde vi visst mer om design, egne behov, og vært villig til å betale for kvalitet, så hadde vi kanskje sluppet å ha boden på loftet eller garasjen full av stæsj som vi har planer om å kvitte oss med. Og hadde vi forstått at design også handler om å inkludere alle mennesker i samfunnet, hadde funksjon fått en større plass i hjertene våre.
Men håpet er ikke ute. Til våren skal vi få vite mer om hvilke tanker som røer seg og hva unge design- og arkitekturtalenter mener at vi kan forbedre i samfunnet vårt eller hva slags enestående, geniale verktøy vi trenger, og hvordan de kan se ut. For da skal en av de som melder seg på i konkurransen bli 30 000 kroner rikere, og motta heder og ære for sin intellektuelle innsats.
Håpet er at den misbrukte og populistiske versjonen av ordet design kan gå i en vel designet søppelbøtte for utgåtte betydninger, og at eventet til våren vil utløse en storm av interesse – og ikke minst forståelse for hva design er. For skal vi forstå et statlig insitament, handler det er ikke bare å lage en konkurranse for de innvidde. Det handler ikke bare om å bruke penger på å vise det frem. Det handler om at midlene over skatteseddelen sørger for at budskapet og kunnskapen om design når ut til folk flest.