Den nye poesien - PLNTY | kulturmagasinet

Den nye poesien

– Du kan bruke uttrykk fra teater, stand up, sitere, imitere, bruke rappe-teknikker, synge, danse, hviske, skrike eller rullle rundt på scenen hvis du mener at budskapet kommer klarere fram på den måten, sier Norges fremste slampoet Taro Vestøl Cooper.

– Dermed blir teksten man fremfører – for man forholder seg fortsatt til en bestemt tekst – ikledd den dosen virkemidler som skal til for å fyre opp publikum. Og der kan det improviseres fritt.

taro_vestool_cooper_009_ipad

Inspirert av hiphop
Slam poetry, slampoesi, kamppoesi eller poesislam, om man vil, kan arrangeres i ulike former. Det oppsto i Chicago rundt 1984 inspirert av Rap og Hiphop og en som tidlig identifiserte seg med denne formen – Marc Smith.

Han brukte det rett og slett for å sette fokus på ting han hadde på hjertet. Med sporadiske opptredener i Get Me High Loungd fant kamppoetene etterhvert mer permanent opphold i The Green Mill Jazz Club i samme by.

Derfra spredte den nye kunstformen seg lokalt og nasjonalt inntil det snart tok av i resten av verden også. Fem år etter starten i Chicago, ble det arrangert amerikanske mesterskap i kamppoesi og i dag arrangeres det en lang rekke nasjonale og internasjonale mesterskap overalt på kloden.

Slampoesi har mange navn, og oppsto i Chicago rundt 1984, inspirert av Rap og Hiphop.

– Man bruker seg selv som talerør for noe man engasjerer seg for – og mikser det med forskjellige uttrykksformer, både etablerte og nyere ting. Her er alt lov bortsett fra å bruke effekter og rekvisitter. Slik er i hvertfall reglene i konkurranser, sier Cooper, når vi lurer på hvordan dette er annerledes og mer interessant enn diktaftener av den gamle sorten.

taro_vestool_cooper_cover

 

Cooper er født i New York i 1984, men har vokst opp på Kampen i Oslo. Han jobber frilans, er utdannet skuespiller ved Nordic Black Xpress og tidligere ansatt hos Teater NOR.

Poesislam til Norden og Norge
Våre naboland har vært raskere enn oss til å fange opp den nye poesifenomenet. Hovedsaken er at det fins ildsjeler som har fått miljøet til å gro. Takket være dette engasjementet arrangeres det nå Norgesmesterskap, miljøet profesjonaliseres raskt og publikums oppmerksomhet øker.

– I tillegg til mesterskap samles aktører og publikum oftere på faste steder. Miljøet i Oslo og Bergen er i ferd med å «sette seg» og i Oslo holdes det faste arrangementer på Caféteatret på Grønland hver tredje onsdag, sier Cooper og forklarer at slam poetry også kan være krydder i andre sammenhenger, på events, fester, konserter, eller naturlig innslag på poesifestivaler, for å nevne noe.

Les Også:  Tydeligere konsepter på Esmod

taro_vestool_cooper_036 copy

Trollbinde publikum
Hele poenget med slampoesi er at man skal få med seg publikum ved å trollbinde, engasjere, more, støte, utfordre, ergre, fortrylle eller på annen måte øke trykket, slik at de hører på deg.

– Teksten skriver man selv. Det kan handle om alt fra storpolitikk til selvopplevd dagligliv. Kunsten er altså få folk med seg og skal man få til det, må man ty til virkemilder og benytte dem bedre enn konkurrentene.

Kunsten er altså få folk med seg og skal man få til det, må man ty til virkemilder og benytte dem bedre enn konkurrentene.

Man holder gjerne øye med konkurrentene for å justere seg i forhold til det de foran deg har gjort. Justere trykket opp eller ned, slik at du «kommer gjennom» ved å ty til teknikker som gir deg bedre posisjon, forklarer han.

Deretter er det opp til publikum å bestemme. Og for all del, du kan ikke juge deg til seier ved å være bajas med en dårlig tekst.

Nordisk mester
Taro Vestøl Cooper vant NM i slam poetry i 2006, og var altså førstemann som kunne smykke seg med norgesmestertittelen. Konkurransene blir arrangert ved at hver deltaker eller poet får tre minutter for å presentere teksten. For å konkurrere mot likeverdige aktører dro han til Danmark og Sverige for å bryne seg. Der har jo språket noe med saken å gjøre, så det handlet i første omgang mer om å tilegne seg kunnskap og å få inspirasjon – enn reell konkurransedeltagelse. Men i 2011 ble han nordisk mester og det satte ham på kartet på en helt annen måte.

Du må bare ikke undervurdere publikum. Hvis du gjør det eller pøser på med «effekter» for at de skal se deg, er sjansene store for at du blir dømt ut.

– Siden det er viktig å få med seg publikum, blir dette en form for frieri. Du må bare ikke undervurdere publikum. Hvis du gjør det eller pøser på med «effekter» for at de skal se deg, er sjansene store for at du blir dømt ut. Du må ha noe viktig og vektig på hjertet og bruke forskjellige uttrykk på en overraskende måte – men som passer i sammenhengen. Det skal oppstå interaksjon som du må kjenne på og deretter justere bruken av virkemidlene for å få publikum dit du vil.

Les Også:  Kunst digital, digital kunst, hvordan tar vi det i bruk?

taro_vestool_cooper_050_ipad_morkere

Skriv som du snakker
Poesislam og språket vil lure på om dette bidrar til å hegne om språket vårt og dyrke detaljene eller om språket flates ut, blandes med sjangeruttrykk og andre språk ved bruk av mer tidstypiske begreper.

Cooper er engasjert når det gjelder temaet og forteller at poesislam er noe som øker bevisstheten for språket.

– Man skal skrive som man snakker; med dialekt, sosialekt, og slang slik at både innholdet og utførelsen blir ditt produkt. Er det far fetched får du ettertrykkelig beskjed fra publikum, sier han.

Du kan ikke juge deg til seier ved å være bajas med en dårlig tekst

Det interessante er at Den kulturelle skolesekken har grepet tak i fenomenet og engasjert Cooper og Guro Sibeko, som er forfatter, skuespiller og norsklektor. De to kaller seg Kamppoetene og har reist rundt om i landet og holdt kurs for skoler og arrangert kurs for folk med skrive- og uttrykkslyst. De jobber for at dette skal bli akseptert som kulturuttrykk, uttrykksform og utageringsverktøy.

Når publikum hyler, buer eller er helt stille etter en opptreden, peker vinneren seg ut. Direkte, brutalt og veldig lærerikt.

– Kort sagt handler det om å få folk til å uttrykke seg verbalt og fysisk. Det kan neppe være skadelig i noen sammenheng. Dessuten får man jo direkte tilbakemelding fra salen hvor det for eksempel kan være stemmegivning ved hjelp av db-måling, forklarer Cooper. Når publikum hyler, buer eller er helt stille etter en opptreden, peker vinneren seg ut. Direkte, brutalt og veldig lærerikt.

 

Denne artikkelen har tidligere vært publisert i Plnty iPadmagasin

Close