hjellMidt blant scenene, den høye musikken har de mange menneskene på årets Øyafestival hatt muligheten til å slappe av, legge seg ned og titte opp på den blå himmelen og de grønne greinene som brer seg over installasjonen til 120 Hours. En installasjon bestående av hengekøyer.
120 Hours er en arkitektkonkurranse hvor arkitektstudenter fra hele verden kan delta. Konkurransen foregår i 120 timer. Ved hjelp av et ord eller en setning skal studentene overbevise fagjuryen om at deres idé er best. Temaet for konkurransen i 2014 var ikonisk arkitektur og bærekraft sett i sammenheng med musikkfestivaler. Studentene skulle skape et nytt ikon for Øyafestivalen og det skulle være et tydelig, bærekraftig budskap.
Vinnerne av fjorårets konkurranse ble Antariksh Tandon og Jennifer Tu Anh Phan, studenter ved University of Waterloo, Canada. De skrev i oppgaven sin de at «vi trenger et pust i bakken i en travel urban hverdag». De spurte seg om hva som er konsekvensen av å tenke bærekraftig om menneskene, snarere enn bare miljøet. Resultatet ble Øyakøya.
Øyakøya
Med store stålrammer og hvite hengekøyer gir arrangørene bak «120 Hours» festivaldeltakerne på Øyafestivalen en deilig pust i bakken. Ikke nok med at installasjonen i seg selv minner om scenene som er hovedattraksjonene ved Øyafestivalen, den er også bærekraftig.
– Den har flere funksjoner. Den har er en estetisk funkjson som ikon på festivalen. Og den har en funksjon ved at man kan komme hit og slappe av og henge. I tillegg har vi forsterket ikonet ved at en lysdesigner i Hjellnes Consult har laget lysdesign. Det er O.B. Wiik som har bygd installasjonen.
Det sier Fredrik Mortensen, partneransvarlig i Øyafestivalen. Han forteller at de vil bruke Øyakøya igjen ved senere festivaler. De ser også på muligheten for å dele opp installasjonen.
– I tillegg til at den står på Øyafestivalen slik som den gjør i år, har vi mulighet til å for eksempel ta én og én kube, plassere dem rundt på området, slik at vi kan benytte alle hengekøyene til neste år. Da får den mye mer funkjsonell verdi.
Installasjonen har en estetisk funkjson som ikon på festivalen.
Den røde tråden
For årets installasjon er høy. Den har tre etasjer med hengekøyer, men på grunn av sikkerheten er det kun lov å bruke de nederste. Ved å separere kubene har Øya ved senere anledninger mulighet til å bruke alle hengekøyene. Den røde tråden er bærekraftig bruk.
– Hvordan tenker dere å bruke installasjonen til neste år?
– Siden den både har en funksjonell verdi og en estetisk verdi, vil vi undersøke hvordan det fungerte i år og se videre på det til neste år. Vi ønsker ikke å bare plassere den hvor som helst. Alt vi gjør på Øya har en funksjon og en verdi, derfor diskuterer vi det nøye, forklarer Mortensen.
Først var det et prosjekt som «120 Hours» og O.B. Wiik måtte skape, til neste år blir det noe alle kan bruke. Og hvis alle får med seg dette og gjenkjenner det, kan det hende at folk tar med seg «120 Hours» sin ide videre til sine arrangementer.
Bærekraftighet gjenspeiles i alt vi gjør på Øya-festivalen. Det er en byggestein.
– Vi har fått til å bygge en arkitekturinstallasjon, noe som ikke er veldig vanlig. I tillegg var det bærekraftig arkitektur som stod i fokus, og det gjenspeiler Øya-festivalen sine verdier. Det gjenspeiles i alt vi gjør, og er en byggestein.
Lever to liv
Det er ikke bare i dagslys Øyakøya legges merke til. Når mørket kommer, lyses stolpene opp. Spesialdesignet lys fra Hjellnes Consult gjør at den lever to liv. Det mener Kari Hornmoen, som jobber i elektroavdelingen som lysdesigner hos Hjellnes Consult. Hun har vært med å designe lyset som lyser opp installasjonen.
– Den lever to liv, sier hun og henviser til installasjonen. – Ett i dagslys og ett i natten. Da blir den noe annet. Stålet – du ser linjene … og de innbydene tekstilene, sier hun. Det har vært et spennende prosjekt med flere telefonsamtaler og skisser frem og tilbake for å få frem det riktige uttrykket. Og ikke minst handlet det om den røde tråden: at det skulle være bærekraftig.
– For oss er det bare utrolig spennende å få være med i en slik bærekraftig konstruksjon. Hjellnes Consult har historie her fra Øya før av, så dette var prikken over i’en. Vi liker å være med å skape noe som kan brukes senere, for vi har den samme visjonen.
120 timer
Konkurransedeltakerne vet ingenting om arkitektoppgaven før de får den. Og da har de fra mandag til søndag kl 14.00 med å levere. 120 timer. Fem dager.
Det er femte året konkurransen blir arrangerert, og kjennskapen til den har spredd seg fort. Det hele startet som utfordring mot lærerne på Arkitektur- og Designhøgskolen i Oslo 2011, men allerede året etter var konkurransen etablert, og flere arkitektskoler i Skandinavia med, så Europa og til slutt hele verden. Det var ikke planlagt at det skulle bli så stort, men en av initiativtakerne og grunnleggerne Hans Martin Halleraker forteller at de holdt åpent for internasjonale deltagere. Internett har bidratt til at de har mottatt påmeldinger fra hele verden.
– Det var for få muligheter til å vise seg frem, skyter medgrunnlegger Peder Brand inn.
For det er bakgrunnen for selve konkurransen «120 Hours«. Studenter over hele verden melder seg på konkurransen som gir dem til å bruke 120 timer på å lage et konsept i en ellers travel studenthverdag. Og selv om de som engang var arkitektstudenter nå er blitt voksne, med jobber i arkitektfirmaer, ser de at studenter setter sine «120 Hours» prosjekter på CV’en – en bekreftelse på at prosjektet fyller sitt formål i forbindelse med å gi studentene en arena til å vise seg frem og utfordre seg selv.
Ordet «bærekraftig» betyr ikke at du tar innover deg måten du lever livet ditt på.
Grunnleggerne av «120 Hours»er opptatt av den store installasjonen som kommer til syne mellom to store trær på Øyafestivalen. En installasjon som bygger på at ikke nødvendigvis bare det matrialet må være bærekraftig, men at også du som person kan leve et bærekraftig liv.
– I ordet «bærekraftig» ligger det noe mer enn man kun tenker på et hus, og så er det bærekraftig. Det betyr ikke at du tar innover deg måten du lever livet ditt på, sier Brand og forteller om hva som var avgjørende for denne installasjonen:
Installasjonen er et tilbud om et pusterom, et hvilerom, hvor man kan kunne stoppe og ta en pause fra den sterke festivalopplevelsen og kjenne at man må ta vare på seg selv også.
– Det arkitentene solgte inn dette prosjektet som at det ikke bare er hvordan du ser på omgivelsene, men også hvordan du selv ter deg. Det er et tilbud om et pusterom, et hvilerom, et rom hvor man kan stoppe og ta en pause fra den sterke festivalopplevelsen og kjenne at man må ta vare på seg selv også. Det er ikke bare teknologi og nye ting innen byggebransjen som kan føles som et jag. Man kan også si at det kan være bærekraftig å bare roe litt ned og og ikke drive å trave rundt i en forbrukssirkel, men at det er ok å bare roe ned i hengekøya.
Det trekkes lodd om hvem som får en hengekøya i en tidsperiode under festivalen, nettopp fordi de er så populære. Mange har ytret ønske om et pusterom på en travel festivaldag. Det neste steget for «120 Hours» er å slippe til de etablerte arkitektene og la de konkurrere mot studenter verden over.