– Hva man MÅ ha på kjøkkenet? Det er ikke mye, sier Jørgen rolig med et ironisk glimt i øyet og mener at man like gjerne må bruke utstyr fra garasjen til å lage mat. Han ramser opp: én god kniv og en fjøl. Så blir det stille. Han fortsetter:
– Det er selvfølgelig viktig å ha en god stavmikser, en med minimikser. Jeg bruker den til alt. Sous Vide … Han smiler. En god pepperkvern … Han er ikke vond å be. Sånn kan han fortsette til skapene er fulle av ting man bare MÅ ha.
Et eget kapittel om molekulær gastronomi
Den velutstyrte mannen. Tittelen på kokeboken han ga ut for ikke lenge siden, har følge av to karer på forsidebildet. Den ene Grann, den andre Olav Birkeland, iført briller. Vernebriller og apparater, filmrøyk velter ut av gryta. De står der og minner mest om fysikerparet Helmut Ormestad og Otto Øgrim fra TV-serien Fysikk på Roterommet som gikk på NRK på 70-tallet. Så kan også Grann avsløre at siste års kokebokproduksjon avga nok stoff til en helt egen bok om molekylær gastronomi.
Utstyrsfriken
Ved siden av å være kokebokforfatter og en kløpper i matlaging, er Jørgen en ivrig landeveissyklist. Ifølge ham selv er det den verste av alle sykkelsporter når det gjelder å få utstyrsmani. Han er uten blygsel en av de som har alt. Inkludert sykkeldrakter i «riktige» farger – en kleskode som antakelig kun kan brukes til intern show-off i miljøet. Men så sier Euro Cyclist-regel nummer 1 (det er 24 i alt) at det viktigste er å se bra ut. Regel nummer to sier at det nest viktigste er at laget ser bra ut. Deretter at det viktig å sykle fort, først etter at regel 1 og 2 er etterfulgt.
Jørgen er en ivrig landeveissyklist, den verste av alle sykkelsporter. Utstyrsmani er en del av pakka.
Han sykler naturligvis uten ventilhette og låsering på ventilen. Det har sine klare hensikter, på samme måte som riktig utstyr på kjøkkenet har det. Punkterer du, slipper du å skru ventiler av. Og på igjen. Man sparer dyrebar tid på å bare dra slangen ut av dekket.
Kokeboken, for eksempel, er bundet legg for legg med sydd rygg. I denne sammenhengen er det tøffe utseendet på boken bare en bonus. Funksjonen ligger i at den kan ligge oppslått på bordet uten at sidene blafrer når du jobber på kjøkkenet. Og det er fint og praktisk, for midt i boken finner du alt du vil vite om Sous Vide, metoden for perfekt tilberedt kjøtt med nærmest vitenskapelig presisjon. Bare en liten detalj, men akk, så gjennomtenkt.
Matbloggeren Birkeland
«Det er utstyret det kommer an på!» Olav Birkeland, den andre matnerden på forsidebildet, er matblogger til daglig – med 500 000 følgere. Han driver hobbykokken.no og skriver i de største avisene på Vestlandet; Fædrelandsvennen, Stavanger Aftenblad og Bergens Tidende og Adressa.
De møtte hverandre, fant tonen, og de er ikke kokebokforfattere som har skrevet bok om utstyr uten å mene det.
Utstyr? Du kan bruke en teskje til å skrelle ingefær eller skibrenner’n på marengsen.
Men når vet du om du har for mye utstyr, og hva skal du bruke alt skrotet du har i kjøkkenskuffen til? Les og lær! Visste du for eksempel at du kunne bruke en teskje til å skrelle ingefær eller skibrenner’n eller varmepistolen i garasjen til å perfeksjonere overflatebehandlingen på marengsen eller ribben? Nei, der ser du. Det finnes ikke grenser for hva du kan bruke en malersparkel til når du baker.
En kokebok – men for hvem?
Klart det er mye moro i kjøkkenutstyr eller det som kan brukes som kjøkkenutstyr. Så mye, at det ble en diskusjon på Schibstedt forlag om hvem Jørgen O. Grann og Olav Birkeland egentlig skulle lage kokebok for.
Hvem skulle Jørgen O. Grann og Olav Birkeland egentlig lage kokebok for?
Selv om tittelens psykologiske mening i en konvensjonell verden kan tolkes som at det kvinnelige kjønn tiltrekkes velutstyrte menn, henspeiler den også på at menn med riktig utstyr vil lykkes med det de gjør.
Boken er seriøst og overordentlig inndelt i grunnutstyr, utstyr for den viderekomne og for den med spesielle interesser, slik det er med innholdsfortegnelsen; kronologisk inndelt basert på utstyr, retter eller råvarer. Grann og Birkeland har villet lage en bok man virkelig kan bruke i kokkekampens hete.
Alt begynner med mor
Da Jørgen falt i modern’s fritygryte, var han bare et knøttlite barn. Interessen for mat startet der. Han ble servert frityrstekt flyndre, og matgenet viste sterke tegn til utvikling da han i svært ung alder forsøkte å kopiere Ben Josefs hvitløksbrød. Ben Josef var chef med en populær restaurant bak Lapsetorget i Oslo, et skikkelig «in-sted» på 70-tallet. Jørgens hvitløksbrød besto av hvitost og hvitløkspulver. Men det er lov å prøve seg. Da han dro til USA for å studere reklame på 80-tallet, så han friske urter i matbutikken for første gang. Her selvutdannet han seg i kokkefaget ved å gå metodisk til verks og noterte sirlig i det som er blitt et verk av privat matforskning på faste og løse ark. Alt dette, før noen av oss kunne si ”pesto”.
Ben Josef var chef i Oslo med restaurant bak Lapsetorget på 70-tallet. Jørgen forsøkte å kopiere hvitløksbrødet hans med hvitost og hvitløkspulver.
Jørgen utdannet seg og jobbet i San Fransisco i ni år. Idet han kom hjem bidro han i det nystartede matamagasinet Apetitt før kokebøker skulle bli hans bane. Vi befinner midt i ”Fedon-tiden”, og Jørgen, som mener at Gaia-teorien har noe for seg, skrev motreaksjonen Digg – feit i en fei, om hjemmelagede hamburgere, hvordan lage egen brus og Snickers. Siden har det blitt bok om gatekjøkkenmat – Fast Food – basert på nære studier av historiske gatekjøkken og kiosker omkring i landet, Fôr – mat uten mor – enkle retter, om grunnleggende kokekunster og en oppfølger av Digg – Digg på fredag – om hva man spiser på fredagskvelden.
Gryta må være tjukk i bånn
I denne boka liker han ikke bare å leke med utstyret, men også med konvensjonene. Det er det som gjør Jørgen O. Grann til en kokebokforfatter som gjør ham verdt å lese.
Og om vi skal ta ham på ordet, og få ham til å forklare hva alt «koker ned til», så handler det altså om resultater man kan oppnå med noen få, men gode verktøy, slik som kniver og gryter. Å investere i kvalitet handler om funksjon og resultat.
– Gryter skal være tjukke i bånn. Det er fordi de har en lagdelt oppbygging med forskjellige materialer. Det må være flere lag i en god bunn, fordi den dermed skaper jevn varme over hele flaten. Mange har sikkert opplevd at en tynn grytebunn gjør at maten spruter ut av gryta når det blir varmt. Jeg kjøpte gode gryter og panner i sin tid. De er 22 år gamle nå. Det er det samme med gode kniver, sier han.
– En kan ha dem hele livet.