Over en garnbutikk i sentrum av Fredrikstad fins det et kollektiv hvor det bugner av kreativitet. I ett av de innholdsrike rommene henger det sko i fiskesnører i vinduet, biter av skinn og stoff ligger i store hauger, og det er sko over alt i ulike former og størrelser. Vi er i ferd med å gå inn i verkstedet til kunstskodesigner Elisabeth Thorsen. Ja, vi må nesten gi henne en egen tittel. For du har aldri sett lignende sko vært laget, og langt fra eid et par. Men nå kan du snart få muligheten til å gå dine egne veier.
Skomaker in spe
– Jeg har aldri funnet sko jeg selv finner spennende. Og jeg har alltid vært glad i sko, design og farger. Det er forklaringen til Elisabeth og grunnen til hva som har inspirert henne til å bli skomaker, et utdøende yrke i Norge. Men det er håp. Nylig fikk hun 150 000 kroner i støtte fra Innovasjon Norge for å satse på skogründerprosjektet som innebærer å lage kunstsko.
– Det jeg gjør nå tjener jeg ikke mye penger på. Men tanken med pengene jeg nå har fått fra Innovasjon Norge, er å lage en liten skoserie, forklarer hun.
Elisabeth Thorsen vet hva hun snakker om når det gjelder det vi har på føttene. Hun har en formell utdanning som skomaker fra 2009, og ikke nok med det. Hun er også utdannet frisør. Da armene verket etter den intense hårklippingen kort tid etter endt utdanning, forsto hun at hun måtte satse på en drøm om å bli skomaker.
– I Norge har vi én skole igjen som utdanner skomakere. Men utdanningen gir deg hovedsakelig kunnskaper som reparatør. Det er veldig vanskelig å leve av å lage sko, forteller Elisabeth, og prøver nettopp å få til nettopp det.
Konseptuell skodesign
Ute i den store verden snakkes det om konseptuell skodesign og at det er influert av blant annet arkitektur. Og selv om det påstås at kreativ skodesign sjelden blir produsert i store kvanta, blir vi overveldet av hvordan sko kan formes, og at det kunstneriske aspektet er sterkt. Skodesign som faktisk uttrykker noe. Elisabeth er inne på akkurat det:
Å lage en prototype av en sko koster mye penger. Alt fra 7 til 17 000 kroner.
– Med en liten serie sko sikter jeg til noe som blir veldig eksklusivt. Maks 25 par per modell forklarer hun, for da blir det sko for de som er spesielt interesserte. Men det er ikke bare å produsere sko, det ligger utrolig mye arbeid bak. Elisabeth forklarer at det heller ikke er billig.
– Det koster veldig mye å lage prototyper. Det varierer veldig i pris, og det kan koste fra 7000 til 17 000 kr for én. Du kan gjøre sånne ting billigere i Asia og India, men nå har jeg valgt å prøve meg i Europa, forteller skomakeren.
Viktig at fabrikken har gode forhold
For det viktig at de som jobber på fabrikken har det bra, og at det de lager er god kvalitet. Da snakker vi ikke om modellene som er helt ekstreme. Hun tar frem en med hæl som ligner et stolben og 10 cm platåsåle – humoren er det ingenting i veien med. Tankene går umiddelbart til en futuristisk rokokkosal i den grad det er et bilde som kan skapes på netthinnen. Men selger kunstsko? Hvem er tøffe nok å gå med det? Og kan man bruke jeans til?
En rask tur på nettet viser at ukonvensjonell skodesign kan være i vinden. Aller nærmest vår egen hverdag finner man på nettskobutikken – uten sammenligning forøvrig – merker som Poetic License og Irregular Choise.
En kan fort assosiere Elisabeths skodesign med den internasjonale skodesigneren Leo Kobi.
De faller i en munter klasse for seg og i alle fall ikke innunder A4-stemplet, selv prisen er ganske konvensjonell, og vi står uten kunnskaper om hvordan arbeiderne som laget dem har det. Men googler man «kreativ skodesign», kan designere som Kobi Levi fort bli den internasjonale assosiasjonen til Elisabeths form og uttrykk.
Et kjent navn ute i verden
Så er heller ikke Elisabeth et ukjent navn eller ansikt innen skodesign på verdensbasis, og hun har klart fått mest oppmerksomhet utenfor Norge. I 2014 hadde hun en utstilling som startet hos Fredrikstad Kunstforretning, gikk landet over, videre ut i verden og endte opp i Kuwait. Hun samarbeider også med andre designere og har allerede to kolleksjoner bak seg. Ennå er ingen sko produsert i større kvanta.
– Det blir ikke sånne her i kolleksjonen, forklarer hun, men en mildere versjon av de jeg allerede har lagd. Det skal være mulig å lage skoene uten at det skal koste over 15 000 kroner. Hun snakker om penger igjen. Og så er det jo nettopp hva det handler om. Hva vi alle får for pengene som skal reflektere bærekraft og kvalitet.
Skoene består av elementer som treskjæring, inspirert av rosemaling, bunader og kofter.
– Det er en sum som lommeboka kan tåle og så man må betale litt for kvalitetssikring av både mennesker og produkt. Elisabeth ligger på gulvet med bena oppetter veggen for å tekkes fotografen.
– Veldig mye er inspirert av norsk håndverk. Jeg er glad i treskjæring, rosemaling, bunader og kofter – men det er ikke alltid det synes i designet. Jeg velger materialer som er rundt deg til vanlig, men som du kanskje ikke tenker så mye over, forklarer hun.
Fantasifull design
Det lille skomakerrommet i kollektivet i Fredrikstad bugner av lester, former av sko, stoff og skinn prøver og en hylle som bugner av ferdig lagde sko. Men absolutt ingen sko som du vil finne i en vanlig skobutikk. Dette er sko som er formet ut fra Elisabeths fantasi, men også jordnære tilknytninger.
Hun lager sko av materialer vi ikke tenker at et skopar kunne bestå av. Ett par har hæler utskjært i tre, formet som et ekorn. Hun har brukt treskjærere for å få perfekte snitt. Et annet par har overdel som ligner et gryteunderlag fra 60-tallet. Andre design drar vi bedre kjensel på, og gjenkjenner dem som mer bruksvennlige.
– Alle skoene er lagd riktig så de kan brukes, men noen av dem er kanskje ikke i utgangspunktet tenkt som brukssko. De er nok laget mer som en skisse eller inspirasjon for andre og meg selv.
Nøye utvelgelsesprosess
Prosessen med å produsere sko på en fabrikk er lang. Og ting tar tid når Elisabeth vil kvalitetssjekke leverandører. Særlig når hun skal finne en hun selv kan gå god for, kan det hende at kunnskapene hennes er for omfattende. Det er vanlig å kunne en eller to prosessene av å lage en sko, men Elisabeth kan de alle. For hun gjør alle deler av prosessene på de skoene hun lager selv.
Hun skal ha fire ulike slike prototyper, og blir hun ikke fornøyd må hun starte hele prosessen på nytt igjen ett annet sted.
– Men dette kommer av at jeg blant annet skal ha utskjæringer i tre, og leverandører er ikke vant til slikt. De lager bare en sko med vanlig hæl, så dette er utfordrende for dem.
Med penger til produksjon
Pengestøtten fra Innovasjon Norge kom på nyåret.
– Hvor langt frem i tid kommer du til å ha et endelig produkt?
– Det vet jeg ikke. Det har tatt tid å finne en fabrikk. Først sier mange ja, og så ender det med at de sier nei når de forstår hva produktene krever. Og frem til det punktet har vi brukt ganske mye tid. Men nå skal jeg få litt hjelp til den delen av prosessen, så kanskje om et halvårs tid, sier hun og blir usikker med det samme: – Men det kan være for raskt frem i tid også. Nei, jeg vet ikke. Men jeg håper å ha noe ferdig da.
Lukten av lær henger i neseborene og synet av skosåler på netthinnen idet Plnty forlater skomakerens rom i Fredrikstad og tankene romsterer omkring det siste på motehimmelen. Konklusjonen må være at kunsten er å lage sko. Eller skokunst. Nå gjenstår det bare å se hvor lang tid det tar før Elisabeth Thorsen har sine egen designede sko, møysommelig produsert av en godkjent fabrikk og ikke henne selv – i hendene.