– I’m sorry to interrupt, but I just need to say goodbye. Den britiske agenten fra interiørdesignmerket Jasper Conran i London ser høflig, så høflig på Plnty og gir Karina Lilleeng Holmen en sånn klem så man skjønner at forretningsforholdet ikke kun består av gjensidig kynisme. De har kjent hverandre en stund. Han vil gjerne ikke forstyrre samtalen, men nå må han altså gå, for han skal rekke et fly.
Sånn er det altså blitt; stjernespekkede designernavn som Conran og Lacroix, er i en eim av kontroversielle moteskreasjoner fra de lange catwalkene på 80-tallet, blitt enda større navn innen interiørdesign på 2000-tallet.
At forretningsforbindelsen gir henne en klem, vil de som er stamgjester på den kombinerte interiør- og spiseforretningen på Bislet i Oslo forstå. For på dette stedet står opplevelsen av dimensjoner sterkt. Helt andre dimensjoner, gjerne emosjonelle, og fra andre tider, og ikke de som ligger sånn helt oppe i dagen.
Røkeri i den gamle kolonialen
Bygningen som sto ferdig sent på 1800-tallet oser av livet som ble levd der engang. I 1908 etablerte Olaf Danielsen sin kolonial her, en butikk som skulle komme til å få et godt navn og rykte i strøket og i byen som dengang lød navnet Christiania.
Her på Bislet etablerte Olaf Danielsen sin kolonial i 1908. Den ble snart viden kjent.
Dette var ikke en butikk som bare solgte hermetikk. Nei, her ble det utviklet og produsert matvarer til glede for byens beboere, med kjøtt- og egen fiskeavdeling, røkeri og maskinrom i kjelleren. Naturligvis hadde Danielsen også sørget for gode lagringsforhold av mat og varer. Og snart hadde han skapt sitt eget pølsemakeri i butikken. Røykemaskinen står fortsatt i kjelleren.
Klassisk og folkelig. Og litt fransk.
Karina Lilleeng Holmen er eier av og daglig leder i interiørbutikken Eske som ligger på hjørnet av lokalene, med vinduer ut mot Sofies gate og Dalsbergstien på Bislet.
Butikken eier hun sammen med Simon Bartley og tilsammen eier de en fjerdedel av restauranten og kafeen Kolonialen. Karina forteller om Danielsens etterhvert berømte vindusutstillinger som preget butikklokalene i utallige år før interiøbutikken Eske og restauranten Kolonialen i det hele tatt var påtenkt i det tjuende århundre.
– Her var det kolonialbutikk i 80 år. Gulvet er originalt, sier hun og nikker mot sjakkrutene gulvet, og en kan se for seg fornemme kvinners knappestøvler trippe over flisene. Den relativt lavmælte interiørstilen som nå preger lokalene, rettferdiggjør nok den lange og innholdsrike historien til matmester Danielsen, for her har ingen forsøkt å overgå seg selv i stil og tolkning av årets aller siste trender.
Her har man gått i helt motsatt retning, holdt seg til en klassisk, rolig og folkelig stil og det, til tross for at hun stadig kjøper inn puter og mindre interiørgjenstander til butikken som er fusjonert inn i restaurantlokalene, slik at vi som elsker alt det, kan bytte ut pyntegjenstander eller tekstiler opptil flere ganger i året.
I interiørbransjen går det feiende fort og bransjen vokser. Til tross for at Statistisk sentralbyrå melder at forbruket har flatet ut når det gjelder interiørartikler, brukte vi likevel 24 495 kroner i gjennomsnitt på møbler og husholdningsartikler i 2012.
De vanskelige interiørvalgene
– Nordmenn har alltid vært kjent for å være nøysomme, men vår nye rikdom har ført til at vi også liker å kjøpe nytt. Det gir oss en god følelse, sier Karina. Vi snakker om hvit-hvite hjem som stadig går igjen i interiørmagasiner og boligannonser. Mitt råd som interiørkonsulent er at man kan foreta langsiktige investeringer, slik som å kjøpe seg en nøytral sofa.
Karina har designet rommene på Ladies Floor på Grand Hotel i Oslo.
Og så kan man gjerne bruke hjelp i form av en interiørkonsulent om man kunne tenke seg et sprekere møbel som også skal vare lenge, men som kan være mer krevende å velge. Det sier hun som har designet rommene på Ladies Floor på Grand Hotel i Oslo, og som har en eierandel i interiørbutikken Rue Verte Plus i København.
Den er forøvrig blitt presentert i den tyske interiørboken «Luxury Stores – Top of the World, som en av verdens 50 beste butikker. Ikke rent lite å skilte med. Men den opplysningen måtte vi få fra andre kilder. Karina Lilleeng Holmen er ikke den som snakker om egne bragder med høy stemme.
Alt skjer på nabolagskafeen
Kolonialen er blitt nabolagets kafe. Eller – nabolagskafe – som det også heter på Bislet. Og i motsetning til Danielsen, som importerte varer fra koloniene ute i verden – derav betegnelsen kolonial – har de to eierne av Eske, sammen med de to andre eierne, Paulo Letelier og Fernando Munoz, besluttet at maten som serveres her skal være så kortreist som overhodet mulig.
Og med inspriasjon fra Chile blir man servert alt fra desayuno (frokost) til lunsj og middag. Og du kan fortære alt fra vegetarsalat bestående av kikerter, cherrytomater og geitost eller en skikkelig oksefilet på sandwich med aspargesbønner og guakamole, for ikke å snakke om ceviche – råmarinert fisk i lime- og sitronmarinade.
Her er det duket for et måltid til envher anledning. På lørdager og søndager serveres «Pancho Villa», en skikkelig cowboyfrokost oppkalt etter kjent meksikansk opprører under den meksikanske revolusjonen i 1910-30. Pancho Villa ledet opprøret sammen med Emiliano Zapata mot diktatoren Porfirio Díaz. Sterke saker.
Etter å ha bodd over 20 år i utlandet, synes interiørarkitekten at det er helt naturlig å skape et multikulturelt samfunn like i nærheten av St Hanshaugen i Oslo. Paulo og Fernando er heller ikke nykommere i norsk restaurantmiljø.
20 år i utlandet har gjort at Karina Lilleeng Holmen og hennes kompanjonger har skapt et enkelt godt, og ganske ujålete sted på Bislet.
Men det er Fernandos mor som er den største inspirasjonen til Kolonialens fargerike retter, og som gir maten det latinamerikanse preget. Og det enkle er jo som oftest det beste, også her. På stedet har de valgt seg ut én type øl, hvit vin og rødvin. Og heller ikke mer enn én type musserende og én sjampanje. Ikke særlig jålete.
Skandinavisk design er ikke alt
Karina Lilleeng Holmens internasjonale bakgrunn gjør henne ikke så fokusert på at alt skal være norsk eller skandinavisk. Kolonialen er helt naturlig inspirert av de franske hverdagskafeene, der folk kommer og går til så og si alle døgnets tider, der de bruker spisestedet til sosiale møter eller bare en stund for seg selv over kaffen. Eller så kan de komme en kveld hvor det holdes en minikonsert. Alt får plass i Kolonialen.
Skandinavisk design er bra, men det kan også bli litt ensartet i hennes øyne. Men hun synes det er stas at norske designere har fått fotfeste i kraft av krevende yrker innen industri- og produktdesign, og at mange nå er kommet inn i større interiørselskaper i Skandinavia og Europa.
Innerst inne er hun nok mer opptatt av at vi tar vare på et arvestykke av et møbel og gir oss selv anledning til å bruke det aktivt i hjemmet, istedet for å kaste vekk gamle perler.
Vi forbruker for mye som det er. Derfor er det nøye at alle tingene i hjemmet har en plass, slik at vi finner skjønnhet der vi er og lever. Med Kolonialen har hun har ønsket å skape et sted der det – som i Frankrike – skal være selvsagt for hvem som helst å komme og gå. Og det gjør de.
Både gjester og forretningsforbindelser.
(Artikkelen har tidligere vært publisert i Plntys iPadmagasin)