Da Plnty hadde gjort ferdig denne fotoserien og begynte å lete etter bakgrunnsstoff om menn og smykker i Norge, fant vi en artikkel på The More Intelligent Life, av den engelske journalisten John-Paul Flintoff, som skriver for magasiner som Esquire, Wallpaper, The Guardian og The Sunday Times. Han hadde gjort et eksperiment for å finne svar på om hvorfor ikke menn bruker smykker i like stor grad som kvinner og hva som er årsaken til det. Nysgjerrige Flitoff gikk nemlig ut på badet og prøvde sin kones smykker en kveld hun ikke var hjemme. Han beskriver det som en pirrende, nesten ekstatisk forbudt opplevelse å henge gullsmykket hennes rundt halsen for å se at de blå stenene faktisk matchet øyenfargen hans, og at gullet i kjedet ga ham en litt mer intens utstråling. Han tenkte at øvelsen på badet kunne sammenlignes med å sitte på kongens trone når kongen ikke er der. Kjedet ble hengt pent på plass. Dette er ikke mannens territorium.
Dette er ikke mannens territorium.
Menn bør tenke annerledes
Flintoff mener i artikkelen at menns forhold til smykker bør være i ferd med å endre seg. Men så lever også han i et land der visuelle inntrykk er langt fler og langt frekkere og mer utfordrende enn våre. Og et foto han fant i et magasin – av en mann, overhengt med smykker, med en fisk i armene og bar overkropp – fikk ham til å tenke at menn bør tenke annerledes.
De bør tenke at smykker er macho. Flintoff sitter på kildemateriale som viser at kjøp av mannssmykker har gått oppover de siste årene i Storbritannia, og refererer til en gylden bransje som i 2010 kunne vise til en omsetning på 168 millioner pund, omlag 1,7 milliarder norske kroner. Og det til tross for nedgangstidene i Europa. Men ifølge artikkelen vil ikke menn føle seg komfortable ved å gå inn i en butikk for å kjøpe seg et smykke. Derfor selges mye på nett. Og det finnes nettsteder som tilbyr menn råd om hva slags smykker de kan ha. Men Flintoff er ikke fornøyd. For han mener det ligger i kortene at en mann som skal bære smykker, også må ha selvtillit nok til å velge sine egne.
Øker salget. I 2010 solgte britene herresmykker for 168 millioner pund.
Så hvilke menn er det som bruker smykker? Han nevner sportsatleter med ringer i ørene og musikanter med skalleringer. Flintoff mener at smykker for menn er et begrep som må fjernes fra klokker, gullkjeder og 200 år med mansjettknapper.
Menn sykler og løper på ski
– Har du lest Kristin Spitznogle i det siste? Gullsmed Torill Isachsen både designer og redesigner smykker i sitt lille kombinerte gullsmedverksted og butikk på Vestkanttorget i Oslo. Det er ennå ikke hennes erfaring at mannen er i ferd med å stikke ut en lørdag for å kjøpe seg et lekkert smykkeskrin.
– Menn føler seg tydeligvis litt «avmaskulinisert» i vår samtid, og engster seg for å få ammetåke, tror hun og henviser løst og humoristisk til sexologen som skriver i Dagbladet.
– Det aldri har vært så fulle påmeldingslister til Birkebeineren, spøker hun.
Norske menn bruker klart mer penger på sportsutstyr enn på håndlagde smykker. Et smykke kan være en investering for livet, og naturligvis får hun spesialbestillinger. Og når enkelte menn ønsker å kjøpe noe til seg selv, velger de gjerne noe i skinn eller sølv.
Norske menn bruker klart mer penger på sportsutstyr.
Eller lær og stål. Men selv om stål kanskje er det mest maskuline materiale å finne på en mann, er det ikke mange som designer smykker i det materialet, det blir for industrielt, tror Isachsen. Men det hun imidlertid tror på, er smykker som bærer identitet.
– Inngraveringer var populært for endel år tilbake, og det er på vei inn igjen, sier hun.
Menn med smykker er femi
«Menn med smykker? Fysj. Det må i så fall være en rimelig barsk kar. Ellers blir det femi. Og bare veldig feil.» Ingressen er hentet fra en artikkel i ukeavisen Ledelse, nå Dagens Perspektiv, skrevet for tolv år siden. Slik lyder ofte kvinnenes dom over besmykkede mannfolk, skal vi tro artikkelforfatteren, og enten kalles menn «femi» eller så er det «porno» å bære smykker. Og det refereres til at tiden for gullenker var forbi allerede på 2000-tallet. Formålet med artikkelen den gangen den ble skrevet, var å fortelle om Anne Line Bakkevig, gullsmed og dengang daglig leder for den mangeårige designbutikken Expo Arte Smykkegalleri i Oslo. Så tidlig som høsten 2001 arrangerte hun utstillingen «Fra mann til mann», der fem designere deltok med smykker designet for menn.
– Mange tror smykker er forbeholdt den feminine verden. En verden de fleste heteroseksuelle menn er livredde for å identifiseres med. Derfor holder de seg til den trygge uniformen – dressen – og viser sin makt, status og vellykkethet – i form av dyre biler, riktig mobiltelefon og trendy designmøbler, sier hun i 2002 til ukeavisen Ledelse. Mye har ikke endret seg siden dengang. Og Flintoff funderer på at uansett om menn har båret smykker tilbake i historien, eller om Brad Pitt så kul ut med det på film, er det vanskelig å adoptere slike vaner i det virkelige liv. Likseå vanskelig som det er å være trendsetter og ikke synes det er stas å bære gullkjeder, pudrede parykker på 1800-tallet eller Bowlerhatter – for hans del. Han konkluderer med at man straks vil føle seg utenfor om man ikke følger trenden.
Macho med ring
Hvem er mer macho enn Keith Richards i Rolling Stones? Da boken hans kom ut i 2010, prydet hodeskalleringen forsiden. Boken ble liggende i millioner av hjem. John-Paul Flintoff gir seg ikke i sin søken etter menn som bruker smykker. Han proklamerer at hiphop-kulturen har brakt herresmykker på banen. Men også journalistens søken på Twitter etter vanlige menn som bruker smykker – og eventuelt få greie på hvordan de smykker seg – faller fullstendig i ja – fisk. Han får nesten ingen svar. Det er altså forbeholdt mannlige eksentrikere å bære smykker?
John-Paul Flintoffs søken etter vanlige menn som bruker smykker på Twitter får ingen svar.
– Dødningeskaller har vært veldig i tiden med stiler som spikes, goth og rock, bekrefter innehaver av Sugar Shop, Elisabeth L. Due. I butikken har de ofte besøk av stylister som skal bruke smykker i foto-opptak. De liker hodeskaller. Men Due forklarer at det har vært typiske mannsvalg med børstede overflater og for eksempel smykker i oksydert sølv, som får sølvet til å se mørkere ut. Svart Rhodium er også aktuelt for menn, metallet blir enda mørkere enn oksydert sølv og har en litt «fetere» glans. som har vært aktuelt en stund, men også naturlige teksturer som bark og fjær har vært i vinden. Hun kan ellers fortelle at dyreverden alltid er representert når det gjelder smykker til menn, slik som kattedyr og slanger.
Signetringen er tilbake
I likhet med Torill Isachsen bekrefter Elisabeht L. Due at trenden med identitetssmykker som signetringer er på vei tilbake. Det er altså Hugh Hefner-stilen fra 70-tallet som spøker. Men på en annen måte? En liten sjekk på noen få internettbutikker gir ikke inntrykk av endring i stilen. Men den bekrefter av trenden er her på nytt.
– Man kan enten finne frem et gammelt våpenskjold om man har et, eller få designet sitt eget monogram på en signetring, sier Due og synes at det å ta med seg eldre tradisjoner inn i nytt smykkedesign, er spennende.
Finn frem et gammelt våpenskjold eller få designet et eget monogram.
Kulturelt sett har smykker hatt en symbolverdi som handlet om religiøsitet, rangordninger, sivil status og så videre. Etter å sa saumfart Londons high end-butikker for et smykke han kan bruke – til daglig, på kontoret – og tenkt at en medalje på jakken kunne vært noe, men at merket burde reflektere noe han hadde fortjent – og ikke funnet noe som passer, er signetringen siste argument før han kaster inn håndkleet. Men han har ikke et monogram og synes det virker forfengelig å lage et. Historisk fortalte smykker verden om mannens posisjon. I vår tid har smykkebruk i større grad vært knyttet til estetikk. Og menn vil heller gjerne vise sin posisjon ved å henge smykker på damen. Og selv ikke de største rockestjernene ser ut til å få endret på det.