Han var 20 år gammel, studerte for å bli grafisk designer, og under et besøk på Design Museum i London så han Pantons design for første gang.
Design som falt på plass
Allerede i det øyeblikket, kjente Antony at det prikket i det han ganske sikkert mener er et skandinavisk gen. For det var noe som falt på plass ved synet av Pantons enkle og luftige, danske møbeldesign. Selv tror Antony at hans eget utseende, det lyse håret og de blå øyne, er med og gjør at han opplever alt som er skandinavisk, så nært. For istedenfor å ha en hang til klassisk britisk Chesterfield, visste han umiddelbart at det var de lette, enkle danske formene og materialene han var tiltrukket av.
Kongelig beliggenhet
Det er ikke riktig klokt at en Londoner bor i et så sentralt område av byen. Men det er riktig kongelig. Så var det heller ikke meningen at han skulle bo og leve der. Som så mange andre som har gjort det samme, flyttet foreldrene hans ut av byen, til Øst-London på grensen til Essex, i håp om å gi barna landligere tilknytning og frisk luft i lungene. Der er Antony født, og han bodde der lenge, helt til han ble godt voksen.
De samlet alt de hadde, solgte og kjøpte leiligheten ved Waterloo Station.
Kjærligheten og møtet med Emma ville det annerledes. Emma kom fra Nord-Wales, men hadde bodd sentralt i London i over åtte år da de møttes og Antony var 26 år. De flyttet sammen og kjøpte leilighet, flyttet et par ganger til, giftet seg, dro til Spania for å studere spansk. Kom tilbake, og fikk sitt første barn.
Solgte alt og kjøpte
Da de fikk snusen i at det skulle lages leiligheter i en gammel skolebygning like ved Waterloo tubestasjon, samlet de alt de hadde, solgte og kjøpte. En stund leide de den ut som location til film- og fotoproduksjoner, men da deres andre barn ble født, hadde de endelig bestemt seg. Dette var stedet de skulle bo.
Et forfallent bygg på 90-tallet
Skolen het engang Archbishop Temple school og ligger på Westminster Bridge Road. Den ble bygget på midten av 1800-tallet og ble gjort om til et forretningsbygg sent på 80-tallet. Men stedet forfalt og eierne besluttet å selge de ubrukte delene av bygget som leiligheter tidlig på 2000-tallet. Det var nettopp i dette øyeblikket Antony oppdaget stedet. I det gamle skolebygget holder det hovedsaklig firmaer til – og området der han og familien bor, regnes for å være et forretningsområde.
En som legger merke til mange lekre og fancy leiligheter på film, kan fort kjenne et misunnelsens stikk. Om bare boligpolitikken på den nordlige halvkule hadde hatt litt mer fokus på å utnytte og restaurere eldre bygg, istedet for å rive og bygge nytt, så kunne det vært et større og mer spennende mangfold i byene. Større deler av historien ville bevares og man kunne slippe å se mange sterile arkitektoniske uttrykk.
Antony er en tro loftsboer på Archbishop Temple School.
Å bo på loftet over en gammel skolebygning kunne jammen vært noe. Og Antony er en tro loftsbeboer på Archbishop Temple school. Store deler av interiøret er fortsatt slik det engang var. Og han er likeså tro mot sitt danske og skandinaviske hjerte. I stuen har han plassert en gammel bukk som er produsert av Virklund, en dansk fabrikk som startet sin produksjon av sportsartikler i 1956.
Et blandet bymiljø skaper dynamikk
Det er lett å slippe et misunnelsens sukk. For det å ha et blandet bo- og næringsmiljø har vært ett av målene til byutviklerne i London siden slutten av 90-tallet. Fra toppen av den gamle skolen – som har beholdt det gamle trappeløpet opp til leiligheten, foruten adkomst fra en moderne heis – ser man til berømte steder som Imperial War Museum, Waterloo, The London Eye og man kan til og med høre slagene fra Big Ben hvis vindretningen er riktig.
Vil bli møbelhandler på heltid
Om et ukjent antall år, men om ikke alt for lenge, runder Antony 50. Da har han planlagt å bli møbelhandler i originale skandinaviske designmøbler fra 60 og 70-tallet, og drive Søren&Faber på heltid – en virksomhet som forøvrig er oppkalt etter barna.
– Vi er ikke helt sikre på hvor Fabers navn kommer fra, men vi likte det godt. Vi hadde navn som Astrid og Malin i reserve. De var Emmas valg. Da Søren kom, var det jeg som bestemte – jeg hadde både Morten og Dexter som alternativer. Så du skjønner at vi er sterkt påvirket av skandinavisk kultur. Vi er virkelig glad vi ga barna våre de navnene, for hva hadde vel virksomheten vært uten navnet Søren&Faber? spør han.
Som å kjøpe sin første bil!
Så hva er det som har fått en ekte London-gutt til å interessere seg så dypt for skandinaviske møbler i så stor grad at han vil gjøre det til et levebrød?
– Å kjøpe sitt første designmøbel er som å kjøpe sin første bil, smiler Antony med oppildnet blikk. Blikket til nettopp en som vil kjøpe sin første bil. Følelsen av å ha spart og endelig kunne få det med seg hjem er ubeskrivelig. Selv er han uten bil og bruker Oyster Card og sykkel som fremkomstmiddel i verdensbyen, mens han kjøper skandinaviske designmøbler fra hele Nord-Europa. Ifølge møbelhandleren er skandinavisk møbeldesign stort der ute. Både i Europa og i USA. Han kjøper også fra auksjoner i Danmark, Norge og Sverige.
Solgte designmøbler på Ebay
Det hele startet med at han og Emma skulle selge et par designmøbler de rett og slett ikke trengte lenger. De tok fine bilder og la møblene ut på netthandelen Ebay. Straks skjønte de at etterspørselen etter originale, skandinaviske designmøbler var stor.
– På det tidspunktet fikk vi mer for møblene enn vi hadde betalt for dem, sier han. Det ga mersmak.
Nettopp nå er en bil og henter kontorstoler i Sverige. Han kaller det industrielle stoler, flotte stoler som er designet, men de er ikke originale møbler fra 60- og 70-tallet. Han har kjøpt omlag 30 stykker, og et tysk arkitektfirma er på tråden og vil kjøpe. Han liker best å handle med de gamle møblene.
Søren&Faber er et navn i bransjen
Antony har allerede bygget seg et navn i bransjen for brukte, skandinaviske designmøbler. Han har utstillingslokaler, en webside, og er aktiv på Facebook og i andre sosiale medier, som Instagram og Pinterest. Det er sosiale steder for de som er interessert i det samme som ham.
Pantons nyskapning
Det var den geniale «S stolen» – eller Stacking Chair – som gjorde Verner Panton virkelig kjent, og antakelig Antony Barrington til møbelhandler. Pantons nyskapende møbelform i plast vekket oppmerksomhet på en slik måte at han gjorde det til ett av sine viktigste materialer. Den geniale møbeldesignen fra 1960 var revolusjonerende for sin tid. Den var helstøpt og kunne stables. Slik kunne husholdningen ha flere av dem uten at de opptok mer plass i huset. De klare fargene var heller ikke noe man hadde sett for mye av i interiør, og nettopp dette ga folk ny inspirasjon og glede. Med «S-stolen» var dansk interiør på vei over i en ny, moderne fase.
Venter på det rette øyeblikket
Antony Barrington har kilder hvor han finner original 60-talls møbelhistorie. Han gaper ikke over noe. Mange møbler ligger langt over den økonomiske smerteterskelen til at det er interessant å kjøpe. Så det kreves tålmodighet – og snarhet.
Når det riktige møblet dukker opp, må han handle raskt for å få det til riktig pris. Og tålmodighet er et nøkkelord han bruker for å nå sine mål i livet. For mens han venter på det rette øyeblikket til å bli møbelhandler på heltid, haster Kongen av danske møbelskatter avgårde, med et Oyster Card i lommen, til tubestasjonen ved Lambert North, med Macen i vesken, på vei til kunder som trenger hjelp av en grafisk designer.