Etter en kort fergetur fra Drøbak og over sundet til Oscarsborg festning, bastionen som sørget for å senke det tyske krigsskipet «Blücher» under annen verdenskrig – og noen minutters gange – står vi i borggården til den tidligere militærforlegningen i Oslofjorden.
Her er det folksomt. En liten forsamling mennesker har omringet en spinkel mann i sort dress, et kor og synger, de er visst fra Stovner.
Mannen tar seg til hjertet mens sangen går til hans ære. Det er Pushwagner som hylles på et høyst personlig vis. Ellers vimser han rundt og bruker tid på å flørte med de aller minste, helst de i barnevogn. Begeistrede tilskuere gir seg ende over og forsøker å fange ham i et bilde. Denne dagen er det ingen som tenker over Pushwagners lange kamp for å bli en anerkjent samtidskunstner i eget land.
Gjennombrudd i Europa
I 2007 ble hans dystre fortelling «Soft City» oppdaget, plukket ut og vist i 2008, under biennalen i Berlin. Et internasjonalt gjennombrudd var sikret. Før det var kunstneren nær ved å gå til grunne, han hadde også gitt bort rettighetene til sine egne verk i et febrilsk forsøk på materiell overlevelse. I 2013 er alt dette et tilbakelagt stadium, og etter flere utstillinger både hjemme og ute, bokutgivelser og utmerkelser, er samtidskunstneren nå er klar med utstilling på Galleri Oscarsborg i Drøbak. Den vil vare til 15. september.
– Pushwagner har alltid vært trofast mot sitt arbeid, sier kunstnerens biograf, Petter Mejlænder. Han har bakgrunn som kulturjournalist og har blant annet gitt ut en bok om samtaler med Axel Jensen, «Livet sett fra Nimbus», i 2002. Det er nettopp samarbeidet med Jensen som er grunnlaget for mye av Pushwagner, alias Terje Brofos, sitt kunstnervirke. Og ikke minst dystopien «Soft City» som viser et avhumanisert liv i en moderne metropol. Tematikken fortsetter i serigrafien «En dag i familien Manns liv» fra 1980.
Relevant til vår oppfattelse av virkelighet
Petter Mejlænder har tatt sort-hvitt bildet som er utstilt på Oscarsborg og er straks er klar med en utstilling om kunstneren. Han mener det aller viktigste med Pushwagners virke, er at han er en interessant kunstner som lager ting med relevans til hvordan vår opplevelse av virkeligheten er.
– Han konstruerer motiver hinsides det man finner i verdenskunsten, sier han og understreker kunstnerens evne til å holde på med sine verk i det uendelige, og ned på et detaljnivå som til slutt bare oppfattes som nyanser av tilskueren.
– Det tok fire år før jeg forsto hva ordet «skravere» egentlig innebærer, sier han og forklarer hvordan en skygge i Pushwagners bilder kan bestå av så tynne streker at man ikke oppfatter strekene i seg selv.
Flere identiteter
Pushwagner som figur og person er ofte også et yndet diskusjonstema når man omtaler kunsten hans. Enkelte har ifølge Mejlænder problemer med å skille Puswagners alias og popstjerneimage med kunstneren Terje Brofos, som med utholdenhet og trofast stamina ikke har gitt opp sitt virke, selv når det så som mørkest ut.
– Tror du det ligger en forventning hos publikum at han skal levere noe helt nytt og annerledes?
– Forventning er noe som ligger i vår tid. Pushwagner har alltid vært vært trofast mot sitt arbeid. Han har tatt Axel Jensens impulser, bearbeidet dem og satt sin signatur på det. Så har han utviklet det videre. Han har vært så dristig at han har klart å skildre seg selv. Han viser et mot når han bekrefter sin selvdestruktive kraft, sier biografen.
– Hvorfor kan han ikke bare være Terje Brofos?
– Han lever i mange verdener. Pushwagner driver et slags maskeradespill; den store kunstneren som har kontroll og samtidig er underverdenens Jesus. Terje er et slags tilfluktsrom som er godt å ha når det blir for mye oppstuss på scenen.
Mejlænder mener at aliaset snakker til oss alle og er en oppfordring til hver og en om å realisere flere enn en evne. Budskapet er blant annet at du må være villig til å ta sjansen på å gå til grunne om du vil realisere det ekte i deg.
Fleur er i byen
En omsvermet blomst denne vakre dagen er Fleur. Den 84 år gamle kvinnen har holdningen til en danser, noe hun også har vært. Hun har jobbet som scenograf ved blant annet New York City Ballet, og som grafisk designer og kunstner i samme by. Hennes tilstedeværelse bringer frem viktige detaljer i forståelsen av Terje Brofos’ bakgrunn. Fleur Asmussen Brofos er kusine, datter av Terjes onkel. Hun har vært bosatt i New York, London og København. Som barn gikk hun på pikeskole på Hamar.
Under den pikante stråhatten snakker den eldre damen vekselvis dansk, norsk og engelsk. Språkene flyter helt naturlig over i hverandre. Hun beskriver en familie hvor alle til sin tid har vært svært innovative. Dessuten var de muntre, elsket dans og likte å «klovne og holde moro».
– Jeg har ønsket å være her, sier hun alvorlig, og synes fetterens historie både er forferdelig og på samme tid et mirakel.
– Bak de sorte brillene har han blå barneøyne, og han er et nydelig, snilt menneske!
På sine eldre dager er Fleur blitt svært opptatt av å se de hun er i slekt med, og samle historiene fra forskjellige familiemedlemmer.
– Terje forteller at min far var hans snille onkel som alltid som sendte oppmerksomheter, sier hun.
Brofoser gir ikke opp
Fleur avslører at hun har levd et sofistikert liv, med en far som bygget en karriere i USA og England, og som ble direktør for ITT – telefonselskapet i England. Selv var hun en god bekjent av Andy Warhol da han kom inn i reklamebransjen i New York. Men mest av alt ønsker hun å formidle det Brofos-familien står for, og det gjør hun ved å fortelle sin fars ligning om bonden som kjernet smør. Opp av stavkjernen kom en frosk som hadde kjempet seg til overflaten i det tykke smøret.
– Dette beskriver Brofosene. We never give up, sier hun.
Utstillingen på Galleri Oscarsborg er i regi av Avistegnernes hus i Drøbak, og baserer seg på Pushwagners tegninger og motiver som er skapt på 60- og 70-tallet. Motiver og serigrafitrykk har alle vært gjennom bearbeidelse av kunstneren, og moderne teknologi har vært tatt i bruk for å presse fargene til det ytterste.
– Det er godt å se ny inspirasjon i bildene, at uttrykket har gått fra det mørke, inspirert av krig, til farger – en ny tid, sier Fleur.